Grensesteinene for ytringsfrihet presses sakte men sikkert i feil retning, sa Per Edgar Kokkvold nylig til Dag og Tid. Frykten for vold ved å bruke ytringsfriheten må kunne sies å ha inntatt absurditetens teater, når et kunstlag i Norge ikke våger å vise et foto av en mann og hans Muhammed-tegning. Det handler altså om Voss og Vilks.

En seksbarnsmor (45) med somalisk bakgrunn mottok aleneforsørgerbidrag. Haken var at hun bodde sammen med barnas far. Ettersom hun har små barn og saken lå urørt hos politiet i over ett år, fikk hun kun to måneders fengsel og 200 timers samfunnsstraff.

En kunstner med iransk bakgrunn er dømt for rasisme i Danmark. Samme kunstner, Firoozeh Bazrafkan, ble truet med voldtekt og drap av en mann med irakisk bakgrunn. Han ble ikke dømt.

Kulturminister Hadia Tajik mener blant annet at det prinsipielt er like legitimt å arrangere ekteskap som å gifte seg av kjærlighet. Vi utfordret henne med konkrete spørsmål knyttet til verdisettet som ligger til grunn for arrangementene. Tajik velger ikke å svare på spørsmålene i sitt tilsvar i Stavanger Aftenblad. Slik forsterker hun inntrykket av at hun selv har skapt et troverdighetsproblem for seg selv og Ap.

At diskriminering, hat og rasisme blant ikke-vestlige er satt på dagsordenen, betyr for Antrasistisk senter at det nå skapes flere fordommer. Vel, fordommer er basert på mangel på kunnskap. Denne mangelen på at faktiske forhold har blitt lagt på bordet i den offentlige debatten om holdninger og verdier i ulike befolkningsgrupper i Norge, innhenter nå et bakstreversk ARS.

På Grønland i Oslo ser det ut til at bøssebærere har alt annet enn humanitære tanker. De samler inn penger til terrornettverk som al-Qaida. Pengene islamistene får inn, går til å sponse reiser og opphold for jihadister i Syria. Det skal være snakk om millioner av kroner.

Kulturminister Hadia Tajik (Ap) har sådd tvil om sitt eget verdigrunnlag er i tråd med partiet hun representerer, etter utspillet om legitimiteten til arrangert ekteskap. I gårsdagens Stavanger Aftenblad, som er den toneangivende avisen i Tajiks hjemfylke, en avis hun selv har jobbet i, tar jeg utspillet hennes opp i en kronikk.

En gruppe inspirert av al-Qaida hadde konkrete planer om å utføre et nytt 9/11 på britisk jord. Hele åtte selvmordsbombere fra en jihadgruppe i Birmingham var beredt til å utføre et massivt angrep, som ville vært mer ødeleggende enn 7/7-angrepet i London. Dette kommer frem samtidig som trusselnivået i Norge ser ut til å være på det høyeste.

Det finnes spørsmål som en ikke får stille i Sverige. Man får ikke stille spørsmål ved Europas mest drastiske innvandringspolitik. Man får fremfor alt ikke stille spørsmål av typen "Hvor mye innvandring tåler Sverige?". Det er det farligste spørsmålet av alle, for det utgår fra at det finnes en grense.

Stortinget er for første gang (antakelig) i norsk historie orientert om konkret navngitte potensielle terrorister. Justis- og forsvarsministeren var selv til stede i Stortinget 1.oktober da informasjonen tilfløt de folkevalgte. Terrorfaren har aldri vært større i Norge.

Et forelderpar i Oslo mistenkte at datteren ikke var jomfru. Etter å ha utsatt jenta for grov vold, ble hun tatt til legevakta av moren med ordre fra faren om å sjekke om jenta var jomfru. På legevakta ventet barnevernet. Deretter bar det til politistasjonen.

I Sverige er abortgrensen satt ved 18.uke, altså når fosteret er hele 4,5 måned gammelt. I Danmark er grensen 14.uke, i Norge 12.uke. Dette har ført til en abortturisme til nabolandet Sverige, som kun kan stanses ved at Skandinavia samkjører abortgrensen.

Vi har flere ganger satt søkelyset på den wahabittiske lilleputtstaten Qatars voldsomme oppkjøp av eiendommer med mer i Europa, særlig i Frankrike. Og vi har undret oss hvorfor dette ikke har interessert norske medier. I går trykket Aftenposten en tosiders artikkel med utgangspunkt i fjorårets nyhet om at Qatar investerer 50 millioner euro i nedslitte forsteder.

