Storbritannias tegneseriefigurer Peppa Pig, Suzy Sheep og Rebecca Rabbit boltrer seg på barne-tv, og har fått mange trofaste følgesvenner. Derfor var nok både Peppa Pig og venninne hennes stolte da de ble invitert til å delta på et valgmøte i regi av Labour, der de skulle fremheve Labours familiepolitikk. Men så kom noen på at Peppa jo faktisk forestiller en gris.

Claire Belinski, journalist og forfatter bosatt i Istanbul, har gjort seg noen erfaringer om Tyrkia som er vel verdt å få med seg. Ikke minst fordi disse erfaringene kunne vært gjort i en rekke land, og ett av fellestegnene for disse landene er at de skaper migrasjonsstrøm til Vesten. Og da følger verdier som disse med som nissen på lasset.

Den verdenskjente islamkritikeren og forfatteren som lever under pseudonymet Ibn Warraq, har inngått avtale om faste bidrag til rights.no og sappho.dk til danske Trykkefrihedsselskabet. Warraq, født i India og oppvokst i Pakistan, og nå bosatt i USA, er kanskje mest kjent i Norge for boken ”Why I am not a Muslim”, også oversatt til norsk, ”Hvorfor jeg ikke er muslim”. I sitt første bidrag til Rights og Sappho tar Warraq opp den pågående og voldsomme saudiske indoktrineringen de siste 30 årene i vestlige land.

Forfatter Tore Stubberud tar i Aftenposten et blikk på den krenkelsesmentaliteten som er i ferd med å befeste, eller har befestet, seg i Norge. For som han sier ”Vi forsøker å fortrenge det, men krenkelsens globale territorium har innhentet Norge.” Men om Jonas Gahr Støre er en fryktens politiske administrator er vel noe tvilsomt, han er vel heller øverst i næringskjeden og har således ikke førstehåndserfaring med krenkelseskulturens tvilsomme elementer. Enda.

Algeries blodige historie er aktuell også i dag. Kvinner i visse områder av Algerie må belage seg på at de kan blir utsatt for organiserte, kollektive og religiøst motiverte angrep. I Algerie, der langt de fleste følger sunni-islam, er kontroll over kvinner et sentralt maktmiddel. Denne gangen går det spesielt ut over kvinner i den sydlige delen av landet, som er kommet til området for å jobbe i oljeindustrien. Tidligere gikk det mest ut over enker og skilte fra det nordlige Algerie. Men noen kvinner tar til motmæle. Helle Merete Brix forteller om Khalida Toumi.

Mens burkadebatten går i en rekke land, har den norske regjeringen satt foten ned: Lovavdelingen i Justisdepartementet mener at et forbud mot heldekking av kvinner, som burka og niqab, i det offentlige rom sannsynligvis vil være i strid med religionsfriheten i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Ikke alle støtter en slik tolkning. Philip Wendahl mener tvert om at aksepten av burka og niqab er kjønnsdiskriminering.

While the burka debate rages in many countries, the Norwegian government has put its foot down. The Legislation Department of the Ministry of Justice believes that a ban on women covering their entire bodies with a burka or niqab in public spaces will likely be considered a violation of religions freedom under the European Human Rights Convention. Not everybody agrees. Philip Wendahl, for example, believes that accepting the burka and niqab amounts to sexual discrimination.

Storbritannia har nå en befolkning på nesten 62 millioner. I fjor økte befolkningen med nesten 400 000 personer. Nesten halvparten av økningen skyldes fødsler. De nye tallene viser at den økende fødselsraten også er et resultat av innvandringen. Hvert fjerde barn fødes av kvinner som er født utenlands.

Revolution Muslim er en liten men energisk gruppe som holder til i byen som huser Frihetsgudinnen. Under Frihetsgudinnens beskyttende vinger fremmer de sitt voldelige og totalitære budskap i New Yorks gater: de hyller massakren på Fort Hood som ”rammet udyret i buken” altså USA, og satirikere advares med at de kan ende opp som Theo van Gogh. Helle Merete Brix synes å ha blitt trøtt av typer som dette og har følgende løsningsforslag til oss alle: ”fortsett å tegne, synge, skrive, filme, og male hva man vil: nakne kvinner med koranvers på ryggen, Muhammed som bjørn eller hund, med bombe i turbanen…” Revolution Muslim og dets medsammensvorne er med dette advart.

I en rekke land i Europa lefles det med sharia i det eksisterende rettsvesenet. Fra akademisk hold argumenteres det med at bruk av sharia i rettssystemet, særlig hva gjelder familieanliggende saker, vil være ”rettferdig”. Men det er heldigvis ikke alle enige i. I dag tar danskenes Naser Khader til motmæle mot sharia i Danmark.

Da de tre geitekillingene i Danmark gikk over en bru, møtte de et tre med burka. Nei vent litt, det var visstnok ikke helt slik. Det var et regjeringsutvalg som kom til at tre kvinner i Danmark bruker burka. Ergo er det ingenting å bry seg om? Flere synes å la seg forføre av slik tall-tenkning, gjerne relatert til dem som ellers ikke tenker i tall i det hele tatt, mens andre går til kjernen i problematikken. Blir Belgia foregangslandet?

