Rita Karlsen

Eliten av meningsbærerne i Norge eier verken moral eller ryggrad. Den svakeste gruppen er uten tvil journalister, nettopp fordi en av denne gruppens hovedoppgaver er å dokumentere hendelser i samtiden og videreformidle informasjon. Journalistens eget ståsted, være seg politisk eller religiøst, bør i de fleste saker ikke være for fremtrendene fordi det kan så tvil om objektiviteten eller sannhetsgehalten i det som formidles. Men journalistene svikter totalt, tilsynelatende uten å forstå det selv eller enda verre: de tror ikke mottakerne forstår det. For i de saker der de nærmest burde vært avkrevd å tilkjennegi eget ståsted, så formidler de informasjonen som om den er nøytral. Omtaler av Amal Adens bok er et glitrende eksempel. Hadde hovedtyngden av norsk media kunne velge fritt, ville de tidd boka i hjel. Fordi den kan hjelpe FrP. Er dette greit å tilkjennegi?

Det britiske justisdepartementet har i stillhet – i alle fall så langt – innført parallelle religiøse rettssystemer i England. Det er særlig blant Englands om lag 2 millioner muslimer som har lobbet for å få anledning til å anvende sharia i såkalte sivilrettslige saker. En rekke aktører raser over at departementet har gitt seg selv for mye makt i dette, men justisdepartementets talsperson forsvarer både innføringen av religiøse rettssystemer - og sharia.

17.09.08 (oppdatert): Muslimer som er bosatt i Europa skal kunne anvende sharialovgivningen ved skilsmisse. Dette sier EU-kommisjonen, som dermed nok en gang beviser sin totalt manglende forståelse for de nasjonale lover og regler i medlemslandene. Kommisjonen kan ikke engang ha forstått hva de rådende lover og regler i Europa bygger på.

En fersk dom fra Oslo tingrett åpner for at gifte norske borgere også kan være religiøst gift i utlandet. Dette åpner ikke bare opp for bigami, det åpner også opp for ytterligere misbruk av ekteskapsinstituttet som innvandringsgrunnlag. I tillegg svekker den spesielt kvinners rettsstilling. Dommen er en skandale, og bør øyeblikkelig ankes. UDI uttrykker heldigvis skuffelse over dommen.

”Regjeringens politikk er ikke fremmedfiendtlig. Vi har bruk for arbeidskraft, og derfor har vi gjort det lett for innvandrere å komme til landet for å arbeide eller studere.” Hvor tror du dette sitatet er hentet fra? Statsminister Stoltenberg? Arbeids- og inkluderingsminister Andersen? Det er i så fall helt feil. Det er hentet fra et helt annet sted.

I helga skjedde det igjen. En ungdomsgjeng gikk til angrep på en mann med utenlandsk opprinnelse. Rasistisk motivert, var politiets raske konklusjon. Ikke ulikt reaksjonen på skuddene på Hvalstad asylmottak. Ikke ulikt reaksjonen på drapet på en somalisk mann i Trondheim. Ikke ulikt reaksjonen på ambulansepersonellet som forlot den nedslåtte Ali Farah i Sofienbergparken. Alle disse hendelsene er tragisk både for dem som rammes, dem som utfører og det norske samfunnet. Men like tragisk er hendelser av motsatt karakter, altså dem som media, godt hjulpet av politikere, helst ikke vil formidle i frykt for at det kan føre til stigmatisering av innvandrere eller innvandrergrupper. Bedre blir det heller ikke av at politikere slår politisk mynt på den ene eller andre situasjonen. Utviklingen ER farlig, men jo mer skråsikre konklusjoner som slås fast på den ene siden, jo mer skråsikre konklusjoner vil bli slått fast på den andre siden. Resultat: splittelse, mistillit og mistenkeliggjøring. Man skaper altså rom for frykt, fremmedfrykt og norskfrykt, som dertil er en politisk styrt prosess, godt hjulpet av et tafatt pressekorps.

Flere land har truet med å boikotte anti-rasismekonferansen i regi av FNs menneskerettighetsråd som skal gå av stabelen neste år. Truslene om boikott er fremprovosert av The Organization of the Islamic Conference (OIC), en sammenslutning av muslimske land, som sammen med land som Kina, Russland og Cuba, har kuppet menneskerettighetsrådet. OIC vil at kritikk av religion skal være brudd på menneskerettighetene, noe overnevnte land støtter – for deretter å slippe og bli gått etter i sømmene hva gjelder egne menneskerettighetsbrudd. Det hele er en skandale, men spørsmålet nå er om den beste tilnærmingen er boikott eller dialog.

Ikke før har beskyldningene om Siv Jensens (FrP) stigmatiserende uttaleleser om innvandrere haglet, før media gjør akkurat det samme. Men det er jo med motsatt fortegn, så da er ”metoden” antakelig tilgivelig. I dag bringer media spekulasjoner om de politiske partienes nominasjoner. De kan nemlig føre til at ingen innvandrere sikres plass på Stortinget. Og det til tross for at de utgjør 10 prosent av befolkningen. Man kan ironisk legge til: Hvem ”de”?

