Siden begynnelsen av august har innvandrerungdom herjet i deler av Sverige. De brenner biler, kaster steiner, brannbomber , og hindrer brannfolk og politi å gjøre jobben sin. Folk er redde. De holder seg innendørs etter mørkets frembrudd. Nå først finner norsk media veien til Sverige. I går var NRK Dagsrevyen på besøk, der de møttes av følgende skrift på veggen ”Den som dreper politi, kommer til Paradis.”

”Vi har glemt å lytte til vår egen historie, og vi er på vei til å miste sansen for betydningen av å oppfatte oss selv som et folk med særlige verdier. Vi bør derfor diskutere verdikamp på en langt mer fundamental måte enn vi gjør i øyeblikket,” hevder Michael Böss i en kronikk i Berlingske.

Religionshistoriker og skribent Hanne Nabintu Herland tør der andre tier. Ikke bare tør hun, hun tar likegodt et ramsalt oppgjør med deler av medienes og andres holdninger: forhåndsdømming, maktmisbruk, bevisst feilinformasjon, frykten for å komme på kant med det politisk korrekte, likegyldigheten. Hun setter spikeren i kista ved å påpeke at et frihetsinnskrenkende konsensustyranni kan bli faktum – der få sier imot av frykt for å bli mobbet og isolert. Alt dette og mer til smeller Nabintu Herland til med i dagens Dagbladet, alt som et forsvar for Hege Storhaug og HRS etter Amal Adens anklager mot oss i sommer.

HRS har i årevis fokusert på problematikken med kjønnslemlestelse av norske jenter. Det politiske svaret har i hovedsak handlet om antall. Informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, tar i sin siste bok, ”Rundlurt”, opp nettopp denne antallsfokusering, og hvordan politikere, forskere og media tilsynelatende virker fornøyd med at andelen lemlestinger er ”færre enn antatt”. Et slikt fokus kan vanskelig tolkes som noe annet enn en hentydning på at de som mener noe annet, overdriver. Vårt svar er: bevis det. Utfordringen er nemlig at det er like vanskelig å bevise at mange lemlestes, som at få lemlestes. Forskerne Inger-Lise Lien og Mona-Iren Hauge fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, forklarer hvorfor i et innlegg i gårsdagens Aftenposten.

”Vi kommer ikke til å publisere annonser fra Sverigedemokratene.” Slik lyder det krystallklare budskapet fra svenske Aftonbladet. Med henvising til det fremmedfiendtlige FrPs vekst og Dansk Folkepartis intolerante grunnstamme, skal Aftonbladet forhindre at Sverigedemokratene gjennom annonser kan ”vekke folks følelser” for å komme inn i riksdagen.

Feilen fra SSB førte til flere rokkeringer i mandatfordelingen fra mandagens stortingsvalg. Hendelsen rammet flere personer, ikke minst trist for dem som trodde de faktisk var inne på Stortinget, for så å få kontrabeskjed. Men det kanskje mest oppsiktsvekkende med den ulykksalige feilen; den ble oppdaget av en hobbymatematiker Torarin Hals Bakke (20).

FN driver 221 skoler i Gaza, og hadde foreslått 2.verdenskrigs jødeutryddelse som obligatorisk pensum. Men etter massive protester, ikke minst fra Hamas, har FN droppet ideen. – Politiske hensyn og frykt, sier forsker, noe som slett ikke avvises fra FN-systemet.

Det er nok stortingsrepresentanter med innvandrerbakgrunn på Stortinget. Etter hvert kan de bli overrepresentert om vi ikke passer oss, sier valgforsker Frank Aarebrot – neppe uimotsagt.

Den amerikanske forfatteren Bruce Bawer, bosatt i Oslo, gjør stor suksess på sin foredragsturne i Canada. Til HRS forteller Bawer at han ble møtt med stående applaus i Ottawa på mandag, og suksessen har fortsatt i Toronto og Montreal, mens i kveld skal han holde tale om Europas utfordringer knyttet til islam i Ouebec. Bawer er aktuell med boken "Surrender. Appeasing Islam. Sacrificing Freedom.”

Byrådskandidat Mohamed Suleban for Socialdemokratiet i Århus sin karriere ble kort. Etter et døgn går Suleban fordi han opprettholder sin kritikk av Århus' borgermester, som for to år siden ”tillot seg” å ha et møte med Ayaan Hirsi Ali. Ifølge Suleban misbruker Hirsi Ali ytringsfriheten for å fremme islamofobi. Dermed erfarer vi nok en gang at islam skaper problemer heller enn integrering.

Dagen etter valget i Norge er det en interessant konferanse i Danmark, hvor innvandring og velferdsstaten står på agendaen. Vel så interessant er det at den norske offentligheten ikke hører noe fra denne konferansen, spesielt siden lederen av norske KIM, Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, er en av deltakerne. Hva vil så KIM formidle til norske myndigheter?

Kan hijab erstatte kjønnslemlestelse som et uttrykk for jomfruelighet og dyd? Den som leser Aud Talle og Institutt for samfunnsforskning sine argumenter for at kjønnslemlestelse er på retur i Norge, kan vanskelig tro annet. Det politiske og karrieremessige spillet rundt kjønnslemlestelse pågår nå i Aftenpostens spalter.

