I dag markerer danskene sin grunnlovsdag, den 175'ende i rekken. Da kan vi - med dokumentarserien "Den sorte svane" som bakteppe - minne om de velvalgte ord som Rasmus Larsen skrev da han dekorerte Vandrehallen på Christiansborg; retsind, lovsind, frisind og storsind.

Strategien ble utmeislet allerede på 90-tallet av fundamentalistene i Det muslimske brorskapet: Brorskapet erkjente at Europa og Vesten ikke kunne erobres med sverdet, da "fienden" er for sterk. Derfor var misjonen veien å gå. Ved at de kristne opplyses om islam, kommer de til å konvertere. På denne måten ville muslimene bli i majoritet og i stand til å opprette en islamsk stat, var tanken. Vel så interessant: Det ble advart mot at muslimer skulle danne egne politiske partier. Muslimene skulle heller infiltrere eksisterende partier for å skjule sine intensjoner om å etablere sharia i de vestlige nasjonalstatene. I Norge har eksempelvis Ap slukt denne fundamentalistiske strategien med hud og hår.

Årets vinner av Holbergprisen, Achille Mbembe, er opptatt av kolonial vold, afrikansk motstand og kampen for uavhengighet, samt svarthet som er blitt assosiert med å være ikke-menneskelig eller dyraktig. I tillegg rykker noen kjønnsforskere ut for å fortelle at samme Mbembe er mot Israel, der "den folkerettsstridige israelske okkupasjonen av Palestina nærmest er som et laboratorium, der nye teknikker for kontroll, overvåking og separasjon 'testes ut' før de spres til andre områder på kloden". Er vi havnet i konspi-land?

For ganske nøyaktig et år siden deltok Norge i feiring av den islamske revolusjonen i Iran. Et halvt år senere var terrorangrepet mot Israel et faktum. Mens Norge under regjeringen Støre nå har anerkjent en palestinsk stat som ikke eksisterer, går den islamske republikkens høyeste leder ut med en takk til demonstrerende studenter i Vesten: - Dere danner den nye frontlinjen, roser den terrorfinansierende, krigshissende Khamenei. 

- De senere år har signalene fra politikere og Statsforvalter vært at Nav skal senke kravene til dokumentasjon når innbyggerne søker sosialstønad. Stønadssystemet er derfor i stor grad bygd på gjensidig tillit. Systemet utnyttes og folk bruker stønaden på helt andre ting enn husleie, forteller Nav-leder i Sandefjord, der utbetalingene til folks husleie har økt med 85 prosent de siste to årene alene.

En rekke politiske partier synes tilsynelatende å være inne i et hamskifte. Det som de tidligere ikke ville ta i med ildtang, kanskje heller med bravur hevde at de var helt imot, er med ett blitt gangbar politikk. Det gjelder ikke minst på innvandringsfeltet, der den nye politiske moten er å bryte tabuer. Det er bare at det de tror er tabuer, slett ikke er det. For skal man bryte tabuer, må en være villig til å risikere noe.

To hypervoldelige kriminelle gjenger i Sverige støttes økonomisk av Iran for å begå terror mot Israel på vesteuropeisk jord, ifølge sikkerhetsmyndigheter. Foreløpig skal gjengene ha gått til angrep på Israels ambassaden i Sverige og Belgia. Sikkerhetstjenester forventer at terroren vil øke i styrke jo nærmere vi kommer OL i Paris denne sommeren. Dette setter regjeringen til Jonas Gahr Støre i et enda verre lys, Støre og Espen Barth Eide som kondolerte Iran etter at helikopteret til presidenten i landet nylig styrtet.

Somaliere toppet listen over nasjonaliteter med flest dobbeltgjengere, melder NRK mandag. Ved bruk av maskinell ansiktsgjenkjenning  i utlendingsforvaltningens database, fant UDI 650 asylsøkere med doble identiteter. Til tross for at UDI opprettet tilbakekallssak i de fleste sakene, fikk mange likevel bli i Norge. De som hadde mindreårige barn i Norge, eller spesifikt jentebarn som risikerte kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet for særlig somaliere, ble ikke returnert tross det kriminelle asyljukset. 

"Appeasement" er en strategi som legger opp til å tilfredsstille fienden. For å unngå alvorlige konflikter eller krig møter en konflikter med ettergivenhet. Denne strategien er klistret til tidligere statsminister i Storbritannia, Neville Chamberlain, og var sentral i forløpet til andre verdenskrig. Nå kan appeasement-strategien klistres til Støre-regjeringen anført av utenriksminister Espen Barth Eide.