Dagens TV-aksjon er til inntekt for Amnesty International. Organisasjonen har siste årene fremstått mer og mer politisk korrekt. Dertil kom det frem tidligere i år at Amnesty vil innskrenke ytringsfriheten. Derfor åpner ikke jeg lommeboka i dag for bøssebærere.

Debattens paradoks er: Multikulturalister ønsker gjerne så mye mangfold som mulig, men de ønsker tilsynelatende samtidig å vite minst mulig om dette mangfoldet. Hvorfor debatteres ikke målet eller hensikten med multikulturalismen? Hvor vil våre politikere med mangfoldet i siste instans? Hva er prosjektets endelige begrunnelse? Hvis innvandring fra uforenlige kulturer bare er av det gode, hvorfor ikke vite mest mulig om den enkelte kultur? Hvorfor tas ikke islam med kritisk eksegese av Koranen opp til debatt? Hvorfor konfronteres ikke talspersoner som preker kjønnsapartheid?

Innvandringen koster Sverige mellom 40 og 50 milliarder årlig. Dette hevder professor Jan Ekberg er kostnadene for mislykket integrering.

Den mest profilerte islamisten i Storbritannia, Anjem Choudary er på Norgesbesøk. Han skal ha to punkt på agendaen: vitne til fordel for Mullah Krekar og etablere Sharia4Norway. Klarer han det siste, er det forventet at hans kollegaer her blir miljøet rundt Krekar. Politikerne våre er helt bakpå.

Audun Lysbakken har tatt mål av seg å bekjempe islamsk ekstremisme. Han har altså våknet, kan det se ut til. I så fall en god del år etter HRS, kan man trygt si. Men har han forstått hvilken ekstremisme vi står overfor som utgjør den største trusselen? Nei, det tror jeg ikke. Heller ikke Lysbakkens åndsfrende i Danmark ser ut til å ha forstått hva vi står overfor.

Først var det Abid Raja som innrømmet at ikke alt er som det bør være med verdigrunnlaget til en del av våre innvandrere. Nå kommer SV-leder Audun Lysbakken haltende etter. Frekkenhetens nådegave besitter disse kompisene.

Britiske myndigheter peker på terroren i Toulouse og Norge. Såkalt enslige ulver. Og de peker videre på det omfattende terrorangrepet i Mumbai. De frykter begge scenarioene på britisk jord, og de frykter at beredskapen kan svikte. Samtidig ble en ensom ulv arrestert i USA, da han trodde han skulle klare å detonere en bombe på 500 kilo.

Dagsavisens forside fylles av en imam og hans norske tilhengere. Alle menn, og alle kledd som islamister, de fleste også med skjegg. Tre sider til i avisen er viet imambesøket fra Pakistan/Storbritannia, et besøk som skal forebygge ekstremisme. Fotoet fra kvinneseksjonen lar tankene gå til landsbygda i Pakistan.

Denne helgen samlet muslimer og Antirasistisk senter seg i Rabitamoskeen for å hedre ”den norske martyren” som ble meldt drept i Syria. Nå skal samme mann ha sendt følgende SMS til familien: ”Jeg lever for øyeblikket.”

En Ap-politiker i Oslo og flere ikke-vestlige innvandrerforeldre har nylig etterlyst større kultursensitivitet i barnevernssaker. Altså: barnevernet griper for ofte inn og forstår ikke at deres normer og verdier er andre enn de norske. Barnevernsbarn svarer tilbake i dag: grip inn oftere og tidligere.

Å være ung, er ofte synonymt med å være radikal. På venstrefløyen. I opprør mot det bestående. Slik var det i alle fall i min ungdomstid. Utviklingen i Frankrike vitner om en ny tid, en protest mot 68-generasjonens rasering av det nasjonale særpreget til en republikk som Frankrike, samme generasjon som innførte det multikulturelle samfunnet som har ført til en etnisk oppløsning. De unge søker tilbake til røttene, til nasjonal identitet. Og majoriteten av dem stemmer nå på Nasjonal Front.

En 20 år gammel mann var så beruset at beina ikke bar han. Derfor plasserte kameratene han i en stol på en stengt utebar mens de lettet etter drosje. Syv menn kom i mellomtiden ut fra en angivelig tyrkisk fest i samme gate. De slo, trampet på hodet til den unge forsvarsløse mannen – som døde. De ville rett og slett bare drepe en person.