Kronikk i Stavanger Aftenblad, 22.oktober 2012
Er det flere lik i skapet?
Av Hege Storhaug, informasjonsleder i Human Rights Service
Kulturminister Hadia Tajik (Ap) sår ikke kun tvil om sitt eget verdikompass med utspillet om legitimiteten til arrangerte ekteskap. Tajik rokker også ved tilliten til Aps uttalte verdigrunnlag. Dette er alvorlig, og burde føre til en intern oppvask og en offentlig oppklaring. Man undres: Er det flere verdilik i skapet?
Hadia Tajik mener det prinsipielt er like legitimt å arrangere ekteskap som at man forelsker seg og gifter seg ut av kjærlighet. Videre hevder hun at praksisen er kompatibel med norsk lov og alminnelig handlefrihet. Begge påstander er i utakt med virkeligheten.
Tajik har satt seg selv i en vanskelig posisjon som ny statsråd. Jeg tror hun uttaler seg oppriktig, altså hun gjør ikke som mang en muslimsk talsperson har gjort gjennom årene: snakker med doble tunger.
Det første utspillet kom i september i Dagens Næringsliv, der hun avrundet med at hun ikke vil gifte seg arrangert: ”Som 29-åring ser jeg ikke dette for meg for min egen del.”
Dette kaller vi på godt norsk å trekke stigen opp etter seg.
Forstår ikke Tajik at ved å gi legitimitet til den antikvariske, undertrykkende uskikken, begår et verdihavari: hun undergraver selve verdinervene i samfunnet vårt, likestilling, likeverd og religiøs frihet? Frihetsverdier vi har kjempet i over 100 år for å etablere som et grunnlag for det brede fellesskapet, som også ligger til grunn for fremveksten av velferdssamfunnet.
Tajik kjenner minst like godt som meg til ufriheten som råder i kollektivistiske miljø og familier som praktiserer denne gifteformen. Barna innprentes fra de er små til at det kanskje viktigste valget i livet, det skal gjerne ikke bare foreldrene ha mer enn en medbestemmelse i, også storfamilien har sitt å si. Individet er helt underordnet i den hierarkiske familiestrukturen.
Tajik vet også godt hvilket kvinneideal som praktiseres av de samme: seksuelt rene, unge piker, dydige og lydige, er de foretrukne. De man aner ”urenhet” hos, opprørskhet, selvstendighet, de ligger tynt an. Hun vet videre at på det disse miljøene selv i mange år har omtalt som ekteskapsmarkedet, er det trangt som et nåløye: blant pakistanere leter man gjerne først i egen slekt, uansett er samme kastebakgrunn et must. Egen etnisitet er altså et udiskutabelt krav. Det er således ikke slik at pappa Abdi fra Somalia ekteskapsdrodler med pappa Khan fra Pakistan over en kaffekopp: min datter og din sønn, hva sier du? 200 kameler?
Arrangert ekteskap er en uskikk som bryter brutalt med prinsippet om alle menneskers grunnleggende like verdi.
Samme uskikk bryter også grovt med retten til å gifte seg på tvers av religion. Muslim-pappa forhandler ikke med hindu-pappa, for å si det folkelig.
Til Lørdagsrevyen etter at Siv Jensen gikk til et berettiget verbalt frontalangrep på Tajik utdypet hun videre:
”Siv Jensen må vite at sjøl om det finnes arrangerte ekteskap som er dårlig arrangerte, fordi man har tatt en beslutning over hodet på den som skal gifte seg, og det er da arrangert ekteskap innebærer så mye press at det er tvangsekteskap.”
Altså: dårlig arrangement er når presset er for stort? Hvem skal bestemme lista for press? Den svake parten – den unge – eller makta, kollektivet, som råder? Skal det overhode være noe press? Nei, det skal det ikke, men presset er der åpent eller skjult.
Sagt med en ung norskpakistansk kvinnes ord: å ha valget mellom å miste foreldrene eller å gifte seg, er ikke et valg for en som er ung. (Hun ble giftet bort arrangert 18 år gammel, uten et knyst, i det som for omgivelsene fremstod som Tajiks gode arrangement.)
Tajik har utdypet følgende til Dagbladet:
”Arrangerte ekteskap er i tråd med norsk lov og innenfor alminnelig handlefrihet.”
Norsk lov baserer seg på FNs Menneskerettighetserklæring, der artikkel 16 sier dette: ”Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg (…) uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. (…). Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke (…).” Begrensingene har jeg vel allerede utdypet, det samme gjelder fritt samtykke.
Alminnelig handlefrihet i Norge, innebærer vel også å gifte seg på tvers av rase, nasjonal bakgrunn, religion, klan, kaste og stamme?
Kunne Tajik utdype følgende: Hvem konkret trenger/vil gifte seg arrangert? Hvorfor skulle ungdom, født og oppvokst i Norge, ikke ønske å søke kjærligheten på egenhånd? Har det med religion å gjøre? At særlig unge muslimer er innprentet at de ikke skal ha vennskapelig sosial omgang med det motsatte kjønn, slik jeg har dokumentert til gangs i boken Hellig tvang. Unge norske muslimer om kjærlighet og ekteskap (1998)?
Jeg vil altså vite hvem Tajik konkret sikter til.
Tajik har gitt andre partier en gavepakke: nå kan samtlige toppolitikere fra Ap forvente seg å bli møtt med følgende i debatter: støtter du kulturministerens syn på arrangert ekteskap som like legitimt som kjærlighetsekteskap?
Men verst av alt: Statsråden har gitt foreldre fra kollektivistiske velsignelse til å gifte bort barna. De unge dog, som higer etter samme frihet som statsråden Tajik nyter godt av, har fått en kjølig bris midt i ansiktet.
Det er ikke til å tro – Norge i 2012.
Et siste moment: Tajik er ansvarlig for å følge opp Regjeringens tiltak mot tvangsekteskap, den delen som handler om dialogmøter med trossamfunn. Vil hun fortelle imamene at det er helt uakseptabelt og brudd på menneskerettigheter og norsk lov å nekte muslimske jenter å gifte seg med en ikke-muslim? At islam må moderniseres? Vel, til nettmagasinet Foldede hender sa Tajik nylig at hun ikke ville at verset i koranen om å slå sin hustru skal fjernes.