Man må virkelig lure på hvor Nettavisens politiske redaktør, Erik Stephansen, har vært de siste 15-20 årene, i alle fall har han ikke fulgt med på svensk politikk. Etter det som må kunne kalles en forventet "avsløring" av Sverigedemokraternas såkalte trollfabrikker, har Stephansens store problemer med å forstå svenskene. For SD går bare frem på meningsmålingene.

NRK Brennpunkt viser dokumentarserien Den sorte svane, der dansk-bosniske Amira Smajic med skjulte kameraer og mikrofoner gir et innblikk i den kriminelle underverdenen, og selv fungerer som tilrettelegger og rådgiver. Dokumentaren avdekker at kriminaliteten er systemtruende, og at tillitssamfunnet slik vi er vant til å kjenne det er en saga blott. I masseinnvandringens tid er dokumentarserien obligatorisk å se. Kriminaliteten har infiltrert alle nivåer av velferdsstaten - og suger skattepengene dine som en igle suger blod.

Moskeer med kupler og minareter fikk deler av befolkningen til å rynke på nesten. Før - men i langt mindre grad nå. Folk tilvennes det nye bybildet. Islam, tross sine verdier som er i kollisjon med våre frihetsbaserte verdier, vekker ikke samme motstand som før i brede lag av befolkningen. I Danmark anslår man at rundt 10 bygninger er arkitektoniske moskeer og at i løpet av de neste fem årene vil antallet doble seg. Utviklingen må garantert være som musikk i ørene til islamske fundamentalister. Folk tilvennes, og politikerne har tilsynelatende bestemt seg sammen med redaktører og journalister: Islamsk fundamentalisme er fredet.

Så skjedde det igjen. En tolv år gammel gutt har blitt ranet av tre eldre ungdommer. Ranet i seg selv utgjør ikke noe reelt tap, men for gutten har han tapt friheten. Han tør ikke gå alene hjem fra skolen, tør ikke gå i byen for seg selv. I realiteten er han ranet for en ungdomstid, der frykten for at det skal skje igjen vil sitte igjen i kroppen i uoversiktelig framtid. Neste gang er det ditt barn. Eller naboens. Eller et annet barn. Norsk ungdomstid er i endring. Vi er i ferd med å få en generasjon barn som vokser opp i frykt - og som ingen kan hjelpe.

28. mai trådte regjeringen Støres anerkjennelse av Palestina offisielt i kraft. Parallelt bedriver norske medier ordgyteri og setter politikk foran sannferdig gjengivelse av hendelser. Den bisarre sympatien med Hamas, der propagandaen ruller uhindret og uten noe møte med kritiske spørsmål over landets sendeflater, lover ikke godt for fremtidig rettsanvendelse.

Hver gang det nærmer seg stortingsvalg kvikner partiene til når det kommer til innvandringens negative konsekvenser, der spesielt de borgerlige partiene legger seg tett opp til Fremskrittspartiets politiske løsninger. Nå taler plutselig KrF om flyttenekt for flyktninger - og vel så interessant: KrF vil ha økt fokus på verdier.

Når den norske regjering nå har anerkjent den ikke-eksisterende staten Palestina, hvordan går det med tostatsløsningen som norske politikere til stadighet snakker varmt om? Og hva mener de palestinske selvstyremyndigheter om en slik løsning? Eller er dette bare et nytt eksemplar av papegøyerasen "Norwegian Blue"?

Etter 21 år har Høyre våknet - og det med et brak. Partiet vil nå straffe og utvise foreldre som dumper barn på koranskoler i utlandet. Argumentet er at foreldrene selv har flyktet fra hjemlandet og likevel dumper barna sine der. Med dette ligger det an til at Høyre delvis kopierer utspill fra Ap om å straffe foreldre med dagbøter for samme forhold. Begge partiene kan forvente støtte fra FrP, og dermed er det et solid flertall på Stortinget for endelig å ta barnas parti.

Det er ikke første gang, og antakelig heller ikke siste. Aftenposten gir mikrofonstativet til tidligere justisminister i det strengt shariastyrte Saudi-Arabia, som i kraft av å være  leder av verdens største islamske NGO, Muslim World League, får skryte Espen Barth Eide (Ap) og Støre-regjeringens anerkjennelse av en palestinsk stat opp i skyene. Selv Amnesty Internationals Saudi-Arabia-ekspert har advart mot å bli brikker i landets image-bygging. Dette er bare ekkelt, Aftenposten. 

