HRS

Monireh Baradaran har tilbrakt ni år i forskjellige av Irans verste kvinnefengsler. Hennes forbrytelse var politisk aktivitet på venstresiden. Hun overlevde flere av sine venner og sin egen bror, samtlige brutalt henrettet av Ayatollah Khomeinis trofaste følgesvenner. Baradaran opplevde tortur, fornedrelse, isolasjon og undertrykking. Kvinnene, fullstendig muslimsk tildekket og gjerne med bind for øynene, blir pisket, slått og hånet. De er ”urene”, de er fiender av islam, og de skal renses for sine handlinger. Det handler om gjenoppdragelse og utdannelse. Det islamistiske styret mente de hadde forvandlet fengsler til universiteter. Baradaran har skrevet bok om sine erfaringer. Helle Merete Brix rapporterer.

I et nytt notat fra HRS avdekkes det at opp mot 4 000 barn i grunnskolealder som er bosattregistrert i Norge, ikke er å finne på norske skoler. Vår gjennomgang av SSBs statistikk om barne-/ungdomsbefolkningen sammenholdt med statistikk over elever i grunnskolen viser store avvik. Problemet er størst i Oslo, her var det i underkant av 2 000 flere i grunnskolealder enn elever i Oslo-skolene. Det store flertallet av disse kan det ikke gjøres rede for. Vår påstand er at dette hovedsakelig er barn og unge med innvandrerbakgrunn som holdes i foreldrene opprinnelsesland – uten at det reageres politisk. Fra byråkratisk hold synes det viktigst å bortforklare avvikene.

Minst 200 jenter og kvinner ble æresdrept i Tyrkia i 2008, noe som er ”ny rekord”. Samtidig har det vært en eksplosjon av selvmord i landet. Byen Batman har fått kallenavnet ”selvmordsbyen” fordi hundrevis av jenter og kvinner har tatt livet sitt de siste årene. Selvmordsbølgen ses i sammenheng med det nye lovverket som ble innørt for fire år siden, som ledd i Tyrkias kampanje for å gjøre seg mer spiselig for EU. Straffeloven hadde inntil da åpnet for svært midle dommer for æresdrap dersom morderen kunne påberope seg provokasjon. Den nye loven innførte livstidsdom. Derfor tvinges ”ulydige” jenter og kvinner til å ta livet sitt, for å ”spare” sine brødre og fedre for fengselsstraff.

I dag landet et fly på Sandefjords flyplass fra Budapest. 26 av passasjerene søkte umiddelbart om asyl i Norge.

Året 1984 ble skjebnesvangert for en mann ved navn Ray Honeyford. Han var da rektor ved Drummond School i Bradford i England, en skole med overvekt av asiatiske elever. Honeyfords erfaring var at mange av elevene, særlig de med muslimsk bakgrunn, i liten grad deltok i det britiske samfunnet. Han tok til orde for tiltak som bedre engelskopplæring og undervisning i britisk kultur, historie og tradisjoner. Dertil kritiserte han at muslimske foreldre ikke tillot deres døtre å delta i drama, dans og sport, og mente praksisen med å sende barna på lengre opphold i foreldrenes hjemland både var uheldig og ulovlig. For dette ble Honeyford stemplet som rasist, og på skolen ble han møtt av elevene med ”Ray-cist”. Han ble presset til å forlate sin rektorstilling. Kort tid etter byttet Drummond School navn, til det urdiske navnet Iqra School, som den stadig heter i dag. Forfatter Helle Merete Brix forteller her historien om Honeyford, 25 år etter, men - dessverre - mer aktuell enn noen gang.

En åtte år gammel saudisk jente ble nektet skilsmisse like før julen 2008. Jentas fraskilte mor anket dommen, og vant frem. Saken skal nå tilbake til første instans domsinstans for ny vurdering. Menneskerettighets-organisasjoner ser denne foreløpige seieren som et tegn på at den barbariske tradisjonen med å gifte bort jentebarn til (typisk) godt voksne menn, kan bekjempes.

