Beligisk politi har avverget et større, nært forestående terrorangrep, skriver Jyllands-Posten. Det skal ha vært bare timer om å gjøre da politiet slo til. To islamistiske terrorister ble drept og en hardt såret da de åpnet ild mot politiet. De involverte skal ha hatt militære våpen og er ifølge politiet…

Kan fremveksten av tyske PEGIDA handle om at folket øst i landet vil unngå å havne i de samme problemene som islam har brakt Tyskland i vest og store deler av resten av Europa? Etter flere tiår under kommunismens åk, er de kanskje mindre tilbøyelige til å stole på at det politiske lederskapet har folkets beste fremst i pannebrasken?

FrPs Christian Tybring-Gjedde hevder at det er tabu å være kritisk til islam. Det kan sikkert hans partikollega Per-Willy Amundsen skrive under på, som tidligere har flagget følgende standpunkt: ”Ja, jeg er kritisk til islam”. Tybring-Gjedde peker på at medienes budskap er konformt og politikernes debatt konsensusdrevet, og her det er få politikere som har tonet flagg, slik som Amundsen gjorde for flere år siden.

Fra alle hold lyder det nå «Je suis Charlie». Vi som tok skyllebøttene i 2006 fordi vi levde i ånden til «Je suis Charlie», kan med undring og ettertanke se tilbake på hva som faktisk ble tillatt publisert om oss. Det kostet å stå opp for friheten. Ved et søk…

Terroristenes våpen er ikke bomber, gevær eller kniv, forkynner professor i samfunnsmedisin Per Fugelli salvesfullt i Aftenposten under overskriften: Fire beroligende midler etter terroren. Fugellis revolusjonerende budskap ble ikke overraskende mottatt og spredt uten motforestillinger av en andektig Ole Torp i NRK.

Radikalisme. Terrorgruppen Boko Haram er produktet af et land spoleret af uansvarlige politikere og med en skizofren indstilling over for Vesten. Det mener forfatteren Noo Saro-Wiwa, der også er datter af en af Nigerias mest berømte menneskerettighedsforkæmpere.

For 27 år siden publiserte Salman Rushdi boken som skrev seg inn i den vestlige sivilisasjonens sjel, Sataniske vers. For verden ble aldri den samme etter at fatwaen mot det frie ordet ble deklarert året etter fra Teherans yppersteprester. Rushdie har overlevd, så langt. 10 noble medarbeidere i Europas fremste og modigste magasin, Charlie Hebdo, falt for kulene til de som mener de er Allahs fortropper. Vil Europa klare å stå opp for kontinentets sjel, et Europa med en befolkning som i økende grad består av folk som er blottet for denne sjelen?

Tysk politi har bevis for at «nøkkelbyer i Europa kan angripes når som helst». Den tyske innenriksministeren Thomas de Maiziere karakteriserer situasjonen som alvorlig. To som nylig angrep avisen Hamburger Morgenpost, som publiserte tegninger fra Carlie Hebdo, er arrestert, men deres identitet er ikke offentliggjort.

Det må tas et oppgjør med de delene av islam som ikke er kompatible med et demokratisk samfunn, og det begynner å haste.

Den islamske statens hoderullinger, sexhandel med barn i Storbritannia, nedslakting av kristne og andre minoriteter i Midtøsten og Nigeria, terroren mot Charlie Hebdos ærverdige tegnere og journalister – alt i islams navn. Mange spør seg: Hva er egentlig islams sanne natur? Er det slik at selv om det finnes svært mange fredelige muslimer, så er ikke islam i seg selv fredelig?

Det er umuligt ikke at blive kynisk med tanke på, hvilke politiske emner der vil dominere medier, Folketing og pæne menneskers stuer om en uge. Da vil massakren i Paris allerede være fortid, og de medfølende masser inklusive avisredaktører og politikere, der pludselig kaldte sig Charlie, atter have helt ordinære…

Terroren mot Charlie Hebdos journalister og tegninger bør få oss til å stoppe opp og reflektere over Europas vei videre. Skal vi gjøre det samme som når vi kræsjer bilen? Da stopper vi opp, sørger for at den taues til bilpleie der den finkjemmes i metall»sømmene». Det ødelagte fjernes og erstattes med nye funksjonelle deler, før vi kan kjøre videre. Kan våre politikere og medier overføre denne analogien til det nye Europa i jihadens svøpe?

