Dagsavisen er svært fornøyd med Audun Lysbakkens forslag til statsbudsjettet neste år, der støtten til Human Rights Service mer enn halveres. På lederplass klager avisen dog over alle debattene rundt ”høyrevridde” HRS. Avisen synes slike debatter har ”begrenset interesse”. Det ironiske må kunne sies å være at knapt en eneste avis har trykket så mange kommentarer og leserinnlegg om HRS i kjølvannet av 22.juli, uten at HRS synes det har vært særlig stas. Dagsavisen har gjennom ni år markert seg med et inderlig ønske om at HRS opphører å eksistere. Da er det vel naturlig å bruke lederplassen på 900 000 kroners kutt?

Zainab bærer på en alvorlig hemmelighet: hun er forelsket. Ikke nok med det: gutten har ”feil bakgrunn”. Hun vet at hun aldri vil får tillatelse til å gifte seg med han hjertet banker for. Dette er det nye Norge, landet som snudde ryggen til kjærlighetens kår da innvandringen fra kollektivistiske kulturer startet på 70-tallet. Vitterlig et uttrykk for diskriminerende holdninger og handlinger?

Det begynte jo så godt. Vi så dem i gatene og i demonstrasjoner på Tahir-plassen. Vi hørte flere og flere uttale seg i mediene. Noen av oss syntes kanskje det var grunn til skepsis. For i en verden der kvinnenes status i utgangspunktet er lav, er det langt fra betryggende at Det muslimske brorskapet stormer frem . Alt tyder på at partiet ”Frihet og rettferdighet”, som utspringer fra Brorskapet, blir det store stemmesankeren ved det kommende valget i Egypt. Kan noen forestille seg Brorskapet uten kvinnefiendtlige sharialover?

Det finnes ingen offisiell statistikk på antall flyktninger fra Norge, det vil si unge som rømmer landet grunnet alvorlige trusler fra familien. Men de finnes, og den typiske historien handler om ulovlig kjærlighet, om å nekte å underkaste seg arrangert ekteskap. Syed med røtter i Pakistan og Sahar med røtter i kurdiske Iran fant kjærligheten, noe som førte dem ut av Norge.

Forfatter og lektor i historie, dansken Michael Böss, er for tiden i Canada, som kan smykke seg med tittelen den flerkulturelle ideologiens fremste fortaler. Noe har skjedd. Fra venstresiden så vel som høyresiden er flerkultur parkert i skyggen. Begrepet er erstattet av respekt for kulturelt mangfold. Kulturer skal ikke sidestilles, borgerne derimot skal ha samme verdi – uansett bakgrunn. Endrer realitetene seg ved nye begrep?

Ved en rekke anledninger har jurister i EU-domstolen overkjørt folkestyret, det vil si europeiske regjeringers fattede vedtak. Nå skjer det samme internt i Storbritannia. Regjeringens 21-årsregel for familieetablering dømmes som brudd på menneskerettighetene av Høyesterett, en regel med hovedformål å beskytte de yngste mot transkontinentale tvangsekteskap. Da kan det ligge an til at fireårsregelen i Norge også kan dømmes som brudd på menneskerettigheter?

Et blikk på Stortingsmelding nr. 17 (1996-97) "Om innvandring og det flerkulturelle Norge", bevitner Audun Lysbakkens antikvariske ideer om integrering. Meldingens sentrale satsningsområder er: ”arbeid mot rasisme og diskriminering, bedre norskopplæring for barn, unge og voksne, kvalifisering for arbeidslivet". Videre heter det: ”Målet for myndighetenes holdningsskapende arbeid på dette området er å bekjempe rasisme, fremmedfrykt og diskriminering. Fokuset vil naturlig nok rettes mot nordmenns holdning til personer med innvandrerbakgrunn."

Han er drosjesjåfør av yrke, med tilleggstittel ”Dusørjeger”. Tahir Mahmood ble nasjonal kjendis i Storbritannia allerede tidlig på 90-tallet, fryktet av unge britiskpakistanske kvinner som bryter ut av tvangsekteskap, ufrihet og vold. Om de gjemmer seg i Storbritannia eller på det europeiske kontinentet, finner han dem uansett gjennom drosjenettverket, og bringer dem tilbake i foreldre og ektemenns klør.

I går var jeg på dialogmøte i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Formålet med møtet var at det sivile samfunn skulle gi innspill til hvordan Norge skal følge opp anbefalingene fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Det var en forestilling som tyder på at vi går en usikker fremtid i møte – og da ikke bare på innhold, men vel så mye på prosess.

