Shariadomstolene i Storbritannia lever sine egne liv, fullstendig utenfor myndighetenes innsikt og kontroll. ”Dommerne” kan være hvilken som helst imam, ”domfellelser” kan ikke ankes, det finnes ingen uavhengig instans som følger opp domstolene, kvinner presses til å bruke disse kvinneundertrykkende organene. Prinsippet om barnets beste kan man også bare glemme i barnefordelingssaker. Det er mannens ”hellige” rett til eie barna som gjelder.

De såkalte ventemottakene på Lier og Fagerli har de siste dagene blitt utsatt for omfattende skadeverk ved brann, steinkasting, ruteknusing og generelt hærverk, hvor liv har stått i fare. De avviste asylsøkerne som har stått bak ugjerningene, hevder det er nødvendig med vold for å få satt søkelyset på hvor dårlig de blir behandlet. En slik fremgangsmåte vil neppe tjene deres sak, men vil kanskje heller få fortgang i lukkede mottak.

06.07.10: I dag er forbud mot ansiktstildekning til debatt i det franske parlamentet. Om syv dager skal det voteres for eller mot forbud. Det antas at et flertall vil stemme for et forbud, og at begrunnelsen vil bunne i likestilling og sekularisme. Dette betyr således at vi i Norge får en ny burkadebatt på et gitt tidspunkt. Forbud presser seg frem i hele Europa.

Det danske Trykkefrihedsselskabet (TFS) har foretatt noen endringer i styre og stell. En svært spennende person som er kommet til i styret, er Ahmed Mohamoud. Han er nå nestleder i TFS, noe som overrasker han selv. Men som han sier, hans møte med Danmark har forandret han som menneske. For mens han før satte koranen foran alt, er det nå grunnloven som står først. Ikke minst skyldes det at Mohamoud har lært å sette pris på ytringsfriheten.

Det har lenge vært kjent at både etnisk norske og muslimske jenter mobbes fordi de har en uislamsk stil. I hovedsak handler det om ytre faktorer som klesstil, det vil si jenter som anses for å være utforendre kledd eller mangler hijab. Og nei, det mangler ikke på reaksjoner når det såkalte moralpolitiet har slått til – men de samme reaksjonene glimrer med sitt fravær av tiltak.

Når en truet og mishandlet kvinne i vesten som lever i æreskultur benytter seg av beskyttelsen og rettighetene som ligger i lovverket, setter hun seg i en ytterligere farlig situasjon. Hun skader storfamiliens ære. Den britiskbangladeshiske skuespilleren Afshan Azad er et tydelig eksempel i så måte. Den kjente skuespilleren fra film om Harry Potter, ble møtt med vold og drapstrusler av sine egne da de forstod at den muslimskfødte Afshan hadde et forhold til en mann med hindubakgrunn. Afshan anmeldte faren og broren som ble arrestert. Nå har hun imidlertid i tre omganger prøvd å trekke anmeldelsen og få dem frisatt, antakelig i håp om at dette kan roe ned familien. Phyllis Chesler mener at Afshan begår en farlig tabbe.

Sykepleieren Safia Abdi Hasse forteller om konkrete tilfeller av kjønnslemlestelse utført på jenter i Norge. På kjøkkenbordet. På toalettet. Samtidig kommer det nok en gang frem hvor svært utbredt kjønnslemlestelse er i deler av Nord-Irak blant kurdere, området der norskirakiske kurdere har sine røtter. Hva skjer med jentene i Norge når foreldrene tar dem med på ferie til Nord-Irak? Kampen mot kjønnslemlestelse synes å være kampen mot de ustoppelige vindmøllene.

Hanne Nabintu Herland har vært mye i vinden dette halvåret etter at boksuksessen ”Alarm. Tanker om en kultur i krise”, ble lansert. Herland er født i Afrika, og vokste opp i Kongo, Kenya og Rwanda. I P2’s program Sommer i P2 var Herland nylig gjest. Hør henne fortelle om sommerminner fra Afrika, hør henne lange ut mot usiviliserte somaliske banditter som ødela så mye for turistindustrien på 80- og 90-tallet i Kenya. Hør henne fortelle om hvordan hun stirret nysgjerrig på de hvite.

