Aftenposten koker suppe på spiker i dag under tittelen ”22.juli splitter islamkritikere”. Avisen lister opp alt fra SIAN, Norwegian Defence League og Folkebevegelsen mot innvandring til HRS, og konklusjonen er hva tittelen fastslår. Som om det noen gang har vært noen som helst kontakt mellom HRS og de nevnte aksjonsgruppene. Som om det noen gang har vært ”et islamkritisk miljø”.

Prest, forfatter og samfunnskritiker Sørine Gotfredsen skapte furore da hun publiserte en kronikk i Berlingske tidende under tittelen ”La oss bruke Anders Breivik riktig”. Kronikkens bakteppe var at Gotfredsen hadde sett seg trøtt og lei av blant andre Politikens fremstilling og skyldplassering, det vil si at islamkritikere burde ”bøye nakken og innrømme medskyldighet i 22.juli. Flere røster mente at Godtfredsen burde sparkes som prest. I København i går kveld inviterte Trykkefrihedsselskabet til debatt, og Godtfredsen beklaget et par ”feilvurderinger”, rapporterer Helle Merete Brix.

En by på ferieøya Mallorca har vedtatt forbud mot ansiktstildekning. Byens ordfører forklarer forbudet med sikkerhet og identifisering. Det skal være to kvinner i byen Sa Pobla som bruker niqab

En domstol i Amsterdam har slått fast at en katolsk skole er i sin rett til å forby eleven å bruke slør. Domstolen henviser til at katolske institusjoner generelt selv kan avgjøre religiøse forhold så lenge avgjørelsene er konsistente. Dessuten burde eleven selv forstått at slørbruk ved en katolsk skole ville føre til problemer, hevder retten.

I den rød-grønne regjeringen sitter SV på en meget sentral post ved å ha ansvaret for integreringspolitikken. I den pågående valgkampen finner SV det opportunt å gå i rette med alle dem som ikke støtter deres politikk på dette feltet. Først kom inkluderingsminister Audun Lysbakken med en formaning om at integreringspolitikken skal føres med fakta, for deretter å komme med en liste over de ”riktige” begreper. I dag langer SV-leder Kristin Halvorsen mot FrPs leder Siv Jensen ”for ikke å ha tatt selvkritikk nok” for spesielt begrepet snikislamisering. SV argumentasjon skjer i lys av 22/7. La oss se litt nærmere på SVs ”fakta”, og spesielt på hvordan de bruker tall.

BBC sendte nylig en dokumentar om forholdene i USA for den muslimske befolkningen. Dokumentaren var blottet for kritisk blikk på sharia-promoterende predikanter, predikanter som også visiterer Norge og Islam Net. Hva islamske organisasjoner i USA har på agendaen var likeledes et ikke-tema. Fokuset var at USA beveger seg i en islamfiendtlig retning. Filmen ignorerte totalt folks reelle nervøsitet for islams politiske ambisjoner. ”Og det var en skam,” skriver Helle Merete Brix.

Tyskland har rundt 1 000 potensielle terrorister, sier innenriksminister Hans-Peter Friedrich. 128 av dem klassifiseres som ”farlige” og ”i stand til å utføre angrep”. Rundt 20 av disse skal ha fått opptrening hos terrorgrupper. Friedrich mener Tyskland har god kontroll på potensielle terrorister, men vedgår at den største utfordringen er dem som operere alene som Anders Behring Breivik. De er vanskelige å avdekke.

I går dukket nyheten opp om at EU ikke godtar at landene selv bestemmer om de vil ha grensekontroll eller ikke. Men mye kan tyde på at EU ikke finner godt nok belegg i Schengenavtalen for å hindre landene i å innføre grensekontroller, og derfor må EU endre reglene. Det er i så fall oppsiktsvekkende at EU plutselig er villig til å endre regler, samtidig som det gjenstår å se om en eventuell endring vil gi EU eller medlemslandene mer makt.

