Rita Karlsen

De fleste av oss ønsker en stat der myndighetene tar ansvaret for velferden til innbyggerne. Norge er kanskje en av de mest vellykkede velferdsstater i verden. Noen av oss tar kanskje denne goden for gitt, andre betviler av dagens velferdsnivå vil kunne bestå. Men derfra til legitimt å kunne diskutere forutsetninger for en velferdsstat som Norge, synes veien lang. Professor Sigurd Skirbekk, også aktuell med boken ”Nasjonalstaten - Velferdsstatens grunnlag”, er en av de som tillater seg å påpeke at en velferdsstat krever visse forutsetninger. Svikter disse, svikter også velferdsstaten.

Det hadde vært et umåtelig interessant prosjekt å opprette asylmottak på Ullevål hageby og Nordberg i Oslo. Ikke trenger det å være helt virkelighetsfjernt heller, all den tid de nevnte områdene har store boligmasser og det faktisk er mulig å tjene seg søkkrik på å drifte private asylmottak. Slik sett er det bare å håpe at noen med egenkapital nok - og en passe dose politisk fornuft - ser sitt snitt til å raskt endre Norges asylpolitikk – før den fullstendig ødelegger tilliten til det norske asylinstituttet og gjør integrering til en endeløs bakstreversk ideologi. Det verste er at dagens politikk kan kategoriseres som: tenk på et tall.

Vestafrikanske menn i Norge er kraftig provosert av de nigeraniske prostituerte som pågående selger seg selv på Norges paradegate, Karl Johan i Oslo. De mener at politiet ikke gjør nok for å stoppe denne trafikken, og vil nå ta saken i egne hender. De sier at ”jentene skal fjernes”. Voldsforsker advarer mot slike aksjoner, og mener de heller må søke politiet om en lovlig demonstrasjon. Spørsmålet er om mennene oppnår sitt mål ved å demonstrere mot prostitusjonstrafikken, all den tid det ikke er ulovlig å selge sex i Norge. Men det finnes en enkel løsning, en løsning som ville stoppet både innvandret prostitusjon og tigging.

Stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) har grublet over sommerens politiske debatt. Han har stilt seg selv det han kaller et fundamentalt spørsmål: Er oljerikdommen i ferd med å påtvinge Norge en politisk kultur som til slutt vil undergrave vår felles fremtid? Jaglands påstand er at vi kan ha så mye penger vi vil, men det hjelper ingenting hvis vi mangler politikere som greier å tenke helhetlig og langsiktig. Ifølge Jagland undergraves dette i et samspill mellom medier, meningsmålinger og opportunistiske politikere.

En far som har hatt sin datter i en barnehage på Oslos østkant reagerer på at et økende antall barn, helt ned i 4-årsalderen, til enhver tid er iført hijab. Ved henvendelse til barnehagepersonellet, der flertallet er muslimer, også ikledd hijab, har de påpekt at det er ”foreldrene som bestemmer og barnehagen må forholde seg til det.” Småbarnsfaren mener barna påtvinges hijaben og at bekledningen er til hinder for samspill mellom barn, i tillegg til at det skapet et uheldig skille mellom kjønnene, der jentenes rolle blir underlegen. Han har nå sendt et brev til Barneombudet, og ber dem se på saken.

Jeg har sagt det før, om ikke på rights.no, så i alle fall i alle andre tenkelige situasjoner: Norge trenger en ny avis. En avis som ikke propaganderer eget ståsted, en avis som ikke har en desk som forkaster alt de måtte være uenige i, en avis som ikke styres av en meningselite som turnerer i ulike media, både hva gjelder ansettelser og ”ekspertkommentarer”, med sine smale og forutinntatte analyser. En avis som ikke flyr etter kjendiser og politikeres privatliv. En avis som ikke henger ut de som tjener penger på noe avisen heller ville tjent penger på selv. For hva som egentlig skjer i Norge, utover at katter forsvinner og menn må låses ut av håndjern i eget utdrikkningslag, det er ikke godt å vite. Hvordan går det egentlig med nasjonen Norge? Medias formidling oppleves i alle fall ikke å harmonere med virkeligheten. Og hva som skjer ute i verden, ja det er helt umulig å skjønne – hvis man forholder seg til norsk media. Men mediafolket beskytter hverandre, i alle fall hvis ikke dødssymptomene blir for tydelige, slik som Dagbladets siste krampetrekninger nå synes å være. Da er det befriende å registrere at ukeavisa Dag og Tid slår til med stanghellismen.

Mens Ap-statsministeren er på fisketur med Venstrelederen, er tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet på bærtur med forslaget om at Norge bør ha fri innvandring. Hun mener det er det eneste riktige, både i et moralsk og i et nytteperspektiv. Tidligere RV-leder Jon Michelet møter forslaget med å ta en Frp: Velkommen etter! Norsk politikk synes både snudd på hodet og speilvendt – og om ett år er det valg.

