20.01.10: Aftenpostens Halvor Tjønn er i innspurten med Muhammed-biografien sin, som Kagge forlag vil publisere så raskt som mulig. Tjønn, som er historiker, skal nettopp ha tatt for seg de historiske kildene for å gå opp livet til denne verdenshistoriske skikkelsen.

Å brenne kvinner til døde er så vanlig på subkontinentet, at man knapt reagerer på notisene i avisene om nye ofre for denne ytterste bestialiteten. Kvinner brennes fordi de ikke har med seg nok medgift inn i ekteskapet, de brennes fordi ektemannen vil ha en ny hustru og ny medgift. De brennes fordi svigermor er misfornøyd med standarden på oppvartingen. Nå risikerer kvinner i Europa også å bli brent – dertil på åpen gate. Ikke av sine egne, men av fremmede. Hvorfor? Fordi de sier eller gjør ”noe” menn misliker.

Today, in the Netherlands, Geert Wilders, leader of a major Dutch political party, goes to court, charged by his nation’s public prosecutor for having expressed his views about Islam. To read the summons addressed to him is to feel as if one has been hurled back into a dark, distant, pre-Enlightenment era; it is to feel that in one fell swoop, the illusion of freedom in Europe has, once and for all, been utterly extinguished.

Rettssaken mot Geert Wilders åpnet i dag i Amsterdam. Flere hundre moralske støttespillere møtte frem ved rettslokalet da Wilders ankom, tiltalt for hatkriminalitet mot muslimer. I dagens forhandlinger skal det avgjøres hvem som skal stille som vitner. Wilders anser Theo van Goghs drapsmann, Muhammed Bouyeri som kronvitne. Bouyeri er ”et levende bevis” på at islam inspirerer folk til voldelige handlinger, mener Wilders.

Ikke før det er blitt kjent at Kurt Westergaards frisør ikke våger å ha han på kundelisten sin, så kommer det frem at atskillelige brukere av Facebook oppfordrer til å ta livet av den pensjonert bestefaren. Og hva sier Westergaard selv? "I et demokrati er der plads til arrigskab og skænderi. Det hele skal bare ikke ende med en begravelse."

Det er så man nesten må gni seg i øynene når man leser at Oslopolitiet vil ha hijab med mer tredd nedover hodene på dommerne. Hvor ble det av politiets argument om at borgerne skal møtes med nøytralitet av politi, og selvagt også i en så sårbar posisjon som når man står tiltalt i en rettssal? Og hva er argumentet til visepolitimester i Oslo, Sveinung Sponheim? ”Det viktigste argumentet for å tillate hijab også i retten er at vi sannsynligvis ikke har muligheten til å si nei til det.” Javel, fordi? Nei, det får vi ikek svar på, men det handler antakelig om at Oslos befolkning blir mer og mer religiøs (muslimsk), så hijaben tvinger seg frem uansett. Altså vitner vi en verdimesig kapitulasjon fra politiets side flere tiår før eventuelt muslimer skulle bi i flertall i hovedstaden.

Tysk politi har gått til aksjon mot 30 moskeer på leting etter eksemplarer av en forbudt bok som oppmuntrer menn til å slå konene sine.

Etter at Aftenposten nylig skrev om det såkalte ”moralpolitiet” på Grønland i Oslo, har problemet blitt anerkjent. Men langt de fleste vet at problemet har eksistert i årevis. Når det så har vokst seg så stort at det ikke lenger lar seg overse, skal vi belæres om to ting: For det første har det ingenting med islam å gjøre, for det andre er det et bevis for at integreringen virker. Men hvor henter moralpolitiet sin næring fra?

Det er mye rart myndigheter og regjeringer ”vil”. I dag kan vi lese i Aftenposten at Utlendingsdirektoratet ”vil kle av unge asylsøkere”. På samme måte vil helsemyndighetene kle av meg når jeg er til underlivssjekk, men de sier det bare ikke på den måten? Stridens kjerne er selvsagt alderstest av asylsøkere som hevder de er barn.

