Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo ved rådsleder Akhenaton de Leon har fremmet en liten kravliste for innvandrere som består av etnisk delte aldershjem, doble statsborgerskap, norsk statsborgerskap til alle som fødes i Norge, kvotering på høyere nivå i Oslo kommune, gratis barnehage fra tre år, mer penger til innvandrertette skoler, gratis leksehjelp, gratis norskkurs m.m. For ”vi” skal huske på at ”de” betaler skatt.

Muslimske angrep på ytringsfriheten bunner i to forhold: Allahs allmakt og stammekulturen. Ikke bare kritikk anses som forbudt, men også handlinger som katagoriseres som mangel på respekt for islams helligdommer. Det nye i vår tid er at også ikke-muslimske borgere i frie land i vesten underlegges krav om ikke å forhåne islam, et prosjekt som OIC, Den islamske konferanse, kanskje er den fremste fortaler for. Derfor heter det i OICs erklæring om ”mennskerettigheter i islam”, at enhver har ”rett til å ytre sin mening på en slik måte at det ikke strider mot shariaens prinsipper”. Forsvaret for ytringsfriheten krever at europeere tar et oppgjør med mangelen på tro på egne verdier, mener Karen Jespersen og Ralf Pittelkow.

”Cordoba House” var det opprinnelige navnet på kjempemoskeen som man prøver å reise i umiddelbar nærhet av ”Ground Zero” på Manhattan. Navnet viser selvfølgelig til byen i Spania som har blitt fremstilt som et nesten utopisk symbol på muslimsk opplysning i den ellers mørke europeiske middelalderen, hvor muslimer, jøder og kristne skal ha bodd sammen i fred og gjensidig respekt. Myten har slått dype røtter i den offentlige debatten om islams muligheter for tilpasning til det åpne og sekulære Europa. Her forteller den kanadiske skribenten David Solway om det virkelige Cordoba, og ordets betydning for muslimske ”brobyggere” i vår tid.

Å mene seg religiøst krenket, har en langt sterkere makt i samfunnet vårt enn å mene seg ideologisk krenket, det vil si krenket eksempelvis grunnet angrep på humanistiske verdier, krenket fordi selve livsnerven i Europa utsettes for forsøk på undergraving. Frank Rossavik konkluderer slik om følelser og makt knyttet til Nazneen Khan-Østrems forsøk på å tvinge Per Edgar Kokkvold på ned på knærne, skamfull for å ha benyttet ytringsfriheten: ”Ytringsfriheten må være aller friest når den rettes mot makt, og religion er makt forkledd som følelser. Vi har kunnet håpe at den plutselig religionsglade venstresiden bare lot seg lure en stund. Nazneen Khan-Østrems utfall er nok et tegn på at problemet varer ved.”

Erna Solberg og maktbastionen i Høyre synes ikke å ha rikket seg en eneste centimeter siden de satt med makta over innvandrings- og integreringspolitikken i Bondevik-regjeringen. Dette er for meg overtydelig etter å ha hørt radiodebatter i går og i dag mellom Siv Jensen og Erna Solberg og Bent Høie. Kanskje noe av det mest oppsiktsvekkende er at Solberg og Høie mener Høyre sloss for individets rettigheter, mens FrP bedriver gruppetenkning. Men de politiske konsekvensene av partienes uttalte politikk gir da motsatt effekt! Likevel; det forundrer ikke meg at når den dagen kommer da parallellsamfunnene har satt seg så dypt at situasjonen – integreringsfallitten – er åpenbar for enhver, ja, da skal FrP (og HRS) få skylda: vi skapte utenforskapet, vi inkluderte ikke ”dem”, for vår retorikk fremmedgjorde ”dem” og støtet ”dem” ut i ingenmannsland. Vi fratok dem muligheten og lysten til å bli som oss.

40 prosent av tyrkere i Nederland føler seg som nederlandsk. Blant tyrkere utenfor arbeidslivet føler bare 24 prosent seg nederlandsk. Surinamesere scorer langt bedre. 79 prosent opplever seg som nederlandske, noe som forklares med at nederlandsk er Surinams offisielle språk.

Unge muslimske menn i Europa er svært stigmatiserte, de er marginaliserte, og politiet driver klapperjakt på dem. Dette var mantraet til Nazneen Khan-Østrem på Litteraturhuset da de røde skulle prøve å parkere den frie ytring ved å angripe Norsk Presseforbunds Per Edgar Kokkvold. Khan-Østrem nevnte ikke muslimske jenter og kvinner med ett eneste ord. Ei heller islam i seg selv som et hinder for verdslighet og kritisk fornuft. Mon tro hvorfor?

