Hege Storhaug, HRS
Et tenkt eksempel: Du har et hjem, som naturlig nok er en avgrenset eiendom, og du har selv nøklene til inngangsdøren som du låser og åpner etter behov og ønske. Vil noen reise en bygning på tomta di, er du selvfølgelig i din rett til å takke nei. Det samme gjelder hvis noen ønsker å predikere på ditt territorium eller undervise barna dine. Skulle du avdekke at poden sitter på nettet sene nattetimer på nettsider du vet kan forkrøple hans sinn ideologisk, stenger du med største selvfølgelighet tilgangen til slike sider. Likeledes avslår du handelstilbud med utenforstående frihetshatende krefter – endog om det skulle svi litt på pungen i dagligdagen. Det handler om etikk og moral, om å sikre de verdiene man setter så pris på.
Med denne teskjeåpningen har vel alle forstått hvor jeg vil: Saudi-Arabia må stoppes. Verdenssamfunnet må gå sammen om å kaldkvele sjeikene og deres blodige olje. Om det så skulle bety en lengre overgangsperiode der bilen må parkeres et par dager i uka, og flytrafikken likeledes må begrenses, ja, er ikke det en pris man er villig til å betale – hvis frihet betyr noe som helst?
Hvem husker ikke Marit Arnstad, den gang oljeminister, som løp barfot sammen med sjeiker i den arabiske ørkenen, den samme Arnstad som da var alenemor med far oppført som ukjent? Arnstad og sjeikene befant seg på to ulike planeter ideologisk, men hva gjør man ikke for pengene? Hvem husker ikke nyheten for kort tid siden om det utstrakte organiserte sexslaveriet med jentebarn blant saudiere?
Moskébygging i Europa er en annen populær saudisk sport, ja, de har jo som kjent prøvd seg helt opp til Tromsø for å spre ideologien sin som mange vil mene overgår nazismen i sine systematiske grusomheter. Samme ideologi sprer de gjennom undervisning av barn på kontinentet vårt og i USA.
Jeg kjenner ikke til en eneste saudisk sjeik som er blitt nektet å besøke Paris, London, Oslo osv, med eller uten koranen i bagasjen. Men ingen ikke-muslim ville våge å prøve å entre Mekka – byen som bare de ”riktig troende” får besøke. Kanskje vel så ille er det at vi som kristne engang ikke kan medbringe en bibel inn i de saudiske ørkendynenen eller – byene.
Hørte jeg riktig? Var det ingen som kunne forestille seg at en sjeik nektes innreise til et religiøst høysete som Roma/Vatikanet? Som nektes å bringe koranen inn over vestlige landsgrenser.
Det synes ikke å være noen som helst internasjonal balanse.
Den saudiske propagandaen har ikke vist noen tegn på å avta. Tvert om. Like fullt: internasjonale ledere og sentrale organ prioriterer dialogen…
Hva skal til for at vi får se en organisert internasjonalt storpolitisk aksjon mot Saudi-Arabia?
Med tanke på også den ekstreme kjønnsapartheiden – antakelig det verste verden har sett (sammen med Afghanistan under Taliban), og verre enn Sør-Afrika i sine apartheidtider, er det et par ting jeg ikke forstår: Det var så lett for vestens ledere (og afrikanske ledere, med flere) å rope ut sin avsky en gang for noen år siden. Hvorfor hører vi ikke de indignerte ropene over et regime som er langt verre? Hvorfor får vi ikke full boikott?
Huff, jeg er vel blåøyd, formoder jeg. Jeg glemte dette med pengene. Det fikk meg dog til å tenke på hva Mehdi Mozaffari, islamprofessor ved Universitetet i Aarhus, sa i 2006 da Muhammed-balladen var på sitt heteste. Han pekte først på hvor samlet vesten stod bak Rushdie da dødsfatwaen falt i Teheran, og han sa: ”Vi har hittil hatt det privilegium å tro at ytringsfrihet er gratis. Nå oppdager vi at ytringsfrihet også kan koste noe. Det vil komme til å koste inntjening, arbeidsplasser, frihet, sikkerhet. Er folk parate til å betale kun en brøkdel av den prisen som så mange andre forkjempere for ytringsfrihet – i den arabiske verden, i Sovjetunionen, i Kina – har måttet betale?”
For å boikotte Saudi-Arabia vil nettopp være et slag for den ytringsfriheten saudierne er i hard og konstant kamp mot. Ytringsfrihet kan dessuten umulig handle om å kunne spre en fascistisk voldsideologi.
Av og til må foten settes ned. Akkurat som overfor et barn i trassalderen – til barnets beste – eller overfor en unghund som gjerne tar seg en tur på egen hånd i gata, ruller seg i råtne ”godsaker” i fjæra, og avslutter seansen med å gå på restaurantbesøk – alene (ja, det er min hund jeg sikter til…).
Min tålmodighet er altså brukt opp overfor saudierne og deres ideologiske håndlangere her hos oss – og våre politikere.
PS: I det lille fattige afrikanske landet Gambia, som jeg besøkte i 2005, var også salafismen på fremmarsj gjennom aktiv bruk av saudiske dollar. Ung ble blant annet tilbudt gratis utdannelse ved universitet i Saudi-Arabia, og de kom tilbake som helstøpte salafister. Flere og flere kvinner hadde også byttet ut det tradisjonelle kulturelle hodeplagget til fordel for hijab, som var helt nytt i Gambia. Saudi-Arabia er altså nær sagt over alt med sitt ideologiske maskineri.