Debatten om konvensjonene rir dansk politikk. Statsminister Mette Frederiksen mener at «samfunnet vil kollapse hvis vi avvikler konvensjoner», intet mindre. Hvordan kan hun mene dette?
Frederiksen peker på den globale verdenssituasjonen.
Verdenssamfunnet er i kaos, og det er fare for kollaps dersom konvensjoner blir avsluttet, ifølge statsministeren.
Regjeringen, sier Frederiksen, vil gjerne deportere flere utlendinger, men kun innenfor rammene til konvensjonene. Dette sa Frederiksen i forrige uke under spørretimen i Folketinget, der hun talte for å deportere flere utlendinger. Men domstolene sa nei, med henvisning til de kriminelles menneskerettigheter og tilknytning til Danmark. Hun nekter imidlertid å avslutte konvensjonene fordi det er et oppbrudd i deler av verden, og verdenssamfunnet risikerer å bli brutt ned.
– Jeg vil også gjerne stenge ned Kærshovedgård (utreisesenteret, red.) og deportere så godt som alle kriminelle utlendinger. Det må være innenfor internasjonale regler. Med den verden vi lever i i dag, risikerer verdenssamfunnet å erodere hvis vi avslutter konvensjoner. Det er det vi ser.
Pelle Dragsted fra kommunistene i Enhedspartiet mener at å si opp konvensjoner er opptakten til etnisk rensing.
Da fornuften dukket opp
Forfatteren Kasper Støvring går i rette med dem begge. Han mener tankesettet er forfeilet, og sier at «radikale innstrammingstiltak tjener (derimot) et konservativt formål: å bevare et trygt og selvsikkert Danmark».
I 1980 hadde 1 prosent av den danske befolkningen ikke-vestlig bakgrunn. I dag er andelen over 10 prosent. Det er jo dette som er en radikal utvikling for en nasjonalstat.
Det er den største demografiske endringen i dansk historie, gjennomført uten noen gang å bli forelagt det danske folket for en demokratisk avgjørelse. Innen slutten av dette århundret vil danskene være en minoritet i sitt eget land.
Hvis ingenting radikalt blir gjort.
Som i Norge har Danmark opplevd nøyaktig de samme problemene: Parallellsamfunn, terror, skyhøye kriminalitetsrater og økonomiske kostnader, mangel på støtte til demokrati og dype kulturelle konflikter. Vi har prøvd tiltak år ut og år inn, men det har ikke hjulpet, tvert om, situasjonen eskalerer i negativ retning. Det er bare å peke på ungdomskriminaliteten blant dem med ikke-vestlig bakgrunn.
Og merk dette: Ingen land i Vest-Europa har klart å assimilere store grupper ikke-vestlige, motsatt av hva som skjedde ved andre store innvandringsbølger historisk. Da var det europeere som flyttet på seg, som ungarere, og de ble danske/norske.
Med andre ord styrker den observerte situasjonen en ny, dyptgripende politikk for å ivareta nasjonalstaten slik at de neste generasjonene kan leve som nordmenn eller dansker. At de venstreorienterte helt inn i Høyre vil avvise dette, ligger i kortene.
Glemt norsk fornuft
Et folk har en demokratisk rett til å definere hvem som skal få komme og bli en del av nasjonen. Dette prinsippet, som Steinar Lem i sin tid påpekte, det vil si at han pekte på det absurde i at for mange såkalt innvandringsvennlige er tibetansk kultur verneverdig, men samme holdning gjelder ikke til norsk kultur.
Jeg er begeistret for stridbare vestlendinger. (Kurt Oddekalv kunne aldri ha kommet fra Kristiansand eller Røros.) Jeg er begeistret for den lyse vennligheten jeg har møtt på Sri Lanka, og for det mer intense, dynamiske og dramatiske som du møter i India. Den afrikanske livsgleden, ofte kombinert med humoristisk verdighet – er et mirakel når du kan treffer den midt i den frykteligste fattigdommen. Buskmennene i Kalahari representerer en sjelden, spirituell kultur: Suges de opp i storsamfunnet er det et tap for menneskeheten. Det samme med en rekke minoritetsfolk verden over. De fleste nordmenn forstår at når folk fra andre kulturer bosetter seg her, har de behov for å ta vare på noe av sin kulturelle ballast. Internett, parabol-tv og billige flybilletter betyr lett at konflikten mellom kulturen i det landet de skal leve i og opprinnelseslandet kan bli uoverstigelig. Men noe av det gamle må de få lov til å bevare. Det skjønner nordmenn.
Ikke alle nordmenn forstår at norsk kultur er like bevaringsverdig – der den på sitt beste representerer kjønnslikestilling, mer sosial egalitet enn i kanskje alle andre land, og en viss trang – ofte overdrevet – til å gjøre opprør – mot kongen i København, futen og autoritetene.
