HRS

Hva får en journalist og kommentator på to av Storbritannias venstreorienterte aviser, the Guardian og the Observer, til å skrive en politisk ukorrekt bok? Helle Merete Brix har på vegne av HRS møtt den britiske forfatter Andrew Anthony. Her forteller Anthony om hvordan han fikk sin gryende fornemmelse av at multikulturen har spilt fallitt, hans oppfatning av at antirasister egentlig jobber for å institusjonalisere rasisme og hans datters redsel for de heldekkende muslimske tildekte kvinnene, som hun tror er hekser. Selv kaller Anthony det en vanskelig og ubehagelig prosess – men han måtte være ærlig.

En fersk rapport viser at flerkoneri i Danmark er langt mer utbredt enn hva politikere og andre har trodd. Det samme er nok gjeldende for Norge. Men i Danmark avdekkes forholdene, og politikeren bretter opp ermene. Socialdemokratene foreslår at denne kvinneundertrykkingen skal møtes med utvisning, også fra dem som medvirker til flerkoneri, som imamer.

Man er i godt selskap når man ærekrenkes på det mest nedrigste av Dagbladets Marte Michelet. Brunbeisingen av Hege Storhaug på 8.mars i fjor var likevel småtteri i forhold til Michelets kommentar til Steinar Lems utspill om å begrense innvandringen og hans bekymring for fremtiden for frihetsverdiene våre. Michelet går i strupen på Lem og tar livet av han moralsk. Hva skal man si?

Dansk media har fanget opp at ”noe” har skjedd i Norge de siste månedene, nemlig en mer åpen debatt om kritikkverdige forhold ved islam, og det norske verdigrunnlaget. Dansk Radio sendte i går morges et innslag om ”de nye norske tilstandene”, basert på intervju med Tore Lindholm ved Norsk senter for menneskerettigheter, og Hege Storhaug, informasjonsleder i Human Rights Service. Ikke overraskende er senterets representant fortørnet over ”de danske tilstandene” i Norge. Like lite overraskende ønsker Storhaug ”de danske tilstandene” hjertelig velkomne. Noen vil dog kanskje la seg overraske av at Lindholm og co nå prioriterer kamp for muslimsk grunnskole i Norge. Litt av en prioritering å bidra til at repressive tanker skal innprentes i barn, må man kunne tillate seg å si.

En ny undersøkelse i Sverige avdekker at over 4.000 tenåringsjenter bare i Stockholm lever i en såkalt ”æreskultur”, en kultur som strider mot svenske lover. Tallene er mye høyere enn hva man hadde forventet.

I de siste tiårene har det dukket opp et relativt nytt fenomen i Europa, nemlig gruppevoldtekter. Ikke minst er det rapportert om en rekke slike overgrep fra Sverige. Derfor er det kanskje ikke så underlig at det nettopp er Sverige som har klart å rulle opp det de benevner som en ”voldtektsliga”. Ligaen har ”spesialisert” seg på å gruppevoldta neddopede unge tenåringsjenter. Syv menn er nå arrestert, men det forventes at flere menn kan havne i fengsel, og politiet tror det finnes flere voldtatte unge jenter som ikke har sagt fra om overgrepet.

Mange reagerer på nyhetsbildet for tiden. Ikke sjelden er det en overvekt av innvandringsrelaterte saker som dominerer nyhetsbildet, og ikke sjelden kan disse igjen relateres til islam, eller kanskje rettere sagt: til muslimer. En som ha reagert på dette er Michael Blümlein. Han har samlet en del stoff om eller av muslimer som har vært publisert i Aftenposten de siste årene, og gjort seg noen tanker. Aftenposten er ikke interessert i å publisere dette, så vi har gitt Blümlein anledning til å formidle sine tanker her på rights.no.

”Oslo får snart et flertall med ikke-vestlig bakgrunn, med stø kurs vil det samme kunne skje med hele landet i løpet av dette århundret. De fleste ikke-vestlige vil ha muslimsk bakgrunn. Konsekvensene vil bli dramatiske. Og dette har aldri blitt demokratisk diskutert,” skriver Steinar Lem i et innlegg til rights.no. Lem peker på det absurde ved at for mange såkalt innvandringsvennlige er tibetansk kultur verneverdig, men samme holdning gjelder ikke til norsk kultur. Lem er særlig bekymret for innvandringen fra den muslimske verden, og det presset dette fører til på verdier som likestilling og ytringsfrihet. Lem mener integreringen kun kan fungere dersom ikke-vestlig innvandring reduseres kraftig. Han etterlyser også en stolt bevissthet rundt frihetstenkningen og humanismen som preger Norge og Europa.