10.09.08 (oppdatert): Det finnes mange karikaturer av professorer, men de er stort sett bygget over samme mal: Professoren som stressende - både i utseende og fremtreden – og lynende intelligent på sitt smale kunnskapsfelt. Så smarte at de har vanskelig for å snakke med andre, for ingen forstår dem. Men i dagens Aftenposten legger professor Thomas Hylland Eriksen grunnlaget for en ny professor-type, der bare det uforståelige arves fra de sedvanlige karikaturer. Den nye professoren, i den samfunnsvitenskapelige sfæren, er for det første ingen populist, da Eriksen kan opplyse oss om at samfunnsforskning er det motsatte av populisme (!). For det andre kan ikke samfunnsforskningen bygge på empiri (det som skjer i virkeligheten), da (triste) enkelthistorier ikke egner seg som grunnlag for samfunnsanalyse og politikk. Med andre ord: Denne professoren bygger sitt eget univers, og sikrer seg slik sett at ethvert metodisk utvalg fra dette universet representerer den hele og fulle sannheten. I dagens kronikk presenterer professor Thomas Hylland Eriksen kjønnslemlestesproblematikken innenfor denne metodiske rammen. Kronikken kvalifiserer til enhver komedie-pris.

Den 10. desember kan FNs menneskerettighetsdeklarasjon, Resolusjon 217 (III), feire 60-årsdag. Men noen måneder etter, nærmere bestemt i perioden 20. – 24.april 2009, kan deklarasjonen ha mistet sin verdi – og FNs menneskerettighetsråd kan ha mistet sitt eksistensgrunnlag. Begravelsen kan finne sted på Genève-konferansen, der begravelsesfølget vil være anført av The Organization of the Islamic Conference (OIC), de øvrige medlemslandene (som ikke boikotter) og noen få utvalgte akkrediterte ikke-religionskritiske NGO’er.

Venstresiden i norsk media arbeider iherdig for å fortelle oss at integreringen går så godt, så godt. Kommer det en rapport fra SSB som hevder at integreringen går godt, hvilket rapporter fra SSB alltid hevder, så kommer det frem med all tydelighet at man ikke orker å lese rapporten – det er langt mer behagelig å videreformidle at det går godt. Men hva sier egentlig tallene?

Religion og kultur får altfor mye plass i integreringsdebatten, og derfor er mange negative til integreringen, hevder Torkel Brekke. For ham handler integrering om utdanning og deltakelse på arbeidsmarkedet. Punktum finale.

Opp mot 100 ektepar, der en av partene er en henteektefelle, vil anlegge sak mot den danske stat. De forlanger erstatning fordi de mener de er feilinformert om sine rettigheter. Bakgrunnen er den såkalte Metock-dommen fra EF-domstolen.

I Lister tingrett er en 47 år gammel far dømt for å ha slått sin datter. Faren unnskyldte seg med at i Kosovo er det tillatt å slå sine barn, noe retten ikke tilla noen betydning.

Mens asylsøkere har strømmet inn over Norges grenser, har regjeringen argumentert for at Norge både er tjent med økt innvandring og at vi er forpliktet til å ta imot asylsøkerne. Dette til tross for at det er dokumentert at mange av disse ikke har behov for beskyttelse. Men, nå har plutselig pipen fått en annen lyd. På en overraskende hastekonferanse i dag ble det lagt frem en rekke tiltak som skal forhindre flere asylsøkere å komme til Norge, og de som får opphold må belage seg på å utføre sin plikt før de kan kreve sin rett hva gjelder å hente ektefelle og eventuelle barn hit. Snuoperasjonen til regjeringen synes i første omgang å være ledet an av Ap, og eventuelt Sp, mens SV lever fortsatt i sin egen villfarelse. De har tatt avstand til flertallet av forslagene til innstramning. Spørsmålet er om dette kan utløse en regjeringskrise hvor SV forlater regjeringen? Det hadde antakelig Norge vært tjent med, men vil neppe skje. SVs misforståtte humanitet sitter så dypt, og maktkåtheten er så høy, at det heller vil produseres tvilsomme (bort)forklaringer på løpende bånd.

03.09.08 (oppdatert): Den stramme danske utlendingsloven er i krise. Krisen er forårsaket av EU. En dom i EF-domstolen overstyrer den danske utlendingsloven og fratar også Danmark retten til selv å bestemme sin innvandringspolitikk. Statsminister Fogh Rasmussen har tidligere avvist at det er noen krise, men nå avdekker et internt regjeringsnotat at konsekvensene av dommen er mye større enn regjeringen har villet innrømme. I alle fall offentlig.