For et år siden ble en familie med libanesisk bakgrunn landskjent i Danmark. Familien utsatte naboer daglig for overfall, drapstrusler og annen grov sjikane. Forholdene har ikke bedret seg, og nå belønner kommunen familien på åtte medlemmer med en stor ny villa på landet (uten naboer) til over to millioner kroner. Kommunene tar også regningen på over 800 000 for å pusse opp villaen.

Det befester seg mer og mer at muslimene i Europa er en stakkarslig, underkuet og stigmatisert gruppe. Det underlige med dette er at de muslimer jeg kjenner, som det begynner å bli en del av, overhodet ikke er noe stakkarslig og kjenner seg heller ikke igjen i et slikt bilde. Tvert om er de lei av en slik presentasjon, som de mener er ett av de største hindrene for å kunne ta fullverdig del i samfunnet. Som kjent mener lektor på journalisthøgskolen i Oslo, Nazneen Khan-Østrem, noe helt annet. Det fikk meg til å se meg litt rundt i Europa.

Jyllands-Postens redaktør Flemming Rose kommer med bok om Muhammed-karikatruene på femårsdagen for den verdenshistoriske publiseringen, 30.september. En del røster har advart mot økt terrortrussel når karikaturene gjenopptrykkes. Tidligere operativ leder for Politiets Etterretningstjeneste (PET), Hans Jørgen Bonnichesen avviser spekulasjonene som sannsynlige. Radikale krefter har allerede brukt kariakturene så ”optimalt” i propagandaøyemed som mulig er, mener han. ”Det blir på et tidspunkt trivilelt, og man får en fornemmelse av metthet,” sier Bonnichsen.

”At mennesker fra andre kulturer er velkomne i Norge, har nordmenn bevist i flere årtier. Innflyttere har derimot ikke forkjørsrett. Den pågående kulturkampens oppgjør med multikulturalismen innebærer en kursendring som gir europeisk kultur forrang i Europa. På samme måte som saudiarabisk kultur har forkjørsrett i Saudi Arabia og pakistansk kultur dominerer i Pakistan. Dette innebærer ingen reduksjon av andres kultur, men en respekt for nasjonalstatens suverenitet og en aksept for kulturens råderett innenfor eget geopolitiske territorium.” Dette skriver religionshistoriker Hanne Nabintu Herland i anledning at Samtiden henger Per Edgar Kokkvold i gapestokken fordi han benytter ytringsfriheten slik den har formet seg gjennom flere tidsaldere i Norge.

Per Edgar Kokkvold ga Nazneen Khan-Østrem den ene kilevinken etter den andre på Litteraturhuset i går, og som alltid fremførte bautaen over ytringsfriheten i Norge poengene ikledd eleganse til fingerspissene. Khan-Østrem kan umulig gå skadefri fra seancen hun selv ba om.

Det var ikke Per Edgar Kokkvold som skulle sittet på Litteraturhusets tiltalebenk i går, men Nazneen Khan-Østrem. Khan-Østrem kan neppe ha fått med seg at for 77 år siden ble Arnulf Øverland trukket for retten, for så å bli frifunnet for blasfemianklagene. Hvilken ballast gir høyskolelektor Khan-Østrem journaliststudenter?

Dagens gladnyhet er at innvandrere gifter seg i Norge. Det slås bombastisk fast i Aftenposten. Det eneste skåret i gleden er at Norge ikke har nok ekteskapskandidater.

Ingenting i et selvgodt samfunn synes verre enn å ytre seg kritisk til innvandringspolitikken. Slike kritikere stemples som om de skulle representere det lille mindretallet av folkesjelas grums – og stemplerne vokser metervis hver gang de kan trøkke og tråkke de kritiske røstene ned i søla. Slik oppnår man medlemskap hos de anstendige, og innenfor dette taktfaste fellesskapet utpekes idiotene. De anstendige tar derimot sjelden idiotene for det de sier, men for det de er eller det de ikke har sagt. Men noen reell debatt? Nei takk! Anstendige diskuterer da ikke med idioter.

Det italienske kabinettet vil ikke anerkjenne islam som en offisiell religion grunnet radikale imamer, flerkoneri og kvinneundertrykking, Dette betyr at moskeer i Italia ikke får økonomisk støtte, i motsetning til eksempelvis buddhistiske trossamfunn og Jehovas vitner. Det er kun én offisiell moské i Italia, Romas Stormoské.