I et intervju med Jyllands-Posten sier tidligere sjefredaktør Phillipe Val at man må ha motet til å stille kritiske spørsmål ved islam. Jyllands-Postens Niels Lillelund er i Paris og har møtt Val i hans hjem. Phillipe Val var sjefredaktør da Charlie Hebdo, som flere andre uavhengige medier, valgte å…

Tre ledende forskere i demografi forutser voldsomme flyktningstrømmer til Europa og har oppfordret EU-landene til å stille seg i spissen for et oppgjør med den FNs foreldede flykningkonvensjon. Britiske professor David Coleman ved universitetet i Oxford, danske professor Poul Christian Matthiessen ved universitetet i København, og nederlandske professor Dick van…

Etter terroren i Paris får profilerte muslimer ytterligere profilere seg i media. Det er deres selvsagte rett i et sekulært demokrati. I Storbritannia får Anjem Choudary fritt uttrykke at «muslimer ikke tror på ytringsfrihet» (sic) og indignert spørre «hvordan Frankrike kunne tillate en avis å provosere muslimer».

Den norske befolkningen har økt med 500.000 siden 2004. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at personer med innvandringsbakgrunn står for hele veksten. – Gruppen uten innslag av innvandring, hverken hos foreldre eller besteforeldre, er gått ned siden 2004, sier forsker Minja Dzamarija i SSB til Aftenposten. Forskeren har studert…

De aller mest fremtredende demografene i Europa gir beskjed: FNs flyktningekonvensjon var myntet på de som hoppet over muren i Europas tid under kuldegrader etter 2.verdenskrig. Konvensjonen må endres. Strømmen av flyktninger fra Afrika, Midtøsten og Asia vil ellers bare tilta i styrke. Skal Europa bære andre kontinents mislykkede politikk og slik undergrave egen økonomisk og verdemessig stabilitet?

«Ikke alle muslimer er terrorister, men mange velger en stilltiende aksept av terror,» sier den tidligere islamisten Ahmed Akkari, som var en hovedarkitekt bak den internasjonale Muhammedkrisen i 2006. Akkari mener at vårt samfunn vil oppleve en tiltakende polarisering. Han legger til dette: «Det er ingen tvil om at muslimer er en kilde til uro, fordi de bærer på dogmer som de må underkaste seg, stort sett uten kritikk.»

I vesten er idealet å bli et selvstendig individ som tar ansvar for eget liv og egne følelser. I andre kulturer er idealet det motsatte. Individet er underordnet storfamilien, og man skal adlyde uten å stille spørsmål, skriver Sidsel Nesse, som minner oss om at ingen blir krenket - vi lar oss eventuelt krenke.

"Muhammed er ikke hellig for meg. Jeg anklager ikke muslimene for ikke å le av våre tegninger, men jeg lever under fransk lov. Jeg lever ikke under koranens lov", uttalte Charlie Hebdos nå myrdede redaktør for et par år siden. Uwe Max Jensen tegner et portrett av det ukuelige magasinet og dets drepte ansatte.

Også i Danmark er det flere som hevder at ytringsfriheten ikke er truet, som stiller spørsmål ved hvorfor det er så viktig å harselere med islam, som hevder at ingen bør krenke unødvendig og lignende. Mikael Jalving er ikke av disse. Tvert om mener Jalving at det, utover å vise sympati med ofrenes familier og Charlie Hebdo, haster med å få redusert risikoen for at våre sjenerøse velferdsstater huser og finansierer latente radikale menns ”vanvittigt-farisæiske projekter i verdenskalifatets navn.”

Jonas Gahr Støre sikter på statsministerstolen i 2017. Da skulle man forvente at Støre tok med seg den begredelige erfaringen fra 2006, da han i tospann med Stoltenberg sviktet ytringsfriheten durabelig. I et svært oppsiktsvekkende intervju med Dagens Næringsliv holder Støre fast ved 2006-linjen.

En kosher-butikk i Paris skal være angrepet. En person skal være såret og minst fem gisler tatt. Politiet tror det er samme mann som de mistenker er han som drepte en politikvinne i går.

Mannen som igår skjøt ned og drepte en kvinnelig politibetjent og såret en person i Paris, skal være en bekjent av de terrormistenkte brødrene Cherif og Said Kouachi. Torsdag oplyste myndighederne, at intet umiddelbart tydede på, at der var en forbindelse mellem drabet på den kvindelige betjent og…

Vi gudløse, vi som alltid har stått opp for ytringsfriheten - uansett trusler fra skjeggene, uansett sjikane fra salongene. Vi som tilber kun en eneste ”gud” – det frie ordet – vi kan nå velge å tro at de 12 heltene i Paris åpnet øynene til makteliten. Vi kan klamre oss til håpet om at massakren i Charlie Hebdos lokaler var et reelt tidsskille. Foreløpig er det ikke annet enn et skjørt håp.