Hege Storhaug

Homofarsen rundt Islamsk Råd Norge (IRN) fortsetter. Nå over tre og et halvt år etter at rådet sa de hadde sendt forespørsel til Det europeiske fatwarådet (ERFF) om hva de skulle mene om homofili og dødsstraff, svarer ERFF i dag at de aldri har mottatt et slikt spørsmål. Dermed sender Sara Azmeh Rasmussen et brev med spørsmålet til ERFF, som ERFF sier det kan ta flere år å svare på. Å ta livet av et menneske grunnet dets følelser er altså en uhyre komplisert problemstilling. Da har vel ERFF egentlig svart? Det sentrale spørsmålet er vel heller dette: Er det overhodet mulig å ta IRN og ERFF på alvor?

Et overveldende flertall i det nederlandske parlamentet har stemt ja til å forby halal- og kosher-slakt. Det vil bli gitt unntak hvis man kan bevise at halal- eller kosher-slakt ikke påfører dyret mer lidelse enn vanlig slakt. Det er nå opp til senatet om vedtaket i parlamentet settes ut i live. Jødiske og muslimske ledere protesterer mot vedtaket, et vedtak som kan få konsekvenser også for andre europeiske lands regelverk knyttet til slakt av dyr.

Rasjonalitet er på vikende front. Følelser og sentimentalitet får overhånd i den offentlige debatten, og mediestandens kommentatorer velger moteriktig: sannhet, faktualitet og selvstendig analyse vrakes, mener Stig Frøland. I en kronikk i VG peker han på Maria-Amelie-saken og Schenken-saken som eklatante eksempler på vår ”nye sentimentale" tidsånd. Frøland er foruroliget over at fremtredende maktpersoner i media, som kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås, ikke er bekymret for utviklingen. Tvert om synes Åmås ”det er nok saklighet det ute”.

Danske jenter forelsker seg i gutter/menn med muslimsk bakgrunn og inngår ekteskap etter sharia. Hvor mange det snakkes om, er ikke kjent, men mørketallene forventes å være betydelige. Ei jente forteller at hun inngikk ekteskap 14 år gammel. Hennes fire venninner giftet seg på samme tid. Regjeringen raser mot imamer som foretar vielsene. De skal utvises.

Tidligere i år tok David Cameron et oppgjør verbalt med multikulturalismen. Spørsmålet man satt igjen med var om ord ville følges av handling. Signalene som nå kommer er oppløftende. Regjeringen introduserer en forebyggende strategi mot radikalisering, og den kritiserer universitetene for ikke å ta radikalisering av muslimske studenter på alvor. Bevilgninger til ”islamske grupper” som ikke respekterer ”britiske nøkkelverdier” skal stanses. Organisasjoner som ikke omfavner ”menneskerettighetene, likehet for loven, demokrati og full samfunnsdeltakelse”, skal defineres som ekstreme. Hvor mange blir da igjen på budsjettet?

Å ta hensyn til æreskulturen – som går på bekostning av særlig jenter og kvinners frihet, er omvendt rasisme. Æreskulturen må bekjempes. Det gjøres ved å legge ned muslimske friskoler, som bidrar maksimalt til å opprettholde æreskulturen. Likeledes må hijab på jenter forbys. Dette sier Sara Mohammad, leder av foreningen ”Glem aldri Pela og Fadime” i Sverige, landet der 8 500 unge frykter å bli drept av sin egen familie. I disse dager pågår det en historisk rettssak om æresdrap i Sverige.

Audun Lysbakken heter han, og om han gråt da han ble født, kjenner ikke jeg til. Det jeg derimot med sikkerhet kan si, er at å strekke tankene lengre enn til klassisk forståelse av rasisme, mangel på forståelse for selvvalgt utenforskap blant grupper fra den muslimske verden, mager kunnskap om æreskulturens stengsler, et åpenbart misbruk av sære kristne sekter, og å tillegge sine hovedmotstandere synspunkt de aldri har fremmet, fremstår som varemerket til integreringsministeren vår. Hans ”kulturkamp” får det glatte lag av foreldre i Groruddalen.

