Imam og kulturkonsulent på Rosengård-skolene, Ali Ibrahim (63), er en mann med stort hvitt skjegg og det koselige kallenavnet ”Nissen”. I dag forteller Aftenposten oss at ”Nissen” advarer mot ghettoer, men mon tro om ikke den samme ”Nissen” har mer i sekken?

Tusenvis av menn i Storbritannia melker velferdsstaten grunnet flerkoneri. Det offisielle Storbritannia lukker langt på vei øynene for den kriminelle praksisen, selv om strafferammen er syv år. Endog aksepteres det at flerkoneri utløser ekstra økonomiske stønader og større boliger hvis ekteskap er inngått i land der flerkoneri er lovlig. Det er liten grunn til å tro annet enn at problemet er høyst levende i Norge også.

Dagbladets kommentator Trude Ringheim, fortsetter med sine villfarelser om verdier og hijab. Hege Storhaug svarer henne i samme avis.

I dagens Aftenposten utfordrer Hege Storhaug lederen av Muslimsk Studentsamfunn (MSS): Ishaq mener det er påbudt å bruke hijab for muslimske kvinner. Hvorfor bruker hun det ikke selv? Er hennes hijabfrie hode en bevisst strategi for å villede ikke-muslimer til å tro at MSS står for liberale og moderne verdier?

Per-Kristian Foss (H) har mer enn antydet at det er paralleller mellom Siv Jensens (FrP) utspill om sharia i Norge, og mellomkrigstidens jødeforfølgelse. Til DagenMagazinet sier Hege Storhaug at Foss sin uttalelse er ”uhyrlig”. Hun påpeker det paradoksale at Foss slik stiller seg skulder ved skulder med Islamsk Råds Asghar Ali som ble sparket fra Ap fordi han ikke vil ta avstand fra dødsstraff for homofile. Storhaug påpeker også at HRS kan dokumentere at sharia praktiseres i Norge, dog av et ukjent antall muslimer. Sharia ses eksempelvis ved florerende flerkoneri, barneekteskap og muslimske kvinner som fortsetter å føde barn etter at de blir enslige forsørgere.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité besluttet i dag å forfølge hijab-sakens håndtering av regjeringen. De sendte i dag brev både til justisminister Storberget og statsminister Stoltenberg. Blir dem ikke fornøyd med svarene, kan det ende med åpen høring i komiteen.

Siv Jensen høster storm etter utspillet om en pågående snik-islamisering av Norge. Den ene aktøren etter den andre er på banen og avviser dette kontant, åpenbart med en virkelighetsforståelse som nettopp er hinsides virkeligheten. Det pågår for øvrig ikke en snik-islamisering, sharia ble innført allerede på 1970-tallet da Islamic Cultural Centre (ICC), etablert seg som den første moskeen etter innvandringen. Hvor avgjørende sharia er for norske muslimer, har eksempelvis også Lena Larsen selv utførlig forklart.

Det er ikke et spørsmål om hvorvidt Storberget har løyet under hijab-farsen. Spørsmålet er når han løy, sier Carl I. Hagen (FrP) og varsler at hijab-saken langt fra er avblåst. Det siste døgnet har Storberget gjort alt for å prøve å beskytte syndebukker i enten politisk ledelse eller i den byråkratiske eliten. Dette kan komme til å koste han dyrt.

Det er trøblete tider for Muhammad Usman Rana. I nettmøte i VG slår han seg selv på munnen ved å rose alle de flotte muslimske unge kvinnene som bruker hijab frivillig, for i neste sving å slå kategorisk fast at hijab er påbudt. Deretter utfordrer HRS både Rana og Raja i samme avis, og etterspør en forklaring på hvorfor de er i sin fulle rett til å bryte islams klespåbud og -forbud for menn og heller kler seg vestlig. Så slår Dag og Tids journalist, Jon Hustad, til i Aftenpostens spalter og plukker opp de famøse ordene fra Ranas vinnerkronikk i samme avis i fjor om "sekulær ekstremisme": Hustad lurer på om imam Ahmed Esmali i Islamsk Råd har "adekvat akademisk pondus", Esmali som blant annet nylig har uttalt at det ikke er nok bare med hijab på hodet som dekker hals og nakke også. Nei, hijaben skal dekke hele kroppen.