Ilham Hassan mener å legge seg ut med Gunnar ”Kjakan” Sønsteby. For Sønsteby har, i Hassans tolkning, kastet seg inn i islamdebatten (?), ved at han har oppfordret norsk ungdom til å kjempe mot alle trusler demokratiet utsettes for. Og så har Sønsteby tillatt seg å si at nye landsmenn må ”lære hva vårt demokrati er.” Men Hassan viser vrangvilje, og bruker heller Sønsteby som klatrestativ for egen historie.

Den satiriske tv-serien «South Park» kan gjøre satire av hva den vil, bare ikke islam. Profeten Muhammed i bamsedrakt ble for mye, og dermed var drapstruslene mot programskaperne et faktum. Ayaan Hirsi Ali kommenterer saken på CNN.

Gjennom 1990-tallet kunne Amnesty International (AI) trekke et avtalt beløp månedlig fra kontoen min. Det ble det slutt på. At valget mitt var riktig, får jeg til stadighet bekreftet. AI fremstår som rendyrkede multikulturalister som svikter brutalt kvinners frihetsrettigheter, gjennomgående dem av den muslimske ”arten”, og AI synes å være mer opptatt av terroristers menneskerettigheter enn regimers juridiske undertrykking av kvinner gjennom sharialovgivning og legitimering av kjønnslemlestelse, for å nevne noe.

Det finnes knapt et vakrere ord i statens pengekiste: religionsfrihet. Med utgangspunkt i religionsfrihet argumenteres det for forskjellsbehandling av kjønn og seksuell legning, for egne utdanningsarenaer med egne formål og for markering av religionen i det offentlige rom. Enhver som måtte oppleve at religionsfriheten sluker for mye i et felles samfunn, skal vite følgende: Det skyldes vår totalitære folkesjel. I alle fall hvis vi skal tro Espen Ottoson, informasjonsleder i Misjonssambandet.

Da har den politiske venstresiden fått viljen sin; København skal få en grandios moské, finansiert av det iranske despotiet. Minareter på 32 meter og en blå kuppel skal altså markere det iranske regimets ideologi i København. Det er vel dette som kalles toleranse, religionsfrihet og integrering?

In short: a German paper is propagating feel-good anti-Semitism, mocking Auschwitz, slapping Holocaust victims in the face – and seeking the destruction of the Jewish state of Israel.

BLDs Audun Lysbakken (SV) fremstår mer og mer som en ”jeg-minister”: mine ideer, mine løsninger, mine prosjekter. Det han ikke liker, har ikke livets rett. Det går strålende hvis han kan gyve løs på FrP, og samme holdning har han vist overfor HRS. Men det han beskylder FrP for, er han kanskje det beste beviset for selv?

Forstår vi ikke de helt grunnleggende kulturelle sammenhenger, så er vi på feil kurs. Som den borgerlige tenketanken Cepos (Center for politiske studier), som tror at liberale frihetsrettigheter trues mer av en progressiv skatteskala enn av religiøs lovgivning, skriver Kai Sørlander. Han minner oss om at liberale frihetsrettigheter er en gave som vi har fått i arv fra våre forfedre, og han minner oss om eksistensen av uliberale kulturer.

Tre danske professorer i jus og islam er hellig overbevist om at elementer av sharia bør hensyntas i dansk rett. Argumentasjonen ligner mistenkelig på noe vi har hørt før. Nemlig noe om rettferdighet. For noen mener åpenbart at det er mer rettferdig at våre rettssystem tilrettelegger for å ta hensyn til muslimsk lovgivning (sharia), heller enn at muslimer tilpasser seg vår rettsstat. Den danske justisministeren er derimot ikke imponert over professorenes forslag. Heldigvis.

Tower hamlets er en bydel øst i London med en høy andel muslimske beboere. Dette reflekteres i bydelens politiske råd, som er under sterk innflytelse av islamistiske grupper som har en grådig hand ned i skattebetalernes pengesekk. Byrådslederen fra Labour, Lutfur Rahman, skal ha blitt valgt inn ved betydelig hjelp fra en islamistisk gruppe knyttet til en ideologisk ekstrem moské i bydelen.

Naeem Chaudhry, the wealthy and influential lawyer on trial in Pakistan for the murder of a 12-year-old Christian girl, Shazia Masih, who had been a servant in his house, was set free in February after paying bail amounting to a mere 100,000 rupees (about USD 1200).

In this piece our man in Sweden, Philip Wendahl, weighs in on the chilling events currently playing out in the city of Malmö. Wendahl, who has studied human rights and theology, is currently writing a book about multiculturalism and Islam.

I denne artikkelen tar vår mann i Sverige, Philip Wendahl, fatt på de foruroligende hendelsene som nå finner sted i byen Malmö. Wendahl, som har studert menneskerettigheter og teologi, skriver i disse dager en bok om multikulturalisme og islam.

Nigerianske Mary Eze brukte sort magi for å ha kontroll på sine sexslaver i Danmark. Hun ble tiltalt for menneskehandel. Men kort tid før saken skulle prøves for retten, klarte hun å stikke av. Nå er hun på flukt fra politiet, som ikke aner hvor hun kan være.