Rita Karlsen

I Danmark anslås det å være opp mot 40.000 illegale innvandrere. Nylig avslørte dansk politi at det er mulig å leie seg en dansk identitet og nå har også Danmark oppdaget at personer som vi oppfatter ligner hverandre, særlig fra ikke-europeiske land, benytter seg av andres pass. I Norge har dette vært kjent noen år, ikke minst relatert til arbeid HRS har gjort. Europol kaller praksisen en enorm trussel for Europa.

Skatteetaten vil ha slutt på ugyldige giftermål foretatt av Alnor Senter. Daglige leder, Sandra Moe, avviser at moskeen bevisst gjør noe galt.

Gjengkriger, skyting på åpen gate, åtte uløste mord, ja, rett og slett den kriminelle byen er merkelappen som er satt på svenskenes Malmö. Men er dette overdrevet eller rett og slett et falskt bilde? Er Malmö bare et gammelt industrisamfunn som man har lykkes med å forvandle til en moderne flerkulturell by, slik som Malmö kommune selv påstår? Uppdrag granskning har påtatt seg oppgaven med å finne det riktige bildet av Malmö.

Under tittelen ”Oslofolk sier ja takk til flere innvandrere” presenterer Aftenposten Aften en artikkel som bevitner at ”noen” har bestemt seg for at innvandringen til Oslo er problemfri. Til og med SSB lyder overrasket, hvilket kanskje forklarer deres tidligere tilbakeholdenhet med tallene.

Ny forskning fra Danmark viser at mens antallet dansker på førtidspensjon har gått ned de siste 20 årene, har antallet ikke-vestlige på førtidspensjon nærmest tidoblet seg. Tallene legges på bordet mens Regjeringen forhandler om en førtidspensjonsreform, men mener selv å sitte på quik fix løsningen.

I debatten om de 450 såkalte asylbarna skal få opphold i Norge, til tross for at familiene allerede har fått avslag men nekter å forlate Norge, tas det i bruk mer eller mindre fornuftige argumenter for likevel å la familiene få bli. Noen argumenterer med barnas tilknytning til Norge eller at utlendingsloven åpner for at det likevel kan gis oppholdstillatelse, mens andre resolutt slår fast at Norge bryter med barnekonvensjonen eller menneskerettighetskonvensjonen ved å sende familiene hjem. I sistnevnte sammenheng er det blitt vist til den såkalte Nunez-saken i Menneskerettsdomstolen. Men denne saken bevitner at neppe noen av de 450 barna ville fått opphold i Norge. Og på toppen av det hele stadfestes dette i den såkalte Antwi-saken, som det selvsagt holdes klokelig kjeft om.

I dag kan vi lese at SSB innrømmer at de har bommet stygt når det gjelder befolkningsveksten i Norge. Det er en innrømmelse som har sittet langt inne hos SSB. Samtidig hevder SSB at ingen andre heller har forutsett befolkningsveksten – hvilket er feil. HRS har over tid påpekt at SSB underkommuniserer befolkningsveksten, med resultat at SSB har kritisert oss for å være useriøse. Men nå har flere oppdaget at slike ”regnefeil” fra SSB sin side får alvorlige følger for Norge, akkurat som HRS har advart mot hele tiden.

Dansk politi har avslørt en ny form for svindel, der illegale innvandrere leier seg identitet i landet. Svindelen kan ha blitt avslørt på grunn av grådighet. Dette fordi ”utleiere” av identitet ikke har klart å beherske seg, men har leid ut sin identitet til flere personer samtidig. Politiet er overrasket over at denne form for svindel har befestet seg i Danmark.