Så var valget avgjort. Fire nye år med Ap, Sp og SV, som har flertall på Stortinget med 86 mandater, mot den borgelige blokken på 83 mandater. Forventet var fremgangen både for Ap og Høyre, og om ikke noen stor fremgang, så i alle fall befestningen av FrPs posisjon. Det eneste oppsiktsvekkende ved valget, om ikke overraskende, var Venstres fall og Lars Sponheims avgang som partileder. Samtidig kan valget vise en ny trend: småpartiene er på vei ut av norsk politikk. Men det interessante: Hva skjer nå?

Så var valget over, og nå skal regjeringskabalen legges. Vårt store spørsmål er om SV fortsetter i regjeringen. Da kan det bli fire tunge år og ytterligere skadeskyting av menneskerettigheter til nye kvinner og barn i Norge. HRS vil følge nøye med regjeringens prioritering av saker, og stå på for at våre hjertesaker bringes inn på den politiske beslutningsarena.

Stadig oftere ser vi at løgn, eller beskyldninger om løgn, blir brukt som virkemiddel for å oppnå eller frata noen makt. Nå blir også Aps stortingskandidat Hadia Tajik utsatt for en slik metode. I en løpeseddel-kampanje på urdu advares det mot å stemme slik at Tajik kan komme på Stortinget. Hun beskrives som den største trusselen mot islam og muslimer.

Dagbladets Marte Michelet kom nylig med nok et kraftig utfall mot Hege Storhaug spesielt og HRS generelt. Michelets kommentar er så uetterrettelig, og med politisk slagsside, at det er en vanskelig avveining om man skal forholde seg taus eller ikke.

”Valgkampen har vært kjedelig. Journalistene beviser nok engang at de mangler den mest banale innsikt og analytiske evne, eller de forstår og velger å tie. Det er bortenfor enhver kritikk at en så stor sosioøkonomisk omveltning som innvandringen er, ikke får et regnskap. Jeg skulle sett den administrerende direktøren i Statoil som hadde beholdt jobben etter å ha nektet aksjonærene innsikt i en bestemt utgiftsside.” Dette skriver Ola Mikalsen til rights.no. Han jobber i helsevesenet, og mener at hans erfaring tilsier at velferdsstaten er død innen 20 år.

Delstaten Flanderns i Belgia har vedtatt å forby alle religiøse symboler på alle offentlige skoler. Vedtaket ble fattet etter at muslimske jenter uten muslimsk bekledning, ble mobbet.

Mens danskene er inne i et politisk slagsmål hva gjelder spørsmålet om å forby heldekkende muslimske plagg i offentligheten, er det dørgende stille om slike spørsmål i land som for eksempel Sverige og Norge. I Frankrike heller derimot det politiske flertallet i retning av forbud.

De såkalte Muhammed-tegningene skal visstnok ikke gi Danmark fred, hvilket er hele taktikken. Har noen gjort noe som noen muslimer mener er mot islam, skal man bøte med, om ikke evige pinsler, så i alle fall evige trusler. Politiets etterretningstjeneste utgir nå en brosjyre, i samarbeid med Dansk Industri, som advarer mot bruk av danske symboler, flagg og firmalogoer i angitte land i frykt for kidnappinger.

En 30 år gammel mann i Nederland er frikjent for å ha kjønnslemlestet datteren på fem år. Mannen, som har røtter i Marokko, benektet forholdet under den ukelange rettssaken, og retten mente det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at han selv hadde utført overgrepet.

I går presenterte HRS rapporten ”Tell ikke meg”, som gir en indikasjon på innvandringens kostnader for Norge. Så ble det stille. Tilbakemeldingene så langt er interessante; folk ”på grasrota” takker og sier at for dem har dette vært åpenbart en tid. De jobber enten i helsesektoren, i skolevesenet eller på trygdekontor. Fra journalister kommer derimot en helt annen reaksjon: dette er vanskelig stoff. Hvor vanskelig kan det være?

Ett av de politiske tema som så avgjort har vært holdt mest mulig borte i valgkampen, er innvandrings- og integreringspolitikk. Men ett av de tema som ikke engang er diskuterbar i norsk politikk, er innvandringens kostnader. Statistisk sentralbyrå (SSB) vil ikke lage en slik oversikt. Det har HRS nå gjort. Tallene viser at en fremtidig innvandring på dagens nivå vil medføre drastiske kutt i velferdsordningene.

Den tyske sosialdemokraten Thilo Sarrazin har skrevet en islamkritisk bok som har vakt oppstandelse i Tyskland. Den tidligere finansbyråden i Berlin risikerer å bli sparket fra styret i den tyske sentralbanken. Formynderne står i kø for å fordømme han. Da er det på sin plass å gjenopplive Bjørneboe?

Forslaget har versert i flere år, og i sommer har en Venstrepolitiker prøvd å score poeng ved å dra det opp av hatten igjen: Det handler om å forebygge tvangsekteskap ved at unge skal avlegge en såkalt viljeserklæring om ekteskapsinngåelse før de reiser ut av Norge til et visumpliktig land for å gifte seg. Tiltaket kan ved første øyekast forføre dem som ikke har forstått fryktkulturens vesen.