Dette bør være en enkel gjettelek: hvor i Skandinavia tror du politiet selv foreslår at de tilbys kurs på fritiden i arabisk og for å avklare ”misoppfatninger” om ”muslimsk sedvane og kultur”?

Mens Dansk Folkepartis leder Pia Kjærsgaard står fjellstøtt på at islamisters budskap ikke er velkommen i Danmark, er det nettopp fra islamister hun mottar den klamme omfavnelse: _ Jeg elsker Pia Kjærsgaards ord. Hun siger demokrati og islam kan ikke gå hånd i hånd. Hun har ret, sier Adnan Avdic, som omtaler seg selv som ekstremist og fundamentalist.

Fahad Qureshi i Islam Net har opplevd et hardt kjør de siste dagene etter at det ble klart at han støtter dødsstraff og mener at muslimer som ikke gjør det samme er vantro. I en kronikk i dag vedgår han at mediekjøret tar hardt på han, men at han står fjellstøtt ved Allahs lover: ”De angriper fra alle hold. De prøver å demonisere meg og få samfunnet vendt mot de som ønsker å følge Muhammed (fred være med ham) sin levemåte. Jeg underkaster meg bare Allah og det vil jeg InshaAllah alltid gjøre,” skriver en åpenhjertig Qureshi, som særlig tar tar det tungt at folk som mener de er muslimer går mot hans budskap.

”Kvinner som lever under muslimsk lov” (WLUML) er en verdensomspennende organisasjon med hovedsete i Pakistan, Lahore. Norge har i en årrekke støttet denne dyktige organisasjonen økonomisk. WLUML setter ikke bare fokus på lovverket i muslimske land som undertrykker kvinner, men også hvordan sharia praktiseres i ”nabolaget” – den uformelle shariaen. Det er vel dette noen politikere har dristet seg til å kalle ”snikislamisering”, som når muslimske kvinner i Norge nektes skilsmisse: den islamske ekteskapskontrakten settes over norsk lov. Helle Merete Brix har sett nærmere på arbeidet til WLUML.

Aftenposten skulle ikke trykket kronikken ”Drøm fra Disneyland”, signert Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen. Ei heller skulle avisen trykket kronikken ”En stigende uro”, signert Hege Storhaug, som, ifølge antropolog Runar Døving, påstår at Norge er utsatt for okkupasjon. Døving leser kronikker som fanden selv og konkluderer med sensur.

Minervas kulturredaktør Kristian Meisingset har prisverdig satt av tid til å besøke IslamNets forumside og oppdaget at organisasjonen faktisk ønsker, misjonerer for og allerede i dag prøver, så godt det lar seg gjøre, å leve etter sharia-lover. Det innebærer bl.a. at de foreskriver dødsstraff for homofili, for utroskap og for frafall fra islam.

I et demokrati kjemper man ved bruk av ord, ikke vold og terror. At ikke alle tar til seg denne grunnleggende læresetningen, kjenner vi dessverre godt til. Danmark går til nasjonalvalg 15.september. Flere uverdige og bekymringsfulle episoder har utspilt seg siste dagene. Likeledes: i Danmark har politikere de siste årene opplevd brannattentat, overfall og drapstrusler som har ført til psykologhjelp og livvakter døgnet rundt. Ikke alt er smugt i det lille land.

I lys av terroren i Oslo og på Utøya brukte lederen av kvinnegruppa Ottar, Asta Beate Håland, sin faste kronikkspalte i Klassekampen til å definere HRS generelt og Hege Storhaug spesielt som antifeminister knyttet til nyfascistisk ideologi. Hålands tittel var således ”Den store løgnen”, med henspeiling på at HRS sitt arbeid for muslimske jenter og kvinner i bunn og grunn har vært et skalkeskjul: vårt prosjekt fra dag en har vært å jobbe mot innvandring og mot det såkalte Eurabia-prosjektet. ”Løgnen er stor”, konkluderte Håland. I dag svarer HRS i samme avis.