Human Rights Service har i flere runder etterlyst at myndighetene kartlegger islamske trossamfunns ideologiske basis. Vi er urolige for at mange av trossamfunnene er vel så mye preget av juss og politikk som religiøs tro, og dermed i full kollisjon med vårt verdimessige eksistensgrunnlag. Vårt Land forteller i dag at i løpet av de siste fem årene har 30 nye islamske trossamfunn etablert seg i Norge. Ikke ett eneste ord sies om hva disse samfunnene har som målsetting med sin virksomhet.

Religiøse følelser er blitt et gyldig argument i det offentlige ordskiftet. Religiøse følelser har til og med fått sitt eget ombud i Likestillings- og diskrimineringsombudet. Men hva er egentlig ”religiøse følelser”, og hva skiller disse fra andre følelser? Og er det noen forskjell på religionsfrihet og trosfrihet?

These days the burka and niqab are topics of intense debate in Denmark, while Norway once again seems to have landed in a hijab debate, this time involving the possible prohibition of political and religious symbols on the judge’s bench. Meanwhile, what’s going on in Sweden? Philip Wendahl reports that in Sweden, too, outfits that cover the entire body are also being debated – especially in connection with Alia Khalifa, who demands to be allowed to continue training for day-care center work while wearing niqab. Such demands symbolize the Islamization of Europe, argues Wendahl, who believes that it is undesirable for society to adapt itself to a small, but loud, group of religious extremists – and that it is especially undesirable when we call to mind the ”new Europeans” who have fled from oppressive religious regimes in search of Western secular democracy.

Statsminister Lars Løkke Rasmussen vil ha burka- og niqabforbud i ”det danske skolesystemet”. Om forbudet også skal gjelde høyere utdannelse, er uklart. Løkke Rasmussen vil imidlertid ikke har forbud mot ansiktstildekning i det offentlige rommet. Han tror nemlig at et åpent samfunn i demokratiets navn må tolerere intoleransen. Og han tror at han kan bekjempe kvinnesynet bak maskeringen uten å fjerne masken.

Nylig kom det frem at hver åttende danske kunstner en eller flere ganger har droppet kunstprosjekt i frykt for å ”krenke etniske eller religiøse følelser” – altså betyr dette muslimer og islam, ikke hinduer og hinduismen, eller buddhister og buddhismen. Selvsensuren støttes av eksempelvis Danmarks største kristne avis.

“Det kan hende jeg har mistet friheten for resten av livet, og hvis det blir slik er det i så fall en trist konklusjon. Jeg unner ikke min verste politiske fiende å miste friheten. Men jeg angrer ikke. Hvis ikke jeg og flere verden over kjemper mot islams ideologi basert på hat og underkastelse, vil vi alle miste friheten,” sier Geert Wilders til rights.no, dagen før mannen - som kan bli Nederlands nye statsminister - må møte for domstolen grunnet islamkritikk.

“That might be true," says Geert Wilders to the Norwegian site rights.no about the possibility that he has lost his freedom for the rest of his life, "and if so is a very sad conclusion. I wouldn’t wish my worst political enemy not to be free. But I have no regrets. I have to pay a high price for the fight for freedom, but it’s worth it because if I and others in the world don’t fight against the ideology of hate and submission, we will all lose our freedom." His remarks came on the day before the man who may become the Netherlands' next prime minister goes to trial for criticizing Islam.

Et par fra Jordan har i syv år blitt i Sverige til tross for en rekke avslag på sine asylsøknader. I siste avslag het det at de måtte ut av landet. Men da kom imidlertid noen av dem som er satt til å forvalte reglene den utviste familien til unnsetning. Det er nemlig innført nye regler for arbeidsinnvandring i Sverige, og ved å kjøre familien over grensa til Norge hadde de beviselig vært utenfor EU. Vips; opphold.

den siste tids debatt i Europa i kjølvannet av minaretforbudet i Sveits, attentatet mot Kurt Westergaard, og de franske planene om burkaforbud, har gitt gjenlyd helt over Atlanteren. I morgen møtes derfor Ayaan Hirsi Ali, Naser Khader og Tariq Ramadan til debatt i CNNs studio.