Allerede i 2003 løftet HRS frem problematikken med at kvinner kan juridisk bli løst fra ekteskapet, men fortsatt betraktes som gift, fordi islam ikke tillater at kvinner kan skille seg hvis mannen nekter. Da vi la frem denne problematikken for daværende Bondevik II–regjering, var vår kontaktperson i daværende kommunal- og regionaldepartementet Eli Ferrari de Carli. Den gang ble det sagt at ”de kjente til problemet, men ikke hadde funnet nøkkelen”. Siden har den samme de Carli gått til forskningsinstituttet ISF som gjesteforsker – og grepet fatt i HRS’ problemstilling og innfallsvinkel. Men de Carli har dessverre ikke funnet nøkkelen, rett og slett fordi hun står ved feil nøkkelhull.

Av hensyn til muslimske elever må gutter og jenter ved Møllergata skole i Oslo ha gym og svømming hver for seg. Også svømmelæreren må ha «riktig» kjønn. Helt greit, sier statssekretær Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet.

Oslos byrådsleder Erling Lae (H) har i dag et tankevekkende og lærerikt debattinnlegg i Aftenposten. Med et humoristisk grep og i en kledelig nynorsk språkdrakt fanger Lae inn de såkalte hverdagsfordommer. Ved å gi av seg selv, klarer Lae både å parkere overvelvillige journalister og politikere som programfester at de ikke er bærere av noen fordommer. Og han vet det kan provosere, for allerede innledningsvis angir han retning: ”I dag vil eg trø i salaten. Det skvett nok litt til alle kantar.”

Informasjonsleder i Antirasistisk Senter Henrik Lunde fornekter seg ikke. Han etterlyser dokumentasjon på Unge Høyres leder Henrik Asheims påstand om at innvandringsliberale krefter dysser ned og fornekter utfordringer i et flerkulturelt samfunn, for deretter å hevde at Antirasistisk Senter har snakket om bl.a. omskjæring, tvangsekteskap og seksuell frihet mange år før dette ble det han kaller sensasjonspregede tema i den offentlige debatten. Slå den dere! Kanskje hr. Lunde skulle grave frem noe dokumentasjon selv?

En av årets mest provokative bøker, er kanskje den som i disse dager publiseres i Danmark. Der har to teologer, en av dem konvertitt fra islam til kristendommen, skrevet om likheter og forskjeller mellom islam og kristendommen. Men den er langt fra skrevet i den politiske korrekte ånd – tvert om forsvarer den kristendommen, og levner islam liten ære. Islam får også mye av skylden for dårlig integrering. Og som anmelderen påpeker: Det er rart til en avveksling å få religioner utlagt av kyndige teologer og ikke av konfliktsky forskere.

HRS har ved flere anledninger diskutert effektene av den danske utlendingsloven med danske politikere, særlig relatert til 24-årsregelen og tilknytningskravet. Vi prøvde også å iverksette en undersøkelse på dette feltet i vår, hvilket viste seg å være en for omfattende oppgave. Men etter EF-domstolens avgjørelse, som kan få store betydninger for Danmarks (eller for den saks skyld: Norges) muligheter til selv å bestemme egen politikk, er det blitt nytt fokus på utlendingspolitikken. Nye tall avdekker at henteektefeller øker til Danmark. Nå har regjeringen vedtatt at den vil iverksette en slik undersøkelse selv.

Tekstforfatter Dagfinn Nordbø har i dag en ironisk kronikk om debatten som foregår på diverse avisers debatt- og bloggsider. Nordbø sitt hovedpoeng er at debattene stort sett er på et lavnivå, med ditto sjikanering, ikke minst av innvandrere og muslimer, samt graverende personangrep. Alt i anonymisert form. Moderatorene forholder seg derimot rolig, mens reklamepengene strømmer inn i kassa. I sakens anledning vil jeg gjerne følge opp med et annet grotesk eksempel, fra en muslimsk jente på VG-bloggen som går i strupen på Hege Storhaug.

Mens Sverige har strammet inn asylpolitikken, kommer det stadig flere asylsøkere til Norge. Den største gruppen er irakere. En av innstramningene i Sverige er basert på en returavtale med Irak. Avtalen innebærer blant annet at irakiske asylsøkere får betalt returbillett og mellom 20.000 til 50.000 SEK for å reise frivillig tilbake. Ordningen blir imidlertid misbrukt: irakere kommer nå til Sverige - for å få penger for å returnere.

Den danske tegneren Kurt Westergaard og forfatteren Salman Rushdie er begge opprørte over at det verdensomspennende amerikanske forlaget Random House, stoppet utgivelse av en roman basert på barnebruden Aisha, som Muhammed ektet i en alder av 52 år. Signalet Random House sender ut, kan også få konsekvenser for Hege Storhaugs bok Men størst av alt er friheten, fra 2006. Boken er nå oversatt til amerikansk, men våger amerikanerne å publisere boken, eller bøyer de av i frykt slik en rekke fremtredende forlag i Danmark og Sverige har gjort?