Gambias president opptrer mer og mer uregjerlig, og hans autoritære stil legges lengre og lengre fra menneskerettighetene. Denne gangen har han beordret en opptrapping av jakten på ”hekser”. Kvinner bortføres, tvangsdopes og voldtas, alt under påskudd at de har magiske krefter.

Ingen har vært i stand til å definere begrepet, radikal islam, hevder Christian Tybring-Gjedde og Terje Lauritzen, begge FrP, samtidig som alle aktører i debatten har ”vært helt klare på at det skal bekjempes”. Men bekjempelsen må ”visstnok gjøres med sosialdemokratisk kløkt og varsomhet. For på veien må vi nemlig hverken stigmatisere eller generalisere, ei heller såre, krenke eller støte en eneste muslim”, sier de.

Etter å ha lest Abid Rajas kronikk ”Intoleranse i alle leire” (Aftenposten 19.mars), sitter jeg igjen ganske sjokkert og skuffet. Hvor lenge skal denne infantile personen få lov til å sabotere integreringsdebatten ved å kalle nordmenn for rasister? Spørsmålet stilles av Shakil Rehman.

Den danske redaktøren i Jyllands-Posten, Flemming Rose, som ble verdenskjent etter Muhammedkarikatur-bråket i 2005-06, besøkte i går Oslo som gjest på Civitas frokostmøte, der han snakket om ytringsfrihetens kår i et globalt perspektiv. Jan Arild Snoen i Minerva tok seg en lengre prat med han etter møtet.

Den iranske billedkunstneren og flykltningen Ahmed Mashhouri, trodde han hadde fått flyktningestatus i et fritt land. Den gang ei. Hans korankritiske utstilling på Telemarkbiblioteket i Ulefoss ble fjernet få timer etter åpningen, da noen muslimske kvinner gikk til fysisk angrep på bildene. Den danske kunstneren Uwe Max Jensen reagerer konstruktivt på sensuren. Han sender like godt et dikt til HRS som støtteerklæring til Mashhouri og kritikk til Telemarksbiblioteket.

— At jenter føler seg utrygge og blir antastet av asylsøkere i Farsund er et kjempeproblem, sier Jens Albrektsen i ungdomsrådet og får støtte av de andre medlemmene. Problemet er nå blitt så stort at de velger å løfte det frem for de politiske ansvarlige i kommunen, til tross for at de skjønner at det kan skape overskrifter.

Ifølge en meningsmåling InFact har gjort for VG mener halvparten av Norges befolkning at radikal islam utgjør et problem i Norge. En fjerdedel mener at radikale islamske miljøer utgjør en reell terrortrussel mot Norge.

En billedutstilling med utgangspunkt i koranen på Telemarksbiblioteket på Ulefoss ble timer etter åpningen regelrett angrepet av noen muslimske kvinner. Kunstneren, Ahmed Mashhouri, måtte fjerne bildene. Intensjonen til kunstneren er å vise at det også finnes negative ting i koranen, men han bedyrer at hans hensikt ikke er å fornærme noen.

På Facebook er det opprettet en protestgruppe mot æresdrap. I dag ble det lagt ut en hjerteskjærende historie om ei syv år gammel jente i Pakistan som ble solgt for 30 000 rupies for ekteskap med en 25 år gammel mann. Naboene protesterte da vielsen foregikk, politiet ble tilkalt, men brudgommen klarte å rømme før politiet nådde frem til åstedet. Det foreligger ingen anmeldelse av forbrytelsen.