Burka og niqab diskuteres heftig i Danmark, mens Norge igjen synes å havne i en hijab-debatt, denne gang relatert til eventuell regulering av politiske og religøse symboler i domstolen. Hva skjer så i Sverige? Philip Wendahl kan fortelle at også i Sverige debatteres heldekkende slør. Ikke minst relatert til Alia Khalifa, som iført niqab krever å få forsette på barnesykepleieutdanningen. Slike krav er symboler på den europeiske islamiseringen, hevder Wendahl. Han mener at det ikke er ønskelig at samfunnet skal tilpasse seg en liten, men høylytt, religiøs ytterliggående gruppering – særlig lite ønskelig er det i forhold til nye europeerne som nettopp har flyktet fra religionsundertrykkende regimer og søkt seg til de sekulære demokratiene i Vesten.

I Europa er religiøs diskriminering nærmest blitt ensbetydende med at noen muslimer mener seg diskriminert. Det er svært sjelden av vi hører fra eller om noen andre religiøse grupperinger, kanskje med unntak fra sikher når det er snakk om turban. Ellers er det nokså stille. I denne stillheten foregår det mye urett, ikke minst det som nå utspiller seg mot syv fengslede bahaier i Iran. Helle Merete Brix har sett mer på bahaienes situasjon.

I norske medier rapporteres det i dag om at den danske regjeringens hemmelig burkarapport er lekket til mediene. Rapporten, eller mer presist: tallene i rapporten, blir både i norsk og dansk offentlighet møtt med dårlig skjult sarkasme: bare tre kvinner i Danmark bruker burka. Ha, ha! Der fikk vi alle som ønsker en debatt om burka en på snyteskaftet - iIntet problem, intet å diskutere. Men det kan synes som om forskernes metodiske innfallsvinkel til burkatellingen er mer latterlig enn problemstillingen. Politisk kommentator Ralf Pittelkow mener det er pinlig for regjeringen.

Da Trykkefrihedsselskabets Lars Hedegaard brumlende og unyansert før jul uttalte seg om seksuelle overgrep innad i muslimske storfamilier, fikk han raskt smekk over fingrene fra mang et hold. Men han fikk også støtte for å ta opp temaet, og dette har igjen avfødt at viktig informasjon og debatt har lettet noe på dette tunge sløret.

Kommentaren i Aftenposten til NRKs pensjonerte Jahn Otto Johansen om legitim islamkritikk og sjarlatanen Tariq Ramadan, skulle man tro var kopiert fra rights arkiver om lag fem år tilbake i tid. Det nye tiåret har definitivt vist verdibevegelser i riktig retning. Mon tro hva de fastlåste og valne tenker om utviklingen?

Etter at Ugebrevet A4 offentliggjorde en undersøkelse om selvsensur blant kunstnere, har flere forfattere tatt til motmæle mot undersøkelsen. De hevder den er manipulert. Det kan nesten ikke bli mer absurd, sier redaktøren av A4, som også avdekker at forfatterforeningen i forkant forsøkte å stoppe at undersøkelsen ble gjennomført.

De kaller seg ”Kvinnene ved muren”. De er fromme jøder som kun ønsker å be ved klagemuren i Jerusalem, slik som menn gjør. Men staten Israel – som har håndtert sine muslimske statsborgere med silkehansker, og som vaktsomt har beskyttet moskeer og muslimske hellige steder – har behandlet disse jødiske kvinnene nedlatende. Og behandlingen har bare blitt mer brutal i løpet av årene. Faktum er at den jødiske staten – akkurat som resten av Midtøsten – har blitt raskt islamisert når det gjelder kvinnesynet.