En av Norges viktigste stemmer og dyktigste retorikere i moderne tid, miljøforkjemperen Steinar Lem, har fått diagnosen uhelbredelig kreft. Hans fremste prosjekt i dag er livsforlengelse. Håpet er å få lov til å leve i ett år til. Tross den alvorlige situasjonen, prioriterer han å fortsette å dele sitt lidenskapelige engasjement med oss andre, denne gangen om noe så sensitivt som livet etter døden, religioners absurditeter, islams problem med menneskerettigheter, og innvandringen, som Lem mener bør begrenses kraftig.

Monireh Baradaran har tilbrakt ni år i forskjellige av Irans verste kvinnefengsler. Hennes forbrytelse var politisk aktivitet på venstresiden. Hun overlevde flere av sine venner og sin egen bror, samtlige brutalt henrettet av Ayatollah Khomeinis trofaste følgesvenner. Baradaran opplevde tortur, fornedrelse, isolasjon og undertrykking. Kvinnene, fullstendig muslimsk tildekket og gjerne med bind for øynene, blir pisket, slått og hånet. De er ”urene”, de er fiender av islam, og de skal renses for sine handlinger. Det handler om gjenoppdragelse og utdannelse. Det islamistiske styret mente de hadde forvandlet fengsler til universiteter. Baradaran har skrevet bok om sine erfaringer. Helle Merete Brix rapporterer.

I et nytt notat fra HRS avdekkes det at opp mot 4 000 barn i grunnskolealder som er bosattregistrert i Norge, ikke er å finne på norske skoler. Vår gjennomgang av SSBs statistikk om barne-/ungdomsbefolkningen sammenholdt med statistikk over elever i grunnskolen viser store avvik. Problemet er størst i Oslo, her var det i underkant av 2 000 flere i grunnskolealder enn elever i Oslo-skolene. Det store flertallet av disse kan det ikke gjøres rede for. Vår påstand er at dette hovedsakelig er barn og unge med innvandrerbakgrunn som holdes i foreldrene opprinnelsesland – uten at det reageres politisk. Fra byråkratisk hold synes det viktigst å bortforklare avvikene.

Minst 200 jenter og kvinner ble æresdrept i Tyrkia i 2008, noe som er ”ny rekord”. Samtidig har det vært en eksplosjon av selvmord i landet. Byen Batman har fått kallenavnet ”selvmordsbyen” fordi hundrevis av jenter og kvinner har tatt livet sitt de siste årene. Selvmordsbølgen ses i sammenheng med det nye lovverket som ble innørt for fire år siden, som ledd i Tyrkias kampanje for å gjøre seg mer spiselig for EU. Straffeloven hadde inntil da åpnet for svært midle dommer for æresdrap dersom morderen kunne påberope seg provokasjon. Den nye loven innførte livstidsdom. Derfor tvinges ”ulydige” jenter og kvinner til å ta livet sitt, for å ”spare” sine brødre og fedre for fengselsstraff.

I dag landet et fly på Sandefjords flyplass fra Budapest. 26 av passasjerene søkte umiddelbart om asyl i Norge.

En åtte år gammel saudisk jente ble nektet skilsmisse like før julen 2008. Jentas fraskilte mor anket dommen, og vant frem. Saken skal nå tilbake til første instans domsinstans for ny vurdering. Menneskerettighets-organisasjoner ser denne foreløpige seieren som et tegn på at den barbariske tradisjonen med å gifte bort jentebarn til (typisk) godt voksne menn, kan bekjempes.

Gambias president opptrer mer og mer uregjerlig, og hans autoritære stil legges lengre og lengre fra menneskerettighetene. Denne gangen har han beordret en opptrapping av jakten på ”hekser”. Kvinner bortføres, tvangsdopes og voldtas, alt under påskudd at de har magiske krefter.

Ingen har vært i stand til å definere begrepet, radikal islam, hevder Christian Tybring-Gjedde og Terje Lauritzen, begge FrP, samtidig som alle aktører i debatten har ”vært helt klare på at det skal bekjempes”. Men bekjempelsen må ”visstnok gjøres med sosialdemokratisk kløkt og varsomhet. For på veien må vi nemlig hverken stigmatisere eller generalisere, ei heller såre, krenke eller støte en eneste muslim”, sier de.