Norge vokser rekordraskt og veksten er innvandringsrelatert. Samtidig med at vi runder 5 millioner innbyggere og på rekordfart kan nå 6 millioner, presenterer SSB regionale fremskrivninger. Men mens SSB har innrømmet å ha bommet på tidligere prognoser, som kommune-Norge, og særlig i Oslo, får ta støyten for, så kommer SSB igjen med tall som fremstår som underkommunisert. Er det rett og slett mer behagelig å diskutere hva som menes med ”å være norsk” enn å diskutere hvordan vi skal ta konsekvensene av rekordhøy vekst?

Det mest påfallende med Lysbakken-saken er verken en statsråds fall eller om avgangen bevitner ”ansvar, god dømmekraft, imponerende beslutninger” eller andre fine skussmål som Kristin Halvorsen gir den samme avgåtte statsråden. Nei, det mest påfallende og det mest alvorlige, er at saken bevitner et Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement som systematisk har brutt reglene for tilskuddsforvaltning. Uten å ha skjønt hva de drev med. Lysbakken hevdet da han annonserte sin avgang at ingen hadde skodd seg personlig på hans feil og at ingen hadde vært skadelidende. I så fall gjør det HRS til ”ingen”.

Den 17 år gamle Cecilie ble overfalt av syv somaliske tenåringsgutter på bussen på Oslos vestkant. Mens jenta kjempet for å komme seg unna, løftet verken hennes medpassasjerer eller bussjåføren en finger for å hjelpe henne. Tvert om, da bussen stoppet rømte hun ut – med de syv ungdommene etter seg. Bussen kjørte bare videre. Faren er fortvilt over det som skjedde, og spør om hvilket samfunn vi ønsker. Jeg tror en god start er å legge ned alt integrerings- og mangfoldsarbeidet.

23.02 12: Det heter at intet tre vokser inn i himmelen, men befolkningsveksten i Norge synes å gjøre et godt forsøk. For igjen melder SSB om rekordhøy befolkningsvekst i Norge. På 70-tallet stod fødsler for 70 prosent av befolkningsveksten. I dag skyldes over 70 prosent av veksten innvandring. Oslo og Akershus hadde størst folkevekst i 2011, med i alt 24 700 personer.

Hanne Nabintu Herland har noe til felles med prinsesse Märtha. De kommer ikke bare med bok samtidig, men de passer heller ikke inn i det Norgesformatet som disse ellers så inkluderende mediefolkene har tegnet opp. Märthas engleteorier er vissnok underholdende, og i alle fall helt ufarlige, så de kan media saktens vie spalteplass. Verre er det med Nabintu Herland – og en del andre folk. For ikke bare har de feile meninger, men noen av dem klarer ikke engang fremføre de feile meningene riktig.

Å bli voldtatt av gjengen er normalt, sier ett tidligere gjengmedlem i London, om den uhyrlige praksisen som ifølge henne er blitt ”normalt”. Hun forklarer at det handler om å bli akseptert i gjengen. De seksuelle overgrepene gir ”status” i retur.

Det tok ikke lang tid etter at en professor ved Universitetet i Tromsø sa klart ifra om at ikke ønsker maskerte studenter på sine forelesninger, før det velkjente argumentet var på plass: Det er jo så få som bruker niqab. Det er konvertitten og leder i Alnor, det muslimske samfunnet i Tromsø, som uttrykker sin skuffelse over professorens standpunkt.

At shariadomstoler er en god idé kommer fra justisministeren i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, Jochen Hartloff, som kanskje ikke er helt enig med seg selv etter de voldsomme reaksjonene. Ikke minst får Hartloff irettesettelse fra regjeringens justisminister, som advarer mot å lefle med et parallelt rettssystem.

Mens niqaben tidvis volder voldsom debatt, er det andre som handler: En professor ved Universitetet i Tromsø finner ingen grunn til å forholde seg noe annerledes til niqab enn til annen ansiktstildekking og forbyr denne form for maskering ved sine forelesinger.

