Rita Karlsen, HRS
Regjeringen har lite å være stolte over i hijab-saken, derfor er det også påtakelig for dem å fjerne siste dagers fokus på å finne ”de skyldige”. Dagens strategi, med ”Ap’s egen avis” – Dagsavisen – som budbringer, er at det hele handlet om en byråkrat-tabbe. Statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen (Ap) og politisk rådgiver Hadia Tajik (Ap) har ufortjent fått skylda. Det sier ”en sentralt plassert kilde i regjeringsapparatet” til Dagsavisen.
Er det dette som kan kalles ”anonym avklaring” eller er det Dagsavisen som fremstår som en nyttig idiot for regjeringa? I en så alvorlig sak som dette er blitt, er det særlig ukritisk å bruke anonyme kilder. Derfor: Stå frem, så kan vi kanskje gis en anledning til å vurdere sannhetsgehalten.
En byråkrat-tabbe pulveriseres hele ansvarsplasseringen, med en justisminister på autopilot: ”Det er mitt ansvar, uansett”. Det er vel ingen som er i tvil om at det er justisministeren som er konstitusjonelt ansvarlig, det vil si at han, og han alene, er ansvarlig overfor Stortinget. Men det finnes også et annet ansvar, nemlig ansvaret for å fortelle det norske folk hva som egentlig har skjedd i denne saken. Såpass fortjener velgerne å vite. Har justisministeren vinglet så mye i saken at departementet trodde noe var vedtatt som likevel ikke var vedtatt? Har hans nærmeste medarbeidere, som han har håndplukket selv og som tilhører den politiske ledelse, gått ut over sine fullmakter? Eller er det noen, eller en eller annen, byråkrat som har tatt politiske beslutninger? Eller er det rett og slett en IT-ansatt som har publisert noe som ikke skulle publiseres på det gitte tidspunkt?
Man kunne sikkert funnet på flere, og mer kreative, ideer om hva som egentlig har skjedd, men det var altså det vi burde slippe. Hadde justisministeren – og statsministeren – vært sitt ansvar bevisst, så hadde de forklart folket hva som har skjedd. Vi vil ikke ha en regjering uten kontroll, men vi vil heller ikke ha en regjering som lyver eller som etterlater et inntrykk av et ”en eller annen” har gjort noe galt, eller gjort en tabbe, uten at vi får hva og hvem. Det får oss bare til å mistenke både den ene og den andre, noe en regjering har ansvar for å rydde opp i.
Les også: Hijab-saken i tidslinje – med noen sentrale aktører