Året 1984 ble skjebnesvangert for en mann ved navn Ray Honeyford. Han var da rektor ved Drummond School i Bradford i England, en skole med overvekt av asiatiske elever. Honeyfords erfaring var at mange av elevene, særlig de med muslimsk bakgrunn, i liten grad deltok i det britiske samfunnet. Han tok til orde for tiltak som bedre engelskopplæring og undervisning i britisk kultur, historie og tradisjoner. Dertil kritiserte han at muslimske foreldre ikke tillot deres døtre å delta i drama, dans og sport, og mente praksisen med å sende barna på lengre opphold i foreldrenes hjemland både var uheldig og ulovlig. For dette ble Honeyford stemplet som rasist, og på skolen ble han møtt av elevene med ”Ray-cist”. Han ble presset til å forlate sin rektorstilling. Kort tid etter byttet Drummond School navn, til det urdiske navnet Iqra School, som den stadig heter i dag. Forfatter Helle Merete Brix forteller her historien om Honeyford, 25 år etter, men - dessverre - mer aktuell enn noen gang.

Etter å ha lest Abid Rajas kronikk ”Intoleranse i alle leire” (Aftenposten 19.mars), sitter jeg igjen ganske sjokkert og skuffet. Hvor lenge skal denne infantile personen få lov til å sabotere integreringsdebatten ved å kalle nordmenn for rasister? Spørsmålet stilles av Shakil Rehman.

Den danske redaktøren i Jyllands-Posten, Flemming Rose, som ble verdenskjent etter Muhammedkarikatur-bråket i 2005-06, besøkte i går Oslo som gjest på Civitas frokostmøte, der han snakket om ytringsfrihetens kår i et globalt perspektiv. Jan Arild Snoen i Minerva tok seg en lengre prat med han etter møtet.

Den iranske billedkunstneren og flykltningen Ahmed Mashhouri, trodde han hadde fått flyktningestatus i et fritt land. Den gang ei. Hans korankritiske utstilling på Telemarkbiblioteket i Ulefoss ble fjernet få timer etter åpningen, da noen muslimske kvinner gikk til fysisk angrep på bildene. Den danske kunstneren Uwe Max Jensen reagerer konstruktivt på sensuren. Han sender like godt et dikt til HRS som støtteerklæring til Mashhouri og kritikk til Telemarksbiblioteket.

— At jenter føler seg utrygge og blir antastet av asylsøkere i Farsund er et kjempeproblem, sier Jens Albrektsen i ungdomsrådet og får støtte av de andre medlemmene. Problemet er nå blitt så stort at de velger å løfte det frem for de politiske ansvarlige i kommunen, til tross for at de skjønner at det kan skape overskrifter.

Ifølge en meningsmåling InFact har gjort for VG mener halvparten av Norges befolkning at radikal islam utgjør et problem i Norge. En fjerdedel mener at radikale islamske miljøer utgjør en reell terrortrussel mot Norge.

En billedutstilling med utgangspunkt i koranen på Telemarksbiblioteket på Ulefoss ble timer etter åpningen regelrett angrepet av noen muslimske kvinner. Kunstneren, Ahmed Mashhouri, måtte fjerne bildene. Intensjonen til kunstneren er å vise at det også finnes negative ting i koranen, men han bedyrer at hans hensikt ikke er å fornærme noen.

På Facebook er det opprettet en protestgruppe mot æresdrap. I dag ble det lagt ut en hjerteskjærende historie om ei syv år gammel jente i Pakistan som ble solgt for 30 000 rupies for ekteskap med en 25 år gammel mann. Naboene protesterte da vielsen foregikk, politiet ble tilkalt, men brudgommen klarte å rømme før politiet nådde frem til åstedet. Det foreligger ingen anmeldelse av forbrytelsen.

Bandekrigene raser i sentrale deler av København. Folket holder seg vekk, i redsel for å bli skutt. Politiet vegrer seg for å gå inn, det samme med tjenestepersonell fra brann- og helsevesen. Bussjåfører nekter å kjøre uten politibeskyttelse. Helle Merete Brix rapporterer i dag om situasjonen, der hennes tolkning er at fraværet av far fører til at unge henvender seg til radikal islam, og islamiseringsprosessen fører til at menn har overtatt steder som Nørrebro. For selv om statsminister Fogh Rasmussen nærmest har sneket seg rundt i Nørrebro, så er han mentalt i NATO, og Københavns overborgermester Ritt Bjerrgaard forsøker å betale seg ut av elendigheten. Hvor er så dem som skal gripe fatt i problemene?