Over 5 000 asylsøkere har forsvunnet fra asylmottak til ukjent oppholdssted de siste to årene. Tidligere leder av Norsk journalistlag Ann-Margrit Austenå, nå generalsekretær i NOAS, mener det er ”helt greit” at asylsøkere med utreisefrist, og som ikke kan tvangsreturneres, gjemmer seg bort på ukjent adresse. Man kan konstatere at asylinstituttet er ute av kontroll og at asyllobbyens ansvarsfølelse for landets ve og vel glimrer med sitt totale fravær.

Et radikalt politisk parti i Pakistan vil forby bibelen, som beskrives som en “pornografisk” og “blasfemisk bok”. Den sårbare kristne minoriteten utgjør om lag 1,5 prosent av befolkningen i den islamske staten Pakistan.

Pakistanere i Storbritannia har sørget for å plassere seg på bunnen sosialt og økonomisk og slik være en ikke-tallfestet byrde for samfunnet. Ikke nok med det: pakistanske nettverk utnytter sårbare britiske jenter kynisk og brutalt. Systematiske voldtekter og annen seksuell vold ser ut til å ha befestet seg som en ny praksis på de britiske øyene. Slik legges forholdene til rette for voldelige motreaksjoner.

En 19 år gammel jente er funnet død, steinet i hjel. Tre unge muslimske menn er mistenkt for drapet. Jenta skal ha brutt islamsk lov, sier den ene av de arresterte. ”Lovbruddet” er at hun deltok i skjønnhetskonkurranse og trivdes i moteklær.

Da Terje Bjørangers krimroman ”Den tredje søsteren” ble lansert i fjor, var vi mange som trodde at boken, som skildrer en særdeles rå pakistanske æreskultur i Norge, ville utløse barsk kritikk mot forfatteren. Ikke bare på grunn av innholdet, men også fordi Bjøranger jobber i politiet og har et ”særlig ansvar for ikke å bidra til stigmatisering”. Kritikken uteble, og den modige og unike boken ble løftet frem av anmeldere. Dette kan muligens skyldes at Bjøranger ikke berørte islam, men gikk opp løypa til æreskulturen.

Seks foreldre i Gjøvik er siktet for vold mot sine elleve barn. En far og to mødre har vært varetektsfengslet for forholdene. En annen far har stukket fra politiet. Han er i tillegg siktet for seksuelt misbruk av barn. Politiet har også fryktet forestående kjønnslemlestelse. Foreldrene er fra Somalia.

”Jeg er svært bekymret for fremtiden og mest redd er jeg selvfølgelig for hvilket Norge mine barn og barnebarn vil arve. Innimellom har jeg ikke blund på øynene i det hele tatt gjennom natten. Jeg ligger og tenker på fremtiden. Jeg tenker på hvorfor politikere, journalister og universitetsfolk svikter oss vanlige nordmenn. Jeg vet de gjør det, men jeg blir ganske enkelt ikke ferdig med spørsmålet HVORFOR de gjør det.” Dette skriver en mor til Christian Tybring-Gjedde i kjølvannet av Tybring-Gjeddes histoiske tale på FrPs landsmøte.

Oslopolitiet la nettopp frem statistikk over voldtekter i Oslo. Innvandrere er kraftig overrepresenterte som gjerningsmenn. Dette unngår alle de store avisene å rapportere. Kanskje ikke så rart, all den tid at politiet selv avviser kulturbakgrunn som årsakssammenheng. Vi får heller ikke vite landbakgrunn til gjerningsmennene. Det vil jeg gjerne vite. Heller ikke Jan Arild Snoen er særlig impontert over media.

Det er mange som har betydelige vansker med å diskutere islam. Man klarer ikke å skille mellom ideologi og personer som er et frivillig eller ufrivillig medlem av ideologien. Da uttalelsen ”main stream islam” falt på Dagsrevyen denne måneden i forbindelse med at norskpakistaneren Syed Farasat Ali Bukhari vil opprette muslimsk barneskole i Oslo, en mann som synes halshugging og dets like er trivelige straffemetoder, falt det disse mange tungt for brystet at jeg definerte Bukhari inn i ”main stream islam”. En av de mange har nylig langet kraftig ut mot meg.