"Faktasjekkerne" i Faktisk -  som er eid av MSM og faktisk også er statsfinansiert - fornekter seg ikke. De viser åpenlyst sin sympati for palestinere, der fraværet av sympati etter Hamas' terror mot Israel lyser mot en. Det er ingen balanse i dekningen, det er bekmørkt. Når Faktisk omtaler støtten til Hamas går de inn i samme mørke. Men de er raske til å hive HRS i skammekroken. Det er "feil" at Hamas har stor støtte på Gaza, mener Faktisk, mens de statistisk leker seg med stor, større, størst.

Millioner av kroner. Det er hva en advokat, politibetjent og bankansatt har klart å plyndre det offentlige Sverige for. Enhver som har ment at oppskriften på vellykket integrering er arbeid og språkkunnskap, bør ta en ny runde i tankene og forståelsen sin. Den grove kriminaliteten befinner seg på alle nivå i det svenske samfunnet, og ikke tro at det er annerledes i Norge. For åpner man grensene for islamsk klan- og æreskultur, er det nettopp det man får: Mangel på lojalitet til stat og fellesskap.

Så var HRS-jakten i gang igjen, der jegeren Faktisk.no nok en gang viser at de leser rights.no så vrangvillig, ja for ikke å si; så uintelligent som mulig. Denne gangen tråkker Faktisk.no inn i konflikten mellom Hamas og Israel, der de henger seg opp i at HRS har vist til at beboerne i Gaza er ofre for en terrororganisasjon som de i 2006 - det siste valget som er blitt avholdt - selv har valgt, og i ettertid har gjort minimalt for å bli kvitt. Feil, sier Faktisk.no, men hva som er feil er vanskeligere å få tak i. Her kan du lese vårt tilsvar. 

Setter man seg selv i sentrum når man skal tolke andre mennesker, dømmes man ofte til å tolke feil. "Alle" tolker Fremskrittspartiets framgang med utgangspunkt i at Sylvi Listhaug er "mildere, mer smilende og mer spiselig" enn før, men det er gode grunner til å anta at det er helt andre forhold som gjør at Frp har nær doblet partiets oppslutning siden Lishaug overtok som partileder.

Per-Willy Amundsen (FrP) har politianmeldt fire personer som politianmeldte ham for hatefulle ytringer etter at han tilkjennega sin støtte til Israel, kritiserte hardcore islamister og slang innom (den avsporede) feminismedebatten på egen Facebook-side natt til 8. mars. Dagen etter innrømmet Amundsen at det lite elegante språket handlet om for mye whisky, hvilket han beklaget, men uten å ta avstand fra meningsinnholdet. Men dem som aldri har noen problemer med å kaste stein i glasshus hev seg på, og medietrykket var stort antakelig før Amundsen rakk å bli edru. Partiet reagerte, eller kanskje riktigere; overreagerte, ved å ribbe Amundsen for alle verv i en periode på om lag ett år. Amundsen anmeldelse av dem som ble krenket på vegne av andre, mottas med sjokk og beskyldninger om hersketeknikker.

"Hvis muslimer i Vesten ikke som minimum blir kulturkristne, er Vesten fortapt." Dette sier en av de mest fremtredende samfunnsdebattantene og politiske profiler i Danmark, Naser Khader, som lever med offentlig beskyttelse 24/7 siden karikaturstriden i 2006. Khader, født i Syria, har gått en lang vei personlig, fra troende muslim, til kulturkristen muslim, og nå som konvertitt til kristendommen. Teologistudenten tar også et oppgjør med profeten Muhammed, som han definerer som en "islamist". Hans ferske bok, "Veien - fra koranskole til folkekirke" har stormet opp på bestselgerlistene etter utgivelsen for kun tre dager siden.

Jødiske Ayelet Azoury har siden 7. oktober i fjor gitt venner og følgere på Facebook et smertefullt innblikk i situasjonen for jødene, både her i Norge og i Israel. Hun har formidlet nyheter, fokus og kunnskap man ikke har kunnet finne i norske medier, og hun vil fortsette med sitt en-kvinnes opplysningsarbeid fra Israel. I går var det grensen for oss, forteller Azoury. Nå flytter hun og familien fra Norge.