Hege Storhaug, HRS
Begynnelsen av det nye tiåret, med ny karikaturrunde og attentat mot den fremste av de danske Muhammed-tegnerne, Kurt Westergaard, har virkelig beredt grunnen for Muhammed-biografien som Halvor Tjønn nå finpusser på før Kagge forlag står klar til å gjøre manus til bok. Tjønn har gjort det jeg mener er genialt: han skal først og fremst ha gått til de tidligste muslimske Muhammed-biografiene, som Ibn Ishaq, og gjenfortalt hva disse etterfølgerne av Muhammed selv har fortalt fra Muhammeds liv. Altså blir det vanskeligere å avvise mindre hyggelige og sympatiske forhold som nødvendigvis må komme i en biografi om Muhammed.
Fra de ortodokse muslimske talspersonene kan vi antakelig forvente oss at de vil prøve å avvise faktuelle forhold med at Tjønn ikke kan arabisk, altså han har ikke lest originalkildene, men oversatte kilder. De vil prøve å diskreditere hans kunnskap og forståelse. Vel, nå er Tjønn en av nestorene i Aftenposten, dertil historiker, så oppgaven med å underkjenne hans faglige tyngde og troverdighet blir ingen lett jobb.
Han har dessuten allerede publisert en rekke artikler om islam og Muhammed, som har blitt lagt merke til grunnet solid kildematerial. Nettopp derfor utpekte Muhammad Usman Rana Tjønn som en som ikke har ”adekvat akademisk pondus” til ”tolkning” i sin prisbelønte kronikk, Den sekulære ekstremismen.
Det store spørsmålet er hvorvidt media og akademia nå er klar for å ta en bred og seriøs debatt om Muhammed. Det viktigste er hvilke konsekvenser denne mannens liv har i dag for oss i Norge, enten det handler om flerkoneriet som pågår i moskeer, ekteskap med jentebarn, trusler og overgrep mot personer født av muslimske foreldre men som ikke underkaster seg islam, kjønnslemlestelse etter sunna-varianten, altså hva Muhammed skal ha anbefalt, tildekning av barn og kvinner, og det sekulære demokratiets fremtidige kår dersom Muhammed og islam befester seg sterkere, og så videre. Det er her menneskerettighetsslaget om Muhammed må stå.
Selv er jeg også forfatter på Kagge forlag, og jeg spurte ertende en sentral person på en nyttårslunsj i forrige uke hvem som hadde fått det ærefulle oppdraget med å illustrere omslaget med en norsk Muhammed-tegning? Vel, vedkommende medgikk at det opplevdes spesielt å utgi en biografi der hovedpersonen ikke er avbildet. Så slik blir det. En ansiktsløs biografi.
Til Dagenmagazinet forteller religionshistoriker Hanne Nabintu Herland, at hun også ser frem til Tjønns Muhammed-biografi. Herland tror utgivelsen vil ”gå greit”.
— Sier Tjønn noe fornærmende eller sjokkerende om profeten, vil han muligens få reaksjoner. Men holder han seg til de gamle islamske kilder uten å kommentere for mye selv, bør dette gå greit, sier Nabintu Herland.
Hun sier det finnes massevis av bøker særlig fra de første århundrer etter profeten levde, som forteller hva profeten Muhammed sa og gjorde.
— Denne såkalte hadith-litteraturen kan være veldig interessant, og de islamske lærde driver hele tiden debatter innad knyttet til hadith- og Koran-litteraturen. Alt det profeten sa og gjorde diskuteres veldig mye innen den muslimske verden, sier Nabintu Herland.
Hun kjenner ikke innholdet i den nye biografien som skal komme.
— Men tilsidesetter Tjønn de godkjente islamske tolkningene og begynner å tolke litteraturen uten selv å være muslimsk lærd, kan han få reaksjoner på sine tolkninger, sier Nabintu Herland.
Vel, ut fra &Tjønns tidligere publikasjoner vil han nok demonstrere at han har ”adekvat akademisk pondus”. Vi får smøre oss med tålmodighet inntil svaret foreligger i bokhandelen. Etter all oppmerksomhet media har gitt nyheten om at bok er på trappene, er mitt stalltips at dette blir en salgsuksess og kan bli årets debattbok.