Den arabiske vår med diktatorers fall har skapt skyhøye forventninger om oppblomstringen av demokrati. Men det er grunn til bekymring, skriver Helle M. Brix, med henvisning til angrepene på de kristne. Og skyggene har ikke bare falt over Egypt. Overalt i Midtøsten opplever man at den kristne minoritet er i ferd med å forsvinne.

De franske gettoene dominert av islam avsondrer seg mer og mer fra den franske nasjonalstaten. Konsekvensene er dramatiske på flere felt, viser en ny rapport på hele 2 200 sider, ledet av den internasjonalt anerkjente forskeren og islameksperten Gilles Kepel. Det advares mot en ”sosial eksplosjon” i gettoer, der den franske sekulariteten avvises kategorisk, og der islam og sharia vinner frem i stadig økende grad. Et høyt antall unge muslimer fullfører ikke skolegang, og i underkant av halvparten er uten arbeid: de er ikke ”arbeidsegnede”, heter det. Mens franskmenn generelt er positive til blandede ekteskap, avviser den store majoriteten muslimer å gifte seg med ikke-muslimer.

Lisen Engh har jobbet som morsmålslærer siden 1970-tallet og skrevet en rekke lærebøker for innvandrere. Knapt noen har opplevd den utstrakte diskrimineringen unge med muslimsk bakgrunn utsettes for. I 1998 sa hun følgende i et intervju i boken ”Hellig Tvang. Unge norske muslimer om kjærlighet og ekteskap”: ”Det provoserer meg på det sterkeste når talspersoner for innvandrere, både kvinner og menn, uttaler at vi må skille mellom arrangert ekteskap og tvangsekteskap. De vet bedre. De vet at en god del av de arrangerte ekteskapene er alt annet enn frivillig. Barna innstilles fra de er små på at sånn og sånn skal det være. Men jeg vet ganske så mye om hvilke smertefulle faser som de unge går gjennom for å klare å være med på arrangert ekteskap. Og jeg vet ganske så mye om lengsler som utspiller seg på ulike skoler i Oslo-området med mange innvandrerelever. Der er det romanser på gang i korridorene, en intens utfoldelse av forelskelse og kjærlighet bakom søppelkasser og Gud vet hvor. Men de unge får ikke lov til å være åpne med sine følelser. De får ikke lov til å knytte forbindelser til motsatt kjønn. Det er og blir tabu.”

En kilde i sikkerhetstjenesten i Storbritannia anslår at det befinner seg minst 200 personer på de britiske øyene som aktivt planlegger selvmordsangrep. Neste år arrangeres OL i London og M15 mener de står overfor den største sikkerhetsutfordringen i landets historie siden 2.verdenskrig. Etterretningstjenesten har advart statsråder om at hvis terrorceller er godt organiserte, er det lite som kan gjøres for å stoppe attentat.

Storbritannia skal endre innvandringspolitikken radikalt. Dette betyr også et nytt søkelys på tvangsekteskap som ligger til grunn for innvandring fra land utenfor EU. Statsminister David Cameron vil at det skal revurderes om tvangsekteskap skal kriminaliseres. Cameron sammenlikner tvangsekteskap med slaveri.

"Husk hvorfor vi kom til dette landet, sønn. Husk at vi kom for å tjene penger. For å skape en fremtid. Ikke for noe annet. Vi skal ikke ha noe med nordmenn å gjøre. Vi er pakistanere og det skal vi fortsatt være. Du skal jobbe og tjene penger til familien din her og til familien din i Pakistan. Og du skal gifte deg med den vi peker ut for deg. Vi vet best. Du har å gjøre som vi vil." Dette fortalte norskpakistanske"Abdullah" i 1998.

En av årets fredsprisvinnere, Tawakkul Karman, kan også skilte med to andre historiske begivenheter; det er første gang prisen går til en arabisk kvinne og hun er den yngste fredsprisvinneren noen gang. Men hvem er så Karman, spør Helle M. Brix, som er skeptisk til Karmans tilhørighet til et politisk parti med tilknytning til Det muslimske Brorskapet.

At Storbritannia har formalisert shariadomstoler får ringvirkninger. I Australia foreslås det nå at muslimske kvinner som ønsker skilsmisse først skal søke en shariadomstol bestående av imamer og jurister som skal vurdere om hun i henhold til islam innfrir krav til å få oppløst ekteskapet. Får hun skilsmisse etter islam, kan hun så søke en sivilrettslig skilsmisse også. Får hun ikke skilsmisse etter sharia, kan hun heller ikke søke sivilrettslig skilsmisse.