Igjen benyttes det infam manipulasjon fra muslimsk hold, det vil si Islamsk Råd. Siv Jensen’s (FrP) berettiget advarsel om økende press på frihetsverdiene og krav om særbehandling, møtes med hitling. Jensen’s retorikk "minner om den retorikken som ble brukt i Tyskland og Europa under jødeforfølgelsene på 30- og 40-tallet. Dette er skremmende," sier Asghar Ali. Nei, Ali, det er utviklingen som er skremmende, og det er ditt utsagn som definitivt fortjener betegnelsen skremmende; det er skremmende at du tillater deg grov historisk manipulasjon og misbruker jødeforfølgelsen. Selvransakelse er imidlertid ikke det som preger Ali-ene, men sutring og offerholdning. Det er en pinlig oppvisning.

Dagsavisen frifinner i dag både den ene og den andre i den regelrett skandaløse saksbehandlingen i hijab-saken. Det heter nå at det var en byråkrat som ved en feiltagelse la ut meldingen om vedtaket på Justisdepartementets hjemmeside den 4.februar, og det altså før statsråden hadde konkludert. For oss som har fulgt saken, er denne unnskyldningen svært lite troverdig.

HRS har fulgt hijab-saken siden den startet i september i fjor. Her kan du lese om de mest sentrale hendelsene, og hvilke aktører som har vært plassert hvor.

Det var kanskje bare det som manglet i hijab-saken: Valgforsker Frank Aarebrot mener at medias fokus på politisk rådgiver Hadia Tajik er rasistisk. For selvsagt tror alle og enhver at den store forkjemperen for hijab heter Astri Aas-Hansen, til det trengte hun ingen råd. Aarebrot’s syn er en fatal degradering av Tajik, for i noen hoder er det visst slik at har en mørkere hudfarge, så har en heller ikke noe ansvar.

men jeg tar det ikke. Det er konklusjonen etter å ha hørt justisminister Storbergets pressekonferanse i dag. ”Prosessen” vil han ikke kommentere, men, under repeterende henvisning til eget ansvar, fritok han statssekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik. Da må det altså være slik at statsminister Stoltenberg har fritatt justisminister Storberget for ansvar. For når noe med all tydelighet har vært feil i prosessen, og justisministeren sier det er hans ansvar, men ingenting skjer, ja, da er det en forunderlig måte å forholde seg til ansvar på. At hijab-forslaget trekkes får heller ingen til å glemme det vi ikke fikk svar på. Nå bør debatten reises på et annet plan.

…som en tidligere LO-leder ville uttalt det. Ikke bare gjennomfører vår justisminister et vedtak som ikke har politisk forankring, som ikke følger forventet saksgang, og som Norges befolkning ikke vil ha, men nå viser det seg at han ikke kjente til hva eget departement gjennomførte. Hans nærmeste medarbeidere i Justisdepartementet skal ha ordnet vedtaket bak statsrådens rygg. Statssekretær Astri Aas-Hanssen og politisk rådgiver Hadia Tajik har visstnok funnet hverandre. Noe lyder mistenkelig kjent…. Ikke minst ”Ingen kommentar”.

Noen vil bare ikke forstå. En av dem er Erik Fosnes Hansen. Over en hel side i Dagbladet smører han ut sitt kaotiske vås, som allerede i tittelen kaller på latteren: ”Min mor gikk med hijab”, sier Hansen. Helsiden er illustrert med tre kvinner: Marilyn Monroe – i skaut knyttet under haken og luggen i friluft, ei bunadkledd norsk kjerring med lue på toppen av hodet, og en muslimsk babe, sterkt sminket og med et forførende blikk, ikledd hijab. Det er antakelig færre og færre som lar seg forføre av denne kunnskapsløsheten – selv om det kommer fra de høyeste intellektuelle rekkene.

I dag – igjen – er venstremann og muslim Abid Raja på banen i sitt forsvar for hijab. Med intervju i VG og innlegg i Dagbladet, og sikkert mange andre steder, da media logrer ukritisk til mannen. I VG sier han at hijab ikke er en kampsak for han, jøss som vi tror han, mens han lyver så det renner av han i Dagbladet. Ingen tvil om at han sto langt frem i køen når frekkhetenes nådegaver ble utdelt.

Ny statistikk fra SSB viser at innvandringen til Norge i 2008 slår alle tidligere rekorder, for tredje år på rad. I løpet av fjoråret innvandret i alt 67 000 personer til Norge. Det tilsvarer mer enn hele befolkningen i Drammen (60 145), og nesten like mye som hele befolkningen i Finnmark fylke (72 399).

