Religiøse og politiske symboler

Professor sier nei til niqab

Mens niqaben tidvis volder voldsom debatt, er det andre som handler: En professor ved Universitetet i Tromsø finner ingen grunn til å forholde seg noe annerledes til niqab enn til annen ansiktstildekking og forbyr denne form for maskering ved sine forelesinger.

Rita Karlsen, HRS

Det er nesten absurd å skulle kalle det en heltemodig handling å avvise niqab, men slik har vi altså klart å stille oss i det norske samfunnet. Hadde noen kommet ikledd en striesekk over hodet – og dertil krevd respekt – ville vi reagert med totalt avvisning og antakelig gjort vedkommende til latter.

Men når det kommer til det som noen hevder er ”religiøse plagg”, ja, de er faktisk så religiøse at de ikke bruker dem, men bærer dem, så går samfunnet i vranglås. Vi klarer ikke å stå opp for våre tilkjempede frihetsverdier, men viker i angst for å virke ekskluderende – til tross for at heltildekking nettopp har til hensikt å stenge alle andre ute.

Nils Aarsæther, professor i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø, har derimot ingen planer om å la seg forville inn i en endeløs, og til tider meningsløs, diskusjon. Nei takk, sier han og nekter den niqabkledde studenten å være tilstede på hans forelesninger.

– Jeg regner bruk av niqab som maskering, som jeg mener er en uting i det offentlige rom. Det handler om hvordan man samhandler med hverandre, og viktigheten ved at kommunikasjon ikke er maskert. For meg er finlandshette og niqab to sider av samme sak, sier Aarsæther til Nordlys.

Aarsæther har heller ikke tenkt å gå inn i noen diskusjon med sine overordende om temaet, men har gitt beskjed at han ikke kommer til å godta bruk av denne form for tildekking på hans forelesninger.

– I undervisningssituasjoner er jeg veldig prinsipiell på egne vegne. Som lærer krever jeg å se ansiktet på studentene. Det er mitt klare syn, og det har jeg sagt til mine nærmeste overordnede, sier Aarsæther, som inntil nylig var leder ved Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning, og som også sitter i sentralstyret i Senterpartiet.

Han viser til at Stortinget i mars i fjor gjorde et vedtak som innbefattet at «det er viktig at en lærer skal kunne kreve å se ansiktet til den som undervises». Denne formuleringen kom i forbindelse med et forslag fra Frp om å forby bruk av hijab i barneskolen. Dette ble nedstemt.

– Jeg er veldig glad for Stortingets vedtak, som jeg forholder meg til. Her er det snakk om hvordan vi skal forholde oss til hverandre i et åpent samfunn. Det er ikke snakk om å ta stilling til et religiøst plagg, men at offentlighetsprinsippet vi baserer våre samfunn på må følges i undervisningssammenheng, sier Aarsæther.

Rektor Jarle Aarbakke sier til Nordlys at han har respekt for Nils Aarsæthers begrunnelse, men at dette ikke har vært diskutert verken styret eller andre sammenhenger. Derfor påpeker Aarbakke at i øyeblikket har ikke universitetet et annet svar enn at det kan være en god løsning at den enkelte foreleser setter sin egen standard for hva vedkommende krever for å kunne gi undervisning.

Professor Aarsæther forteller at han møtte problemstillingen da han steppet inn som vikarlærer i en time i fjor, og da valgte den niqabkledde studenten ikke å møte opp. Det bevitner i alle fall at den niqabkledde kvinnen innser at Aarsæthers standpunkt er absolutt og ikke noe å diskutere. Hadde samfunnet inntatt samme holdning ville vi kanskje sluppet unna mange problemer. Men til tross for at stort sett samlet politikerkorps ikke ønsker denne form for maskering i våre åpne samfunn, kvier de samme seg for å innføre et forbud. Dermed dyttes problemet over til ulike institusjoner og arbeidsplasser – og det eneste vi kan være sikre på er at det ikke finnes en Aarsæther overalt.