Boken ”Hellig tvang. Unge norske muslimer om ekteskap og kjærlighet”, avrundes med et blikk på norsk historie i kjærlighetens tegn. Våre store forfattere på 1800-tallet, enten det var Bjørnstjerne Bjørnson, Camilla Collett, Jonas Lie, Amalie Skram, eller Alexander Kielland, skrev alle bøker om tristessen som så ofte utspant seg i det øvre samfunnssjiktet, typisk at unge, uvitende kvinner ble giftet bort til betydelige eldre menn. Etterspillet i boken handler også blant annet om myter som er skapt i norsk samtid rundt den tradisjonen vi i moderne tid snudde ryggen til, arrangert ekteskap, men som fikk en ”renessanse” da Aisha og Mohamoud innvandret til Norge. Og vår frykt for å kritisere uverdige forhold: frykten for å bli kalt rasist.

Fokuset i integreringsarbeidet skal styrkes ytterligere i retning av temaet diskriminering. Dette kom frem da statsbudsjettet ble lagt frem 6.oktober. Hvilken form for diskriminering integreringsminister, kvinneminister og barneminister Audun Lysbakken først og fremst har i tankene, kan man foreløpig kun gjette seg til, en gjettelek som for øvrig ikke er særlig utfordrende. Det er nok ”hvit diskriminerer svart” som det skal handle om. Tar man et blikk tilbake i tid, til 90-tallet, var det allerede da åpenbart hva som var problemene for eksempelvis unge norske muslimer: ufrihet innad i egne familier og miljø. Derfor publiserer rights.no boken Hellig tvang fra 1998.

I går ble statsbudsjettet 2012 fremlagt, og som kjent er HRS en del av dette budsjettet. Alltids en beskjeden del, og vi regnet med at andelen ville bli enda mer beskjeden. Derfor var vi alt annet enn overrasket da vi i presentasjonen hos Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) ble presentert for en kraftig nedjustering av vår tildeling. Interessant er det også at regjeringen har forberedt seg på debatt om denne nedskjæringen. Men den forskjellsbehandlingen som statsråd Audun Lysbakken bedriver, burde heller kvalifisert til at han måtte forlate statsrådstolen.

Fokuset i integreringsarbeidet skal styrkes ytterligere i retning av temaet diskriminering. Dette kom frem da statsbudsjettet ble lagt frem i dag. Hvilken form for diskriminering integreringsminister, kvinneminister og barneminister Audun Lysbakken først og fremst har i tankene, kan man foreløpig kun gjette seg til, en gjettelek som for øvrig ikke er særlig utfordrende. Det er nok ”hvit-diskriminerer-svart”. Dette fikk tankene mine til å gå noen år tilbake.

Lederen av Frihetspartiet i Nederland, Geert Wilders, skriver bok om islams historie. Boken skal etter planen lanseres i USA i april neste år og deretter i en rekke andre land.

Fra eksperthold anslås det at rundt en halv million jenter og kvinner i Europa er kjønnslemlestet, og at 180 000 årlig er i risikosonen for å utsettes for dette overgrepet. Det er altså et anslag. Langt mer interessant er en uttalelse fra en somalisk ung kvinne i Irland. Ifrah Ahmed på 23 år er kjønnslemlestet og kjemper aktivt mot praksisen. Dette høster hun ikke applaus for blant somaliere i sitt nye hjemland. Tvert om fordømmes hun hardt av både somaliske menn og kvinner. Dette sier ”noe” om utbredelsen blant høyaktuelle grupper i Europa, inkludert Norge?

Omlag 17.000 jøder bodde i Hamburg i 1933, i februar 1945 var det bare et par hundre igjen. To år senere telte byens jøder i underkant av 1.300, og to tiår senere, i 1970, var antallet bare vokst med et par hundre personer. Innvandring av jøder særlig fra det tidligere Sovjetunionen fikk antallet jøder i Hamburg opp til over 5.000 i 2003.

I en ny debatt med Ayaan Hirsi Ali blir hun blant annet utfordret på hvorfor hun foreslår kristendommen heller enn jødedommen i bytte med islam. En humørfylt og synlig gravid Ayaan svarer godt for seg – og avslører at sønnen er ventet å komme til verden 1.juledag.