Islam

Dagsavisen og Sheikh

Dagsavisens forside fylles av en imam og hans norske tilhengere. Alle menn, og alle kledd som islamister, de fleste også med skjegg. Tre sider til i avisen er viet imambesøket fra Pakistan/Storbritannia, et besøk som skal forebygge ekstremisme. Fotoet fra kvinneseksjonen lar tankene gå til landsbygda i Pakistan.

Ikke et kritisk spørsmål stilles til mannen bak arrangementet, Høyrepolitiker Aamir Sheikh, ei heller til imamen. Hvem er denne ”popstjernen”, som han tituleres av avisen? Hvilke verdier forfekter han?

Det massive oppslaget i Dagsavisen bærer preg av mikrofonstativjournalistikk. Det bærer også preg av mangel på kunnskap hos journalisten, og muligens også mangel på evne til likeverdig behandling av nye folkegrupper, i dette tilfellet troende med opprinnelse i Pakistan.

Imamen Pir Alauddin Siddiqui (87) presenteres innledningsvis som ”anerkjent”. Han skal ”bekjempe radikal islam”. Med radikal islam tolker jeg Dagsavisen til at begrepet handler om Arfan Bhatti og hans like som nå skal befinne seg blant jihadister i Syria.  Å være radikal er altså synonymt med jihadisme.

Men er det Bhatti og co som er det overhengende problemet? Er det kun de som er ”radikale”?

Nei, mener jeg. Det overhengende problemet er islamiseringen av unge i Norge og Europa, som gjennom islamistiske ”predikanter” snur ryggen til frihetsverdiene og vender nesa mot sharia. Det samme mener Walid al-Kubaisi, som skrev kronikken ”Farligere enn bin Laden” i Aftenposten i 2006.  Den ideologiske påvirkningen en islamist som Yusuf al-Qaradawi har overfor millioner av mennesker i Østen og Europa, er langt farligere enn en person som Osama bin Laden, som ideologisk nådde ut til langt færre. Qaradawi kan mobilisere massene på sekunder, som da han, som en av de fremste, oppildnet massene i Midtøsten og andre områder i den muslimske verden i 2006 under karikaturstriden.

Det et Aamir Sheikh som har invitert imamen til Norgesbesøket. Han har ”høy status og er veldig respektert blant muslimer over hele verden. Han bruker et språk alle forstår og fremmer et budskap om fred og toleranse framfor hat og vold,” sier Sheikh.

– Flere ulike trossamfunn har i mange år prøvd å få ham til Norge, uten å lykkes. Jeg ringte imamen i forrige uke og fortalte ham at en alvorlig situasjon er i ferd med å utvikle seg i det norske samfunnet. At det er enkelte grupperinger her, som de aller fleste muslimer tar avstand fra, som feiltolker islam og fremmer et budskap som ikke er i samsvar med religionen, sier Sheikh.

Sheikh dro til London. Og etter en lang prat med imamen var saken klar.

– Han sa at «dette må vi få en slutt på» og at han ville møte imamer og ungdommer i Norge. Jeg er glad for at han, som er en respektert, moderat sjefsimam, prioriterte å komme hit, sier Sheikh, som har hatt imamen boende hos seg mens han har vært i Norge.

– Jeg er blitt nedringt, og folk har stått i lange køer utenfor hjemmet mitt for å få snakke med ham. Han har tatt dem imot og hatt samtaler med dem til klokka fire om natta. Jeg visste ikke at han var så populær, sier Sheikh.

Å være mot hat og vold, er altså synonymt med å være moderat, skal vi tro Sheikh. Mitt store spørsmål etter å ha lest den totalt ukritiske reportasjen, er dette: hvilken lovskole innen islamsk juss, sharia, forfekter denne imamen?

Fremmer denne imamen verdier som er i samsvar med frihetsverdier? Har han er genuint budskap om at muslimsk ungdom skal gli inn i den norske massen? Taler han for likestilling?

Dét tviler jeg sterkt på. For hvis så var, ja, da har imamen snudd ryggen til helt grunnleggende islamsk juss og derav teologi.

At han skulle være en forkjemper for likestilling, kan jeg selv svare et definitivt nei på, uten å snakke med imamen. Journalisten dokumenterer selv i ord og bilder – uten å tenke over det? – kjønnssegregering.

Bilder sier ofte mer enn ord. Ta derfor en titt på bildet lagt på nettet hos Dagsavisen.

Dette er ”moderat islam” – kommet for å bli?

PS: Jeg har sendt forespørsel til kilde i Pakistan om å sjekke ut hva denne imamen står for. Vi får kanskje et svar dersom kilden har kapasitet.