800 radikaliserte fanger i Storbritannia skal løslates de neste fem til ti årene, ifølge en ny rapport. Storbritannia er det landet i vesten som har størst grunn til å frykte hjemmeavlede terrorister. Man forventer et nytt mønster, nemlig at istedenfor å bombe fly, vil man se bombing av hoteller og sportsarrangmenter, altså tett befolkede områder. I dag overvåker sikkerhetstjenesten 2 000 radikaliserte islamister.

SVs Heikki Holmås, som er leder av integreringsarbeidet på Stortinget, vil ha bussing av minoritetselever i Oslo øst til skoler i vest der norske elever er i flertall. Dette for at minoritetselever skal få styrket norskkunnskapene. Athar Ali i partiet Rødt synes ikke dette er en god idé fordi den demografiske utviklingen tilsier at nordmenn blir i mindretall. Sånn er det med den saken.

“Folks, defend the building of Park51 if you will. But don’t defend it by repeating absurd claims about Islam that have been discredited again and again. Don’t close your eyes to the basic facts about Islam.” Thus writes Bruce Bawer in a distinguished essay for rights.no.

Nye tall fra Danmark viser en dramatisk økning i trygdebruk blant østeuropeere. På to år er antallet østeuropeere på arbeidsløshetstrygd syvdoblet, mens østeuropeere som mottar sosialtrygd har 16-doblet seg. Den danske Regjeringen er urolig over utviklingen, mens Socialdemokratene mener dette ikke er et problem.

Vår velferdsstat og vår frihet er islam i praksis. Dette påstår unge norske muslimer i en studie utført av Norsk senter for menneskerettigheter. Derfor fremmer islam integrering, påstås det. Ved å ta et fugleperspektiv på den muslimske verdenen, må man således kunne konstatere at islam har mislykkes noe voldsomt med sitt velferds- og frihetsprosjekt. Hva kan det skyldes, mon tro? Og er det nå slik at mer islam fører til bedre integrering?

I 1970 kidnappet Ulrike Meinhof døtrene sine som hun skulle sende til Jordan for terrortrening. I 1972 ble hun dømt til åtte års fengsel for seks mord, 60 mordforsøk, bombeattentater, mordbranner og blant annet bankran. I 1976 hengte hun seg i fengsel like før en ny rettssak mot henne kom opp, blant annet for ytterligere fire mord, 54 drapsforsøk og for å ha grunnlagt terrorgruppen Baader-Meinhof. Ulrike Meinhof er forbildet til høyskolelektor ved journalistutdanningen i Oslo, Nazneen Khan-Østrem.

NAV forteller om milliarder av statlige kroner i trygdesvindel. Fra 2005 til i dag har NAV politianmeldt trygdesvindel for 870 millioner kroner, og “gjennomsnittsvindleren” har tusket til seg rundt 117.000 kroner. Dette er imidlertid bare toppen av isfjellet, mener NAV-direktør Magne Fladby. Drosjesvindelsaken er den desidert mest omfattende svindelsaken, mens folk som fremstiller seg som enslige forsørgere selv om de bor sammen med ektefelle/partner, er en annet stort trygdesvindelsluk.

Så er hun i gang igjen. Høyskolelektoren som åpenlyst svermer for de militante uttrykkene. Sammen med blodsvenninnen Catrine Sandnes, redaktøren av Samtiden, prøver Nazneen Khan-Østrem å fremstille Per Edgar Kokkvold som innvandrerfiendtlig, les islamfiendtlig. Jeg har derimot ikke glemt at Østrem-Khan svermer for svarte burkaer i Teherans gater, med tilhørende gevær – for eksempel. I boken hennes, ”Min hellige krig”, avkler hun sitt ideologiske mørke bedre enn noen annen, blant annet holder hun døren på gløtt for å gå i døden som selvmordsbomber. Det er derfor på tide å gå opp løypa i hennes personlige tekster.

I beste sendetid i går ble Dagfinn Høybråthen og KrF omfavnet av islamisten og imamen Mehboob ur-Rehman i Islamic Cultural Centre i Oslo. Sakens anledning er at KrF nå vil legge trosparagrafen i skuffen og slik åpne for muslimer som politikere for partiet. Dette var som søt musikk i ørene til ur-Rehman, for KrF og Rehmans folk har visstnok ”de samme familieverdiene”, som ur-Rehman formulerte seg i Dagsrevyen i går kveld. Man får vel nesten bare kondolere Høybråthen og co med tvangsekteskapet?