Politiet på Malta mistenker at landet er blitt base for unge afrikanske kvinner som lures til landet og siden videretransporteres til andre europeiske land som sexslaver.

Flere virksomheter i Danmark nekter sine medarbeidere å tilkjennegi deres religiøse ståsted på Facebook. Spørsmålet som er reist er hvor langt en virksomhet kan gå for å sikre sitt omdømme i det offentlige rom, uten at det kommer i konflikt med de ansattes frihetsrettigheter?

Den danske Regjeringen vil ta et oppgjør med mytene omkring diskriminering. En stor undersøkelse skal kartlegge det faktiske omfanget av forskjellsbehandling.

På Aftenpostens forside 25.juni 2010 kunne vi lese: ”Innvandrerne har nå gått forbi resten av befolkningen innen høyere utdanning.” Sitatet er hentet fra Kristin Clemets signertspalte. For ifølge Clemet går integreringen så det suser. Når noen kritiserer hennes argumenter, er det kritikerne som ikke har skjønt så mye. Men Clemets ”faktaorienterte” debatt bygger i stor grad på myter som er på vei til å befeste seg.

En ny undersøkelse i Tyrkia indikerer at tyrkiske kvinner i økende grad utfordrer makthegemoniet til menn. Resultatet er økende vold mot kvinner. Det samme kan man forvente i Norge og Europa; dess mer muslimske jenter og kvinner utfordrer familieoverhodene, jo mer brutal vold møtes de med. Saken om barnebruden på 13 år i Oslo, som lever i skjul med et dramatisk trusselbilde, bevitner at påstanden kan holde vann.

Kulturforsker Kasper Støvrings bok ”Sammenhængskraft” er blitt møtt med stor og positiv interesse. Men i boken fremfører Støvring kvass kritikk av multikulturalismen, og foreslår at innvandrere skal assimileres. Kultursosiolog Jean Fischer påpeker at begge deler er ”voldsomt politisk ukorrekt”. Derfor forventet Fischer at kritikerne ville kaste seg over Støvrings bok. Men nei, så skjedde ikke. Hvorfor?

YouTube, Amazon, MSN, Hotmail, Google, Yahoo og Bing samt 17 mindre kjente internettområder vil heretter bli kontrollert av tjenestemenn fra den pakistanske regjeringen. Dette for å sikre at innhold som er støtende for muslimer ikke finner internettveien til pakistanere.

Er æresdrap blant hinduer i India et nytt fenomen? Hvorfor begynte media å rapportere å æresdrap blant hinduer i India først de siste få årene? Hvorfor hører vi ikke om æresdrap blant hinduer i Europa og vesten? Dette undrer Phyllis Chesler seg over.

Skal vi tro Irans FN-representant i menneskerettighetsrådet er det full fart på disse møtene. Iran blir beskyldt for det meste, særlig av USA, men Norge bakker opp, hvilket ikke gjør så mye for Iran har betydelig støtte i rådet. Men dummest av alle er visstnok danskenes tåpelige statsminister, og Vestens såkalte islambekjempelse vil bare skade oss selv. Ja, og i 2025 har København muslimsk flertall.

Over halvparten av unge marokkanske menn i Nederland har vært i kontakt med politiet grunnet kriminalitet. Også unge kvinner med marokkansk bakgrunn scorer høyt på kriminalstatistikk. De er over tre ganger så kriminelle som unge nederlandske kvinner. Også på voldsstatistikken slår pendelen kraftig ut: marokkanske unge kvinner begår voldskriminalitet tre ganger hyppigere enn nederlandske jenter.

Sverigedemokraterne (SD) blir ikke invitert av Sveriges Television (SVT) til å delta i den store valgdebatten som skal avslutte valgkampen, og ei heller til partilederutspørringen. SVTs begrunnelse er at SD har gått opp og ned på valgmålingene og de har heller ikke har hatt noen sentral rolle i den rikspolitiske debatten.