På FrP sitt landsmøte fremmet Christain Tybring-Gjedde tanker om at innvandringen fra den muslimske verden må stanses. Den er ikke bærekraftig verken økonomisk eller verdimessig, mener han. Å bevise at problemene men innvandring fra islams kulturkrets, er ikke vanskelig. SSB har statistikkene, som Per-Willy Amundsen i samme parti påpeker i dag. Nå sier også dansken og kulturforskeren Kasper Støvring at en bærekraftig innvandring fordrer sortering av hvem som kan komme.

Saudi-Arabia sprer salafismen ikke bare til Norge og Europa, men jobber antakelig vel så intenst opp mot den muslimske verden, ikke minst i disse dager i det urolige Midtøsten. Nå kommer det frem gjennom wikkileaks-document at Saudi-Arabia, og De forente arabiske emirater, også pøser inn penger til et av de mest eksplosive landene i verden, Pakistan, i størrelsesorden rundt 100 millioner US dollar årlig. Hvordan skal verdens statsledere forholde seg til den aktive ideologiske og grenseløse mørkeleggingen?

Dansken Lars Hedegaard fascinerer meg. Et moment er at han er svært kunnskapsrik, et annet er hans produksjonskapasitet. Men det mest fascinerende er den befriende humoren og selvironien – den er ubetalelig. Som når Hedehaard, dømt for hate speech, i en tale nylig sier følgende til kritikerne hans om at han søker å bli martyr: ”Islam lover godt nok 72 villige og skrupliderlige jomfruer til den mand, der vil give en hånd med i den hellige krig. Men der står ikke noget om, hvor gamle de er. Vi ved kun, at deres mødom bliver genetableret hver dag. Så de kan i princippet være 1400 år gamle med dårlig ånde og knyster. Er det noget at efterstræbe?”

I morgen klokken 12 skal en kvinne dryppe 10 dråper syre i øynene til mannen som vannsiret og blindet henne med samme middel. Hvis hun trekker seg fra bøddelrollen skal straffen utføres av leger. Ja, vi snakker om Iran.

Norske myndigheter synes det er helt greit at foreldre sørger for at det skjæres – uten medisinsk begrunnelse – i barn. Det er ikke brudd på menneskerettighetene, sies det. Dette må bety at myndighetene mener at det er en menneskerett for foreldre at det skjæres i ungene. Dette skurrer særdeles umusikkalt i mine ører.

Saudiske menn kjøper jentebarn ned i femårsalderen som holdes som sexslaver. Når de er blitt kjønnsmodne blir mange kastet på gaten og ender i prostitusjon. Jenter selges av organiserte menneskehandlere i tusentalls fra land som Jemen og Mauritania. Dette viser Wikileaks-dokument.

En 17 år gammel gutt er fengslet i Karachi for blasfemi. Som vi har rapportert før, sier gutten at hans blasfemiske uttalelser skyldes påvirkning fra to søskenbarn i Oslo som var på besøk i Pakistan. Nå forsvarer guttens onkel han, og hevder gutten har en psykiatrisk diagnose.

Flere og flere ekstreme norske islamister drar til Irak og Somalia og Afghanistan og Pakistan for å delta i kamphandlinger, bekrefter PST. Men PST vil ikke si hvor mange det er snakk om. Nettopp det gir grunn til å frykte at det er mange. Hadde vi snakket om en håndfull, hadde nok PST fortalt oss det.

I kjølvannet av at Dagsrevyen i all sin gru viste frem en reinspikka shariaforkjemper i går, melder flere tanker seg. Kristin Halvorsens forlegne/brede smil. Medias manglende vilje til å følge opp galskapen. Media og politikeres kortidshukommelse. Det ble fra Kongen av KrF, ekskronprins Knut Arild Hareide, påpekt (positivt) at Norge har hatt en muslimsk privatskole, og at vi nok skal ha flere. Har folk glemt hvem som stod bak den eneste muslimske skolen som har eksistert i Norge, mannen som helhjertet støtter en av verdenshistoriens verste teokratiske stater?