Ytringsfrihet

O hellige enfold!

Det var ikke Per Edgar Kokkvold som skulle sittet på Litteraturhusets tiltalebenk i går, men Nazneen Khan-Østrem. Khan-Østrem kan neppe ha fått med seg at for 77 år siden ble Arnulf Øverland trukket for retten, for så å bli frifunnet for blasfemianklagene. Hvilken ballast gir høyskolelektor Khan-Østrem journaliststudenter?

Hege Storhaug, HRS

Vi fikk innlegget under her tilsendt fra en person vi kjenner identiteten til, men som ønsker å være anonym i bekymring for å kunne bli sensurert i andre sammenhenger.

O hellige enfold!

Av ”Per Henriksen”

Tirsdagens debatt i Litteraturhuset ble en underlig og tankevekkende seanse. Der skulle generalsekretær Per Kokkvold i Norsk Presseforbund forsvare seg mot påstandene som høyskolelektor ved journalistutdanningen i Oslo, Nazneen Khan-Østrem, fremkom med i Samtiden. I korthet gikk påstandene ut på at Kokkvold i forskjellige sammenhenger har krenket muslimene og deres religion. Karikaturstriden var her et sentralt element.

O hellige enfold! Debattens utgangspunkt burde ha vært omvendt med Khan-Østrem i forsvarsposisjon. Hvorfor? Fordi høyskolelektoren neppe kan ha fått med seg det som skjedde i vårt samfunn for 77 år siden. Det var i 1933 at Arnulf Øverland ble trukket for retten for sitt foredrag med tittel ”Kristendommen, vår tiende landeplage”. Rettsaken endte med full frifinnelse og etter den tid har ingen vært dømt for blasfemi i Norge. Smak på ordene ”vår tiende landeplage”. Og det faktum at norske humorister uttalige ganger har profanert både kristendommen og dens utøvere. ”Vår tiende landeplage”. En slik karakteristikk har islam ikke vært i nærheten av i norsk offentlighet. Det som imidlertid er et faktum er at under møtet i Litteraturhuset satt to personer som begge var truet på livet og måtte ha politibeskyttelse under karikaturstriden. Dessuten, en av våre fremste forleggere ble nesten henrettet da han ga ut boken ”Sataniske vers” på sitt forlag.

Kokkvold måtte altså tåle dødstrusler for i perifer eller direkte sammenheng ha uttalt seg på en måte som kan ha blitt oppfattet som krenkende. Nå må han altså også tåle å bli stigmatisert av en høyskolelektor i journalistikk som i sin agenda har forherliget terroristen Ulrike Meinhof som hadde seks mord på samvittigheten før hun tok sitt eget liv. Hun har også gitt hederlig omtale til flere fundamentalister med morderiske agendaer. Nå skal hun belære oss om grensene for krenkelser av en religion eller samfunnsgruppe. Så faller man i dype tanker: Hvilken ballast er det høyskolelektoren gir sine journaliststudenter med seg på veien?