Studier avdekker at muslimer er overrepresentert blant de innsatte i Europa. Forfeilet europeisk integreringsinnsats, muslimer som den nye underklasse og medias bidrag til marginalisering av muslimer, trekkes frem som forklaringsvariabler. Også EU er bekymret og krever endringer i medlemslandene. Imens er OIC opptatt med en workshop for og med vestlige medier, for å forhindre at kritikk av islam publisere. Det meningsløse er derimot muslimene med en slik holdning behandles som annenrangs borgere, hvor det verken kreves noe av dem eller de tillegges noe ansvar.

Danmark har kommet til at deres integreringsprosjekter er et stort rot. Det finnes ingen oversikt over hvilke prosjekter som faktisk pågår, ingen oversikt over de samlede kostnadene og langt mindre deres eventuelle effekter. Men én ting synes de fleste å være enige om: det er mye sløsing med penger. Nå lover regjeringen å ordne opp, mens tidligere integreringsminister Søren Pind (V) trør til med hardere lut: Han vil nedlegge samtlige integreringsprosjekter. I Norge er det også en viss erkjennelse av at integreringsprosjektenes effekter er vanskelig å måle, men her har statsråd Audun Lysbakken(SV) valgt en annen variant: Han avgjør nå selv hvem som bedriver god integrering – langt på vei etter samme modell som tildelingen til de omstridte selvforsvarskursene for jenter.

10.02.12. Uniformsnøytraliteten til vår utøvende og dømmende makt settes nå ytterligere på prøve. Denne gangen er det sikhenes største trossamfunn i Norge, Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji, som varsler rettslig skritt mot politiets uniformsreglement. Gjennom advokatfirmaet Hjort saksøker sikhmenigheten Justisdepartementet for diskriminering og brudd på menneskerettighetene.

Utlendingsdirektoratet (UDI) langer ut med følgende bredside til Regjeringen: Den rødgrønne innvandringspolitikken er for streng. UDIs direktør, Ida Børresen, sier direktoratet vil ha oppmykningsvedtak som sikrer at flere barn får oppholdstillatelse i Norge. Samtidig går statsråd Audun Lysbakken (SV) ut og sier at han håper Ap snur hva gjelder opphold til asylbarn.

Arfan Bhattis ønske om å gjøre Norge til en shariastyrt stat har fått stortingspolitiker Arild Stokkan-Grande (Ap) til å utstede en garanti: Han garanterer et shariafritt Norge. Men nå har Stokkan-Grande litt å gjøre, for først må han fjerne den sharia som allerede har fått innpass i Norge.

Stadig flere familier med innvandrerbakgrunn i Danmark fravelger den offentlige skolen til fordel for privatskoler. Elevantallet på muslimske privatskoler har økt med 25 prosent på tre år. Kultursosiolog hevder forklaringen er at de muslimske elevene i den offentlige grunnskolen opplever seg forfulgt.

VGs politiske redaktør Elisabeth Skarsbø Moen har tatt en Hege Storhaug. Skarsbø Moen har hatt en ansiktsløs dag i Oslo, bare for å høste de samme erfaringer som Storhaug gjorde i 2007: Å være tilslørt i niqab eller burka er ikke bare provoserende for mange, men det er en ensom og ubehagelig opplevelse. En reduseres til en kvinne som stenger seg selv ut av samfunnet og etter kort tid kommer den snikende - angsten.

Om lag tre år etter forrige runde om hijab til politiuniformen kan debatten sette i gang igjen. Denne gangen dog med en vesentlig forskjell: Det er ikke Regjeringen selv som utløser den betente debatten, de lærte nok litt forrige gang, men Regjeringens nedsatte Tros- og livsynspolitiske utvalg. Det bør ikke overraske noen. Dette er et utvalg hvor flertallet av medlemmene synes å tilhøre et religiøst miljø. Derimot kan utspillet vekke interesse for dette utvalgets rolle. Utvalgets mandat kan nemlig gi vidtrekkende konsekvenser for det norske samfunnet, hvis deres forslag følges politisk.