Heller ikke alle forstår at når du blir tatt imot som statsborger i et nytt land, er det gjestene som har en særlig plikt til å forsøke å tilpasse seg vertskapets tradisjoner og væremåte, i langt mindre grad omvendt.
Dette sa altså venstreorienterte Lem da han lå for døden og kunne bruke fornuften fritt.
Konkrete tiltak
Sannheten er: I generasjoner har Norge vært nordmennenes hjemland, ikke ved en tilfeldighet. Dette er et resultat av en særegen kultur, historie, væremåte og hvordan vi har organisert samfunnet vårt. Denne lange nitidige prosessen vil «de gode» feie under teppet til fordel for internasjonale og abstrakte menneskerettigheter. Skal virkelig abstrakte internasjonale rettigheter til enkeltindivid få overkjøre en nasjons mulighet til å beskytte seg mot kriminelle utlendinger hindre en innvandring som verken er ønskelig eller bærekraftig?
Når internasjonale konvensjoner og domstoler hindrer demokratisk selvbestemmelse og truer samfunnets eksistens, må de endres eller oppheves. Det er elementær suverenitet.
- En grundig gjennomgang av de siste 20 årenes tildelinger kan avdekke tusenvis av tilfeller der statsborgerskap lovlig kan tilbakekalles. Personer som har fått statsborgerskap ved å lyve om sin kriminelle fortid eller ved å oppgi falsk informasjon, har aldri hatt legitim eller legal krav på statsborgerskap.
- Økonomiske goder kan gis til dem som vil reise tilbake, men disse godene må monne, og de må følges av at det blir mindre lukrativt å leve på trygd.
- Forbud mot pengeoverføringer som innvandrere og gjestearbeidere sender tilbake til familiene sine i opprinnelseslandet fjerner et betydelig økonomisk insentiv til å bli værende.
- Det må bli vanskeligere og dyrere å leve etter koranens regler. Derfor skal halalprodukter ilegges høye avgifter og vi må få et tydelig forbud mot finansiering fra Midtøsten av religiøse institusjoner her.
- Selvsagt skal land som nekter å ta imot borgere vi har avvist, bli møtt med sanksjoner, som kutt/stans i bistand og innreiseforbud, altså at vi tar ikke imot marokkanere som vil på besøk her dersom Marokko nekter å ta imot avviste borgere hos oss.
- Avskaff konseptet med å gi permanent oppholdstillatelse for ikke-vestlige innvandrere. Tidsbegrensede tillatelser kan gis som må fornyes basert på faktisk integrering som fører til reell assimilering. Dette vil også stimulere til frivillig retur.
Listen kunne vært langt lengre, men ett sted må man begynne og dette kan være et utgangspunkt. Det er bare viljen som mangler, realitetene ligger der åpne i dagen og så ses i avisenes overskrifter daglig. Stopper vi ikke nå den førte politikken, ender vi opp med reelt nasjonalt kaos, ikke det kaoset Frederiksen advarer mot.
Realistiske advarsler om borgerkrig
Det har ikke manglet på advarsler de siste årene fra topphold om at Europa har lagt ut på ferden mot borgerkrig, som David Betz, professor i krig i den moderne verden ved King’s College London. Han advarte tidligere i år om at mange europeiske land nå viser tegn på å være i en tilstand før borgerkrig. Han argumenterer for at det er en statistisk signifikant sjanse for at en krig bryter ut i en vestlig stat i løpet av de neste fem årene. Alle de kjente utløserfaktorene er til stede, sier han.
Betz legger vekt på demografiske endringer som en primær driver for ustabilitet. Han peker spesielt på «fortsatt, stort sett ulovlig, innvandring av muslimer» og deres høyere fruktbarhetsrater, som han sier fører til «balkanisering» av europeiske samfunn. Betz påpeker at disse endringene skaper parallelle samfunn, som potensielt kan føre til voldelig konflikt. Han mistenker eksempelvis at Storbritannia kanskje ikke blir et land der hvite briter blir en minoritet, men at det når et uunngåelig punkt der det vil oppstå motstand fra briter som føler seg fortrengt av innvandrere.
Betz mener, som mange gjør nå, at det politiske lederskapet i Vesten har feilet, og at den muligheten som i praksis gjenstår nå, er å planlegge for hvordan borgerkrigene må møtes strategisk. Å unngå dem fullstendig tror han er umulig.
Som en mer generell oppfordring mener Betz det klokeste er å flytte ut av storbyene før det oppstår totalt kaos og politiet mister kontroll. Han forutser at Frankrike og England trolig er de første landene der borgerkrig oppstår, men mener Europa er så sammenvevd at smitteeffekten vil være tydelig.
Nettopp, vi kan komme til å oppleve en dominoeffekt: hvis det smeller kraftig i områder i England eller eksempelvis Frankrike, kan det tenne gnister videre i andre vesteuropeiske land. Vi skal sannelig få se Frederiksen-kaos.