Regjeringens behandling av hijab-saken synes å bli en ut-sak. Men hvem skal ut? Justisminister Storberget, statssekretær Aas-Hansen og/eller politisk rådgiver Tajik eventuelt politidirektør Killengreen? Og så kommer neste ut-problem: Hvordan få hijab-saken ut av den politiske agenda? Ja, det er vel ikke å undre seg over at Nytt På Nytt er et slik parodisk morsomt program.

Aftenposten har så godt som ukritisk forholdt seg til den ekstreme islamisten Yusuf al-Qaradawi. Avisen har løftet han frem som en lederstjerne for muslimer i dagens Europa, til tross for massiv dokumentasjon om hvilke uakseptable og også groteske holdninger denne mannen har. Etter at avisens egen journalist, Halvor Tjønn, denne uken publiserte artikkel der Qaradawis omfavnelse av Adolf Hitlers Holocaust, med påfølgende ønske om et nytt Holocaust utført av muslimer, er tonen på lederplass full fordømmelse. Selvsagt, for hvilke andre valg hadde man? Spørsmålet nå er om Aftenposten vil være så redelig at avisen også innrømmer at dens støtte generelt til Qaradawi har vært en gigantisk bommert. Hege Storhaug utfordrer redaktørene i dagens Aftenposten.

Abid Raja og Muhammad Usman Rana er et interessant fenomen. De kler seg vestlig, og i svært moteriktige klær, samtidig som de er nærmest rørende opptatt av å kjempe for at muslimske kvinner skal fortsette tradisjonen fra Muhammeds tid på den arabiske halvøya for 1400 år siden: Kvinnens klesdrakt skal ikke løftes inn i moderniteten. Bare mennenes. Hva er dette? Hvorfor mener de at de som en selvfølge kan kle seg i full strid med islam? Hvorfor kan de snu ryggen til deres profets krav om at de skal kle seg slik at det er ingen tvil om at de tilhører det muslimske fellesskapet, og ikke kan forveksles med andre religiøse grupper? Dette er en nøtt vi mener de bør knekke i full offentlighet. Vi har derfor utfordret de unge herrene i leserinnlegg i VG i dag.

Så er det desiderte bunnivået nådd – får man håpe. Fakhra Salimi, leder av Mira-senteret, karakteriserer Karita Bekkemellem for ”mentalt omskåret” etter at Bekkemellem parallellfører kvinneundertrykkingen ved kjønnslemlestelse og hijab. Slik repeterer Salimi etiketten hun klebet på Anette Thomassen i sin tid, stifteren av NOAS, og slik definerer hun seg selv som en useriøs debattant.

I dag var det møte hos politiets fagforbund, der politikvinner og –menn med innvandrerbakgrunn skulle fortelle hva de mente om hijab eller andre religiøse symboler til politiuniformen. Kravet om hijab fikk ingen støtte, tvert om ble det påpekt at man må ofre noe for å kunne få realisert sine drømmer.

Hijab til politiuniformen? Ja, sier SV-leder og regjeringspartner Kristin Halvorsen, men hennes partikollegaer på Stortinget, Andersen og Ballo, sier nei. Statsminister Stoltenberg sier ingenting, mens justisminister Storberget har sagt for mye, og Sp synes å samles om Borten Moes motstand. Men hva alle disse og flere til skal konkludere med, ja, det får det norske folk vite ”i neste episode” – det vil si etter valget. For da vet vi jo så inderlig godt hvem vi skal stemme på, når vi ikke vet resultatet av denne, og eventuelt andre saker. Det blir altså viktigere for politikerne å sitte med makta, uavhengig å folkets klare tilbakemelding. Det er jo rett og slett folkeforakt.

Det har vakt oppsikt at en kvinne i Sverige to ganger på rad valgte å ta abort, til tross for at fostrene begge gangene var friske. Kvinnen tok abort likevel, fordi begge gangene var fostret en jente. Helsepersonell reagerer svært negativt, og det vurderes nå å begrense mulighetene for kontroll av kjønn. Kjønnsselektiv abort er ikke uvanlig i land vi ikke liker å sammenligne oss med, samtidig som stadig flere med opprinnelse fra disse landene bosetter seg i Europa.