Etter terroren 22.juli har særlig ytterste venstrefløy vært høyt på banen og ”advart” mot høyrefascistisk vold. Som HRS påpeker i kronikk i Klasekampen i dag, har vi ”registrert grupperinger/parti i Norge som åpner for bruk av politisk vold for å nå sine mål om ’det fullkomne samfunnet’”. Våre tanker i kronikken gikk selvsagt til partiet Rødt og Tjen Folket. Altså venstresiden.

Det er ingen sensasjon, men det er heller ikke hverdagskost at praktiserende muslimske kvinner også er skjønnlitterære forfattere. Som Leila Aboulela, født i Kairo, oppvokst i Khartoum, utdannet i London og nå bosatt i Doha. Hennes skrivekarriere ble sparket i gang grunnet det hun opplevde som en antiislamsk stemning på 80- og 90-tallet, samt en forkjærlighet for Edward Said.

”Allah har foreskrevet dødsstraff i Islam, og Profeten Muhammad SAW har praktisert dette. Mener du at du vet bedre enn Allah SWT og Profetens praksis?” Dette sier Islam Nets leder i nettdebatt. Slik bekrefter Islam Net våre kritiske artikler om deres ideologiske tilhørighet.

Sikkert som årstiden er det at før sommerferien kommer problemene med at unge kan risikere et ufrivillig ekteskap eller å bli kjønnslemlestet i utlandet, mens høsten og skolestart handler om unge som ikke møter på skolen. Like sikkert er det at ingen politikere eller myndighet så langt har klart å få bukt med problemene.

I går feiret muslimer avslutningen på fasten Ramadan med Eid, som innledes med bønn i moskeen. Utenfor moskeen på Amerikavej på Vesterbro i København fant det imidlertid sted en ren henrettelse, der en mann ble drept og flere skadet. Politiet tror det dreier seg om et internt oppgjør blant pakistanere i byen. Men spørsmålet er om noen i disse miljøene vil fortelle noe som helst.

Islamske ekstremister på de britiske øyene øker presset for å danne områder og hele byer om til områder der sharia skal gjelde, og der ikke-muslimer skal stenges ute. Det er blant annet pekt ut en rekke storbyer som mål for prosjektet, som Birmingham, Bradford, Derby, Leeds, Leicester, Liverpool, Luton og Manchester. Det snakkes om ”uavhengige islamske stater”. I andre land i Europa er oppsplittingen av samfunnene et faktum. Oslo kommer etter.

På gårsdagens nyheter hørte vi om alle klagene som er kommet inn til Drammen Taxi på grunn av språkproblemer, som førte til at daglig leder, Glenn A. Hole, så seg nødt til å innføre språktesting. I dag kan vi lese at den samme Hole må leve med voldsalarm etter drapstrusler. Men alt tyder på at Drammen Taxi er på rett vei, med rett sjåfør.

At debatten om innvandring, integrering og verdier skulle ha en anstendighet ved seg etter 22.juli, var et klart ønske fra vår fremste politiske ledelse i Arbeiderpartiet. Vi har i måneden som har gått sett mang et eksempel på at særlig ytre venstre flanke synes en slik tanke er lite konstruktiv. I dag publiserer Klassekampen en helside, under tittelen ”Den store løgnen”, som nok en gang bevitner at ønsket om anstendighet ignoreres totalt i den mørkerøde leiren. Det konstrueres et vannvittig bilde av HRS – også basert på konkrete feil avisa selv enkelt kunne sjekket ut av saken – for så å gyve løs på det samme vannviddet.

Å faste er en av de fem sentrale søylene i islam som skal oppfylles. Ikke å faste kan således oppfattes som å undergrave islam. En asylsøker fra Afghanistan, som skal ha konvertert til kristendommen, overholdt naturlig nok ikke ramadan. Det endte med at beboere på asylmottaket tok affære: mannen fikk helt kokende vann over seg. Han forteller at han frykter for livet sitt.