Hege Storhaug, HRS
Bildet av islamsk ekstremisme i Norge tåkelegges av media og myndigheter. Det dryppes informasjon i ny og ne, men vi får aldri informasjon som kan gi oss vanlig borgere en håndfast oversikt, en mulighet til å forholde oss konkret: Hvor mange de er, hvem de er (nasjonal opprinnelse), i hvilken grad de kan være villige til å begå terror her eller jihadisme i den muslimske verden. Bildet som gis er vagt, ullent, men inntrykket er like fullt at utviklingen går i en negativ retning.
Er det den flerkulturelle idyllen som skal beskyttes? Er det stigmatiseringshysteriet som spøker i kulissene når PST (og andre aktører) gjør sitt ytterste for å dysse ned faktiske forhold? Som borger vil jeg gjerne vite om vi snakker om fem, ti, 50 eller 100 (eventuelt enda flere) som reiser til land som Somalia og Afghanistan i jihadismens ånd, og jeg vil gjerne vite om PST har kontroll over deres bevegelser og nettverk her i Norge. Jeg vil vite hvilke moskeer de er tilknyttet. Jeg vil vite om PST har kontroll over disse da antakelig ekstreme moskeene. Jeg vil vite hva PST gjør for å ”av-ekstremisere” disse personene. Jeg vil vite hvorfor disse personene har havnet der de er. Jeg vil vite så veldig mye, for kunnskap gir trygghet. Kunnskap gir mulighet til å løse problemer.
Jeg må innrømme at tåkepratet gjør meg svært skeptisk. Jeg får en klar opplevelse av at situasjonen er langt mye verre enn det som formidles.
Kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST sier at det gir status i ”disse miljøene” (altså snakker vi om flere enn to miljø?) å ha vært i områder der jihadister kjemper for kalifatet. PST er bekymret for disse personenes kapasitet til å utføre terror i Norge.
– Det gir kredibilitet i disse miljøene å ha vært der. Hva de tar med seg tilbake til Norge med tanke på å kunne gjennomføre terrorhandlinger, gir grunn til bekymring, sier Hugubakken.
Den svenske filmskaperen Oscar Hedin, som har laget dokumentaren «Hellige krigere» om unge, svenske jihadister, hevder at nordiske muslimer har deltatt i jihad i over 20 år.
Han mener den typiske nordiske jihadisten er dårlig integrert og ressurssvak økonomisk og sosialt. De har ofte en kriminell ungdomstid med rusmisbruk, mener han.
PST er derimot ikke sikre på at Hedins beskrivelse er riktig. PST har faktisk gitt opp å tegne profil av hvem som kan utvikle seg til å bli terrorist. Det sier vel det meste om hvor bakpå PST er?
– Vi har gitt opp å tegne en profil av hva slags person som er i stand til å trå over terskelen til terroraksjoner. Vi har flere terrorforebyggende saker enn før og følger med flere personer enn på lenge. Økt reisevirksomhet og internett gir enorme muligheter for å spre budskap og bli påvirket til radikalisering, sier Hugubakken.
Han vil ikke si noe om hvor mange personer dette dreier seg om.
Ville vi fått vite hvor mange – dersom det var ultraekstreme kristne det var snakk om? Det tror jeg. Og det ville gitt meg trygghet å vite om disse ekstreme voldelige kristne var fem, ti, 50 eller 100 (eller enda flere), hvilken profil de hadde, hvor de befinner seg, hvilken kontroll PST har med dem og så videre.
PST skaper frykt, en frykt hos oss borgere som kan være ubegrunnet. Det er min konklusjon,