Bandekrigene raser i sentrale deler av København. Folket holder seg vekk, i redsel for å bli skutt. Politiet vegrer seg for å gå inn, det samme med tjenestepersonell fra brann- og helsevesen. Bussjåfører nekter å kjøre uten politibeskyttelse. Helle Merete Brix rapporterer i dag om situasjonen, der hennes tolkning er at fraværet av far fører til at unge henvender seg til radikal islam, og islamiseringsprosessen fører til at menn har overtatt steder som Nørrebro. For selv om statsminister Fogh Rasmussen nærmest har sneket seg rundt i Nørrebro, så er han mentalt i NATO, og Københavns overborgermester Ritt Bjerrgaard forsøker å betale seg ut av elendigheten. Hvor er så dem som skal gripe fatt i problemene?

Hele 7 000 asylsøkere i 2008 kan ikke returneres selv om mange har fått avslag på opphold i Norge. De aller fleste er fra Afghanistan, Somalia, Eritrea, Irak og Iran. Av 14 431 asylsøkere som kom i 2008, hadde 543 personer, altså 3,8 prosent, passidentifikasjon. En bedre gavepakke i den oppseilende valgkampen, kunne FrP knapt drømme om.

En ni år gammel jente skal ha blitt gravid med tvillinger etter at hennes stefar hadde voldtatt henne. Hun fikk abort, noe som har fått den katolske kirke til å reagere. De vil bannlyse både legene og alle andre som hjalp jenta med aborten.

Dagsavisens Hege Ulstein, prøvde seg på lørdag med å introdusere et nytt begrep i den pågående islamdebatten, nemlig såkalt ”snikslemifisering”. Ulstein er tydelig ikke glad for religionskritikk, og Hege Storhaug svarer henne i dagens avis.

Karita Bekkemellem (Ap) støtter Siv Jensen (FrP) i at vi må være tøffere overfor uønskede praksiser og tradisjoner, og ikke naivitet ha klokketro på at dialog og humanisme ordner alle integreringsproblemer. Hun føler seg derimot ikke truffet av kritikken Jensen retter mot kvinnebevegelsen, noe heller ikke andre i kvinnebevegelsen synes å gjøre.

Nicolai Sennels er autorisert psykolog i København. Han har i en årrekke jobbet som psykolog for muslimske innvandrere, både første- og andregenerasjon, og flyktninger. Han forteller i dag hvordan integreringsbildet ser ut når man ikke snakker om innvandrere, men med dem. Sennels girper fatt i ulike integreringsmyter, som at det ikke er forskjell på innvandrere, at kulturell bakgrunn ikke har noen betydning, at religiøs ekstremisme bare finnes i de snevre kretser og at kulturelle og religiøse faktorer ikke har betydning for innvandrernes ofte dårlige sosiale og økonomiske situasjon.

Nicolai Sennels har skrevet en bok som mange kan få i halsen, ikke minst fordi han fokuserer på kriminelle muslimer og de erfaringer har gjort i sitt arbeid som psykolog for dem. Sennels åpenhet rundt denne problematikken, førte til at han måtte forlate sin stilling ved Sønderbro, Københavns sikrede institusjon for kriminelle unge. Forfatter og redaktør Helle Merete Brix anmelder i dag hans bok.

Siv Jensen (FrP) har fått kjørt seg for at hun har hevdet at det foregår en snikislamisering. Men hun viker ikke, nå sier hun at kampen mot radikal islam er like viktig som kampen mot nazismen. Med dette befester hun nok sin tildelte diagnose som islamofob, en ”diagnose” som stadig flere angriper.

På oppfordring fra flere journalister, har HRS laget en oversikt over anmeldte saker om kjønnslemlestelse. Den første anmeldelsen, og påfølgende historiske siktelse av et gambisk ektepar, leverte HRS i august 2005 til Oslopolitiet. Den siste anmeldelsen leverte vi fredag 27.februar 2009, som omhandler et somalisk ektepar et sted sør i Norge.

Kravet om å kunne det norske språk ble raskt møtt med kravet om at opplæringen måtte være gratis, da bare et fåtall ville ha mulighet til å betale selv for slik opplæring. Men stort sett alle var enige om at de fleste ønsket å lære seg norsk. Opplæringen er nå gratis, med mange tomme pulter som resultat.