Den ene internasjonale undersøkelsen etter den andre kårer danskene til verdens lykkeligste folk. Danskene! Hva er det som gjør dem så lykkelige da? De burde jo regelrett være ulykkelige, så mange problemer som de har. Diverse norske journalister og (særlig muslimske) skribenter har da også fortalt oss at Danmark er et rasistisk land som stenger grensene for innvandrere, dertil harselerer de med hverandre og håner islam. Siden de er så lykkelige, er de rett og slett dumme? Eller er det noe annet de har fått til – som Norge kanskje kan ta lærdom av?

Det forventes ca 15.000 asylsøkere til Norge i løpet av 2008, mot ca 5.000 i fjor. Den økte tilstrømningen til Norge medfører desperate behov for nye mottaksplasser. Utlendingsdirektoratet (UDI) bestemmer hvilke mottaksplasser som skal plasseres i hvilke kommuner, uten hensyn til hva kommunenes innbyggere måtte mene. Opprettelsen skaper debatt i kommune-Norge, men kritiske røster knebles av media, UDI og asyldrifterne. Kritiske spørsmål sidestilles med rasisme. Problemet er at en slik strategi kan skape rasisme.

EUs jurister mener at Danmarks utlendingspolitikk ikke harmonerer med EUs direktiver. De hevder at landets politikk på dette området kan være traktatbrudd. Men er det EU som skal betraktes som suverent, eller skal det enkelte medlemsland kunne forsvare seg – og føre en selvstendig politikk for det de selv mener tjener landet – og Europa – best? Når EU taler, skal medlemslandene innrette seg. Man kan spørre seg: Hvem tjener på EU? Det kan være at EUs holdning til Danmark kan bli en hard nøtt – også for EU.

Norge kan ikke styre asylstrømmen som kommer hit, har Utlendingsdirektoratets direktør Ida Børresen hevdet i sommer. Utsagnet burde skapt politisk opprør – i tillegg til at det er galt. Men privatpersonene som tjener millioner på å drifte asylmottak, jubler i det stille. Flere asylsøkere, mer penger i kassen. De kommunale asylmottakene går derimot med underskudd. Asylbutikken har tydeligvis flere problemer enn eventuell uverdig behandling, potensiell intern vold og trakassering av kvinner, behov for kvalifikasjonsforbedringer av de ansatte og behovet for mer og bedre bygningsmasse, som ikke ligger i teltkategorien.

Så skjedde det i helga. En tilnærmet uskyldig ungdomskrangel endte med drap. 17-årige Watan Faramarzi ble knivdrept midt på dagen i går av en 18-årig norskpakistaner. De to ungdommene skal i lang tid ha kranglet om det som beskrives som bagateller, men så ender det altså med drap.

Flertallet i Norge har det bra. Men fortsatt er helsa urettferdig fordelt. Det er en felles utfordring. Hvem tror du sier dette? Jo, det er helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap), som slår fast at ”hendelsen i Sofienbergparken i Oslo i fjor sommer ble en vekker for hele befolkningen.” Og da sikter hun ikke til guttegjengen med somaliske opprinnelse som antastet norske kvinner. Hun fant det heller ikke betimelig å si noe om at norske jenter kjønnslemlestes.

MR-kommissæren Thomas Hammarberg får på pukkelen av danske avisledere etter at han kom med det som oppfattes som usaklig kritikk av Danmarks utlendingslov. Lederen i Jyllands-Posten slår tilbake blant annet med å henvise til situasjonen i Hammarbergs hjemland Sverige.

Høsten 2005 valgte Europarådets forsamling svenske Thomas Hammarberg til Europarådets Menneskerettighetskommissær. Han overtok stillingen etter Alvaro Gil-Robles. Både Hammarberg og Gil-Robles har spesiell interesse for menneskerettigheter relatert til religion, og begge er de sterke kritikere av Danmark. Og som Gil-Robles høvler Hammarberg ned den danske utlendingslovgivningen i forhold til menneskerettighetene. Kritikken vil sikkert også denne gangen bli misbrukt.

For ti dager siden sendte HRS’ informasjonsleder Hege Storhaug et innlegg til Aftenposten knyttet til den ferske forskningsrapporten som konkluderer med 15 tilfeller av kjønnslemlestelse i Norge i perioden 2006 – 2007. Lite ante vi da at vi fem dager senere skulle få brakt for retten et ektepar fra Gambia – siktet for lemlesting av fem av sine seks døtre.

Mens regjeringen er øredøvende tause etter at et gambisk ektepar i Oslo i forrige uke ble siktet for å ha lemlestet fem av sine seks døtre, er byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo, Sylvi Listhaug (Frp) ikke like redd for å kritisere. – Vi aner ikke hvor mange norske jenter som er kjønnslemlestet, sier hun, og vedkjenner at hun ikke tror et sekund på rapporten fra ISF. Partikollega, og justispolitisk talsperson, Jan Arild Ellingsen, krever endringer i barneloven. Men det må nok mer til.

Bare dager etter at Norge har skapt rettshistorie, gjør Danmark akkurat det samme. Et ektepar er varetektsfengslet for å ha fått kjønnslemlestet deres døtre. Nå synes det som om Europa begynner å våkne.

Adresseavisens ikke-Muhammedtegning er nå havnet i Peshawar via mms. Da tegningen tikket inn, var TV2-reporter Fredrik Græsvik tilfeldigvis til stede. De tilstedeværende sto ifølge Græsvik i kø for å banke han opp. Han er rasende på Adresseavisa, og mener at de ikke tenker på at de setter andres liv i fare med å publisere karikaturer av Muhammed.

I dag, 25 år etter at Danmark vedtok sin utlendingslov, innrømmer politikerne at de ikke skjønte konsekvensene av sitt eget vedtak. Et lite mindretall sier de var skeptiske til utkastet til utlendingsloven, men at de uansett ikke forutså hva som ville skje. En lignende spørrerunde i Norge ville antakelig fått samme resultat, både i dag og om nye 25 år.

Norge bruker hundrevis av millioner hvert år på integrering. Samtidig er det ingen kontroll med hvor norske barn vokser opp. Resultatet er at tusenvis av barn oppholder seg i årevis i utlandet, mens foreldrene bor i Norge. Men i folkeregisteret er barna registrert som bosatt i Norge, og i statistikkene til SSB er de samme barna registrert enten som ”etterkommere” eller som ”norske”. I realiteten er de førstegenerasjonsinnvandrere – de er sendt ut som småbarn og behersker verken det norske språket eller våre kulturelle koder. Situasjonen er helt ute av kontroll, men spørsmålet er hvorfor den norske Regjeringen viser så liten vilje til å få kontroll med hvor norske barn er?

På fredag var det et historisk fengslingsmøte i Oslo tingrett. En far (46) av gambisk opprinnelse ble satt i varetekt, mistenkt for kjønnslemlestelse av fem av sine seks døtre. Det er første gang i norsk rettshistorie at noen står tiltalt for å ha lemlestet sine barn. Saken går tilbake til 2005, da HRS anmeldte familien for kjønnslemlestelse av de fire døtrene som regelrett er dumpet i Gambia. HRS har i årevis advart om at barn forsvinner fra Norge, om jentebarn som lemlestes, men hva gjør Regjeringen? De sitter musestille og håper det skal gå over. Problemet passer dem politisk dårlig. Eventuelle tiltak som ikke handler om informasjon og dialog kan føre til at noen roper opp om stigmatisering. I det flerkulturelle Norges navn klarer vi ikke å stoppe tortur av jentebarn. Når skal denne statlige rasismen ta slutt?

Våkner deler av norske media? Det er grunn til å stille spørsmålet etter å ha lest dagens leder i Bergensavisen (BA). De har oppdaget, i motsetning til vår hjertelige utenriksminister som ønsker alt og alle så inderlig vel i denne verden, at bombeangrepet på den danske ambassaden i Pakistan kan være et rått og brutalt angrep på ytringsfriheten. Bomben er ikke lenger bare en karikatur på hodet til Muhammed, men realisert av en selvmordsbomber som i går tok livet av åtte uskyldige mennesker og skadet flere titalls personer. BA begynner nå å tvile på om det var riktig å ikke trykke Muhammedkarikaturene. Det begynner å gå opp for dem hvilken makt den unnlatelsessynden har gitt.

Adresseavisa i Trondheim har også våknet. Etter at bombene smalt i går utenfor den danske ambassaden i Pakistan, har Adresseavisa i dag publisert sin egen Muhammedtegning. Den bærer skriften: ”Jeg er Muhammed og ingen tør trykke meg.”

Filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen avdekker i et intervju i dag at han er i gang med en ny film. Filmen vil blant annet ta opp problematikken med tvangsekteskap blant pakistanere i Norge. For ifølge Imtiaz Rolfsen er det ingenting som heter arrangert ekteskap. Han mener norske myndigheter og politikere godtar menneskerettighetsbrudd ved å bortforklare ekteskapsmønsteret som ”kultur” – og presiserer at dette er en totalt misforstått forståelse fra venstresiden i norsk politikk. De er bare redd Frp.