Necla Kelek, født i Tyrkia vokst opp i Tyskland, er berømt og beryktet for sitt krav om frigjøring av muslimske kvinner og for å kjempe mot at kvinner utsettes for vold i islams navn. I sin nye bok, ”Himmelreisen”, skriver hun at islam er en kollektivistisk religion, og at moskeene som muslimske foreninger bygger i Tyskland (og andre land) ikke fungerer som gudshus, men som ”politiske instrument”. Ny undersøkelse i Tyskland støtter oppunder Keleks kritikk av islam og integreringspolitikken. Ikke-muslimer er bedre integrert enn muslimer, halvparten av unge muslimer har vært voldsutsatt i hjemmet, og dess mer religiøse unge muslimer er, dess mer isolerer de seg fra omverdenen, samtidig som villigheten til å bruke vold øker i takt med religiøsitet. Islam passiviserer individet, sier Kelek. Overholder man islams regler og ber de fem daglige bønnene, trenger man ikke gjøre noe mer. Man belønnes med paradis.

Den uetiske opptredenen til statsråd Audun Lysbakken, staben i departementet hans og fra IMDis side, må nær sagt være historisk og reflekterer ubalansen som har etablert seg i det såkalt flerkulturelle Norge: man diskrimineres fordi man er etnisk vestlig. Dette for å beskytte "de andre". Lysbakken og co har brukt særdeles skitne midler for å holde sannheten om angrepet på HRS i fjor sommer unna offentligheten, fordi sannheten renvasker oss. Dertil rapporterer nå Lysbakken HRS generelt, og Bruce Bawer og Hege Storhaug spesielt, inn for FNs komité mot diskriminering og rasisme. ”Forbrytelsen” minner om sovjettiden, da opposisjonelle ble stemplet som sinnsyke. Vi defineres som ”islamofobe”. Slik medvirker Lysbakken og hans stab til å berede grunnen for hatkriminalitet mot oss, som Bawer og Storhaug skrev i hovedinnlegget i Aftenposten i går.

Da Aftenposten fortalte at Islamsk Råd og imamer i Norge ønsker seg shariaråd i familiespørsmål, sa Høyres Afshan Rafiq følgende: ”Når muslimer er i minoritet i et samfunn, må de rette seg etter gjeldene lover og regler.” Dette har fått Per-Willy Amundsen i FrP til å stusse: mener Rafiq med dette at hvis det blir et flertall muslimer på et eller annet tidspunkt, ja da skal sharia innføres?

HRS er negativ til Europarådets resolusjon om islam i Europa. Rådets resolusjon tuftes på den noe forskrudde ideen om å stadfeste at islam har sin plass i Europa. Selvsagt! Det er ikke det som er utfordringen. Utfordringen er at resolusjonen tufter på, og stadfester, at muslimer er undertrykte og utstøtte i Europa, og at islam trenger et spesielt vern mot kritikk. Dette er slag under beltestedet for europeiske muslimer, og støtter opp om de mest ekstreme muslimske kreftene. Heldigvis tar også muslimer til motmæle – men da vil vel noen hevde de er frafalne?

Det spanske senatet har gitt regjeringen grønt lys til å forby burka og niqab. I tilrådningen sies det at regjeringen må “benytte alle juridiske muligheter” for å forby ansiktstildekning for “å sikre likestilling, frihet og sikkerhet”. Presset øker nå på regjeirngen for å innføre et forbud i det offentlige rommet.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstolen, men når domstolen behandler saker er det ikke alltid lett å forutsi utfallet. Flere ting kan tyde på at Europarådet og dens egen domstol har ulik tolkning av EMK. Forklaringen kan være så enkel at mens det sitter politikere i Europarådet, er det jurister i domstolen. Men uansett byr det på en utfordring, da det nettopp er Europarådet som gir (politiske) råd til medlemslandene.