Hege Storhaug

Mer islam. Det er løsningen på muslimenes lidelser i Storbritannia. Mindre ytringsfrihet gjennom ny lovgivning. Det er plaster på alle sårene ved å leve i et vitenskapsbasert samfunn. Et ”muslimsk manifest” er presentert for parlamentet, og det hele er en offerberetning av en annen verden der aktiv deltakelse i det britiske samfunnet er et ikke-tema.

Frankrike kutter velferdsytelser til 300 jihadister som har vervet seg til Den islamske staten. Pass inndras for å hindre at flere reiser i krigen, det utstedes reiseforbud, og nettsteder som glorifiserer terror og jihad blokkeres. Muslimske grupper reagerer med ”islamofobi-kortet”, mens Menneskerettighetsrådet til EU kritiserer Frankrike for å “begrense menneskerettigheter i kampen mot terror”.

Ayaan Hirsi Ali er klar med ny bok, som naturlig nok handler om vår tids mest presserende spørsmål: Tiden er overmoden for en gjennomgripende islamsk reform. Hvordan skal verden få dette til? Med stor interesse registrerer jeg at Hirsi Ali grupperer muslimer etter Muhammeds livsfaser. Dette mener jeg er den absolutt riktige måten å forholde seg til islam og muslimer på.

Seks britiskfødte medisinstudenter og tre nyutdannede leger, reiste i forrige uke fra Khartoum i Sudan til Den islamske staten. Hvorfor studerte de i Sudan? Ifølge familiene deres ble de sendt til Sudan «for å oppleve en mer islamsk kultur og for ikke å glemme røttene sine». Det var dette med integrering – hva betyr det?

Den svenske regjeringen bør ansette en islamkjenner hurtigst mulig for å redde eksporten til den islamdominerte verden, som nå raser mot Sverige etter at utenriksministeren løftet pekefingeren mot pisking og slikt. Saudi-Arabia verner jo om ytringsfrihet, og pisking og steining er bare islamsk lov, og dette må Sveriges utenriksminister forstå, heter det fra mullahpolitikerne. Ja, det forstår jeg, svarer Margot Wallström, jeg har jo ikke kritisert verdensreligionen islam, bedyrer hun, som nå er i samråd med svensk eksportindustri. Money talks, som alltid.

Det kan se ut som om Dagbladet trykker ethvert innlegg som sendes avisen med utfall mot Einar Gelius. For virkelig å «ta den slemme og ubehøvlede» presten, tillater man endog falske påstander om hva Gelius skal ha sagt. Leser ikke Dagbladet sin egen avis? Eller er den kristendomshatende avisen rammet av en islamsk vekkelse?

Terrorangrepene i Paris og København i år kan varsle avslutningen på jøders liv på det europeiske kontinentet siste 2 000 årene. Dette skyldes kontinentets uansvarlige politiske ledelse, som har ført en ukontrollert og planløs innvandringspolitikk kombinert med flertallets manglende evne til ærlig å adressere islamsk antisemittisme.

Man skulle tro at når en norsk moské er oppført på terrorliste, og det samtidig er dokumentert at jihadister og terrorister har pleiet sjelene sine på innsiden av samme moské, ville dette avstedkomme en viss interesse fra den antatt kritiske journaliststanden. Men de særdeles foruroligende forholdene feies til side. Dokumenterte forhold kalles ”beskyldninger”, det dertil av en erfaren programleder som tidligere NRK-medarbeider Erik Wold. Hva sier det om evnen og viljen til å identifisere vår tids ”naziislamister”, for å låne et begrep formulert av danske Naser Khader?

Per Fugelli ser ut til å ha tatt på seg rollen som nasjonens åndelige fader. I gjentatte pompøse vendinger siste årene deler han rundhåndet ut mental valium til oss som forholder oss faktuelt til vår nye IS-tid og det betydelige omlandet til disse barbarene, et omland med våte drømmer om å mørkelegge våre samfunn med islamsk lov sharia. Hva vil Fugelli oppnå?

Vil du ha krig? Eller vil du fred? Dette er hvor de som mener de tilhører den fremste intelligentsiaen plasserer Norge og Europas nye tilstand med terror på innsiden av våre grenser. I Oslo redaktørforening var det ren appeasment-stemning i går under debatten ”Virker volden”. De ”gode” tror standhaftig på den positive dialogens vei, i går anført av han som ble skutt i 1993, William Nygaard. Vi andre, som mener vi har satt oss inn i ”partiprogrammene” til moskeer og bevegelser, tror ikke på mer av det samme. Dermed er vi krigshissere?

Det er så vidt vi vet kun en person i Norge som har klart å felle en og samme avis tre ganger, dertil enstemmig, i Pressens Faglige Utvalg. Leder av Trondheim Øyelegesenter, Jan Guldahl, skapte rabalder da han ga beskjed om at ansatte ikke får bruke hijab under han som ”sjæf”. Etter dette har han brukt hundrevis av timer på å lese seg opp på islam og innvandring. - Man må gjøre ting skikkelig. Eller la vær, sier Jan Guldahl. Det være seg øyekirurgi eller innvandringsdebatt.

Under disse to ordene og påfølgende spørsmålstegn, inviterer Oslo redaktørforening til debatt i morgen. Dansken Carsten Jensen er hovedinnleder om ytringsfriheten etter terror i Paris og København. William Nygaard, som overlevde attentatet utenfor sitt hjem i 1993 med et nødskrik, stiller sammen med Basim Ghozlan, forstander av Rabitamoskeen og meg. Det er anledning til å melde seg på arrangementet.

Alle som har vokst opp i kulturelle norske omgivelser, kjenner det dypt skamfulle ved å lyge. Å lyge er nemlig bevisst å fremsette feilaktige påstander. Dette faktumet skulle man derfor tro toneangivende medier også hadde under huden. Like fullt tillot Aftenposten er 19-åring å fremme påstand om at jeg lyger, uten at vi engang fikk vite hva løgnen skulle handle om. Etter henvendelse fra oss til redaksjonsledelsen, har avisa ”løst” problemet. Nå er den angivelige løgnen konkretisert to uker etter at innlegget stod på trykk. ”Løgnen” handler om et brev som gikk ut fra diverse islamske lærde i fjor og som norske bokstavtro muslimer bruker i den offentlige debatten – uten at mediene ser seg nødt til å sjekke brevets innhold.

Grunnet terroren i København har Kolstad skole i Trondheim bestemt seg for å legge foreldremøte til moskeen Trondheim Mevlana Kulturforening. Slik skal man oppnå bedre respekt og kjennskap. Ja, la oss begynne med kvinneperspektivet, rektor Øystein By Rise, og se på hvem denne kulturforeningen er et underbruk av.

Dagbladets Marie Simonsen går hardt ut mot Sylvi Listhaug og Solveig Horne. Simonsen lener seg på lureforskning, som går langs denne malen: Hiv ut snøret, og antall fisk du (eventuelt) får, forteller, i forskningens navn, hvor mange fisker det er i havet. Slik behandles temaet kjønnslemlestelse i anledning Kvinnedagen 8.mars. Simonsen bør svare på hvorfor hun fortsetter å misbruke politisert forskning, som dertil har gått utover vergeløse spedbarn.

Sylvi Listhaug har fortjenstfullt gjort det samme som HRS har gjort i en årrekke: Pekt på hvordan den organiserte kvinnebevegelsen konsekvent har snudd ryggen til jenter og kvinner med særlig muslimsk bakgrunn, som utsettes for tusen år gamle barbariske tradisjoner. I Ukeslutt i går stilte Listhaug til debatt med Minotenks Linda Noor. Sistnevnte opptrådte så uærbødig og ufaktuelt at man nærmest blir målløs over at NRK finner debattanten interessant, mens Listhaug, som hadde en svært god sak, ikke gjorde det hun kunne ha gjort: Servert Noor fakta om egen politikk, faktisk den partipolitikken som best hadde løftet denne gruppens menneskerettigheter.

Vår nabo Göteborg er en av byene i Europa der flest krigere til Den islamske staten (IS) rekrutteres. Göteborg er et monument over en hodeløs innvandring med store områder der folk mentalt lever på et annet kontinent og med store sosiale problemer. Myndighetene fremstår helt uten kontroll både lokalt og sentralt. Nå anslår man at minst 150 personer fra byen har sluttet seg til terroristene i IS. Tidligere er det fremkommet at personer fra Göteborg reiser over den åpne grensa til Halden/Østfold og rekrutterer krigere. Pågår dette uten at Anders Anundsen har satt inn kontrolltiltak?

I vår nye tid er kampen for Europas ånd igjen blitt en kamp på liv og død. Men først og fremst pågår kampen i dag mellom de anstendige og oss uanstendige. De anstendige som ikke er villige til å ofre et eneste privilegium, mot dem som mener at vi ikke har råd til å snakke rundt grøten, til å bli med på narredansen rundt Muhammed og islam. I sistnevnte kategori stiller danske Trykkefrihedsselskapet (TFS), som neste helg feirer 10-årsjubileum. Mot alle vindmøllene også i det noe barskere debattklimaet i Danmark, har TFS så langt vunnet slagene. Hvem som vinner kampen, avgjøres antakelig innen få år.

Dagbladet lar den ene etter den andre hyle fra seg i spaltene mot presten Einar Gelius. Selvsagt, for alt helliger den gode saken for den kristendomselskende avisa Dagbladet. For hvordan kunne Gelius være så usannsynlig frekk at han, i motsetning til Dagbladet, Den Norske Kirken og akademikere, mener at islam sliter med et voldsproblem? Og at dette voldsproblemer endog kan kobles direkte til det mest perfekte mennesket som noensinne har levd? Tror han ikke vi alle forstår hvilket skitne ærend han er ute i? Mer enn hinter den ene etter den andre. Kapre nye kunder til den knøttlille kirka si der oppe i dalføret, ikke sant? Fysj, for en lumpen, ja rett ut ufordragelig fyr, kun ute etter en stjerne i søndagsboka si.

Å summere opp februar måned på de britiske øyene hva gjelder multikulturalisme, integrering og islam, er nærmest en rystende opplevelse. Blant annet sier en muslimsk kvinnelig advokat at britene må slutte å dyrke ytringsfriheten og kaller britene for kafir. Så mye for den utdannelsen. Et stygt knivangrep på en sikh ble først av media omtalt som rasemotivert. Så viste det seg at mannen var konvertitt, og på jakt etter nettopp kafir.

14. februar ble Dan Uzan drept da han voktet inngangen til synagogen i København. Dette skulle ikke vært mulig. OSCE oppfordret tydelig den danske regjeringen om å skjerpe vaktholdet rundt jødiske institusjoner i fjor høst, men Regjeringen avviste OSCE. