Integrering og integreringspolitikk

Unge innvandrere og arbeidsdeltakelse

Venstresiden i norsk media arbeider iherdig for å fortelle oss at integreringen går så godt, så godt. Kommer det en rapport fra SSB som hevder at integreringen går godt, hvilket rapporter fra SSB alltid hevder, så kommer det frem med all tydelighet at man ikke orker å lese rapporten – det er langt mer behagelig å videreformidle at det går godt. Men hva sier egentlig tallene?

Rita Karlsen, HRS

Nylig kom det en rapport fra SSB, utarbeidet av Bjørn Olsen, som tar for seg innvandrerungdom og etterkommer i arbeid i utdanning. Spørsmålet som stilles er hvor forskjellig er unge med ikke-vestlig bakgrunn fra majoriteten?

Dagsavisen konkluderer med at innvandrerbakgrunn er ingen hindring, og henviser til at SSBs konklusjon om at ungdom med innvandrerbakgrunn lykkes i nesten like stor grad som norsk ungdom med å skaffe seg skoleplass og jobb. Samme avis får drahjelp i konklusjonen av prosjektleder i tenketanken Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Torkel Brekke, som like godt slår til med å fortelle at religion og kultur har lite eller ingenting med integrering å gjøre. I dag følger Dagbladet opp på lederplass med å fortelle at unge er på rett spor, og gir sin velsignelse til Brekkes konklusjon. For ”de ferske tallene er positivt integreringsnytt”.

Ja, ”feministblekka” Dagbladet fornekter seg ikke. For tallene fra SSB avdekker at det faktisk er slik at arbeidsdeltagelsen for andregenerasjon innvandrere (altså etterkommerne) faller ganske markant med alder – og dette skyldes særlig kvinnenes fallende yrkesdeltagelse. Eksempelvis er det slik at for gruppen 30 – 34 år er etterkommernes yrkes- eller utdanningssdeltakelse hele 13 prosentpoeng lavere enn for majoritetsbefolkningen. Dette er om lag på nivå med førstegenerasjon. Men som SSB riktig påpeker er dette en ung gruppe, og derav få som har oppnådd en slik alder.

Blant 16-19 åringene var forskjellen i denne andelen 4 prosentpoeng, mens den for 20-24 åringene var 7 prosentpoeng. I aldersgruppen fra 25 til 29 år der sysselsetting blir den dominerende aktivitetsstatusen, ser vi litt større avstand i forhold til majoritetsbefolkningen, dvs. 10 prosentpoeng. I den eldste aldersgruppen fra 30 til 34 år har denne avstanden i andel aktive økt til 13 prosentpoeng. Imidlertid er dette den aller minste gruppen blant etterkommerne.

Det er særlig kvinnelige etterkommere som bidrar til at forskjellen i andelen aktive øker. Fordelinger på kjønn viser en tilnærmet likestilling blant etterkommere under 25 år på linje med det vi kan observere i majoritetsbefolkningen i samme alder. I aldersgruppene over synker imidlertid nivået blant de kvinnelige etterkommerne, mens det er noenlunde stabilt blant menn. Det er fortrinnsvis en lavere andel sysselsatte kvinner som bidrar til at ikke vestlige etterkommerne over 24 år får en lavere andel aktive enn unge i majoritetsbefolkningen. (mine uthevinger).

At etterkommere kvinner ikke deltar på samme nivå som etterkommere menn burde kanskje bekymre, da det i SSBs, Dagsavisen, Dagbladets og Brekkes definisjonsverden tilsier at de ikke er integrert.

Hva gjelder ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere, er mønsteret langt på vei det samme, bare litt dystrere, samtidig med at botid virker inn:

Når vi ser på unge ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrere, så betyr alderen de hadde ved innvandringen til Norge svært mye for andelen aktive. Har de hatt hele skolegangen i Norge, er andelen aktive om lag på samme nivå som for etterkommerne. Det er altså unge innvandrere med kort botid i Norge som bidrar til den lave andelen aktive. Og i enda sterkere grad enn for unge etterkommere, er det en lavere andel kvinner i utdanning eller arbeid som særlig bidrar til dette.

Det er med andre ord blant innvandrerkvinnene vi ser størst avstand til majoritetsbefolkningen og mye av denne forskjellen må relateres til sivilstand og familiesituasjon. Disse kvinnene gifter seg i yngre alder samtidig som det er langt mindre vanlig blant dem å være i jobb når man er gift med barn enn det er for majoritetskvinnene. Dette gjelder i særlig grad kvinnene med kortere botid bak seg der mange er familieinnvandrere. Men også blant de som har bodd i Norge over lengre tid, dvs. som innvandret i ung alder, ser vi en synkende tendens i aktivitetsnivået blant de over 25 år. Kvinnelige etterkommere ligger mye nærmere kvinner i majoritetsbefolkningen, men også i denne gruppen synker som nevnt andelen aktive fra 25 års alderen, og vi får en større ulikhet i forhold til majoritetskvinnene. (mine uthevinger).

Ja, her var det bare å slippe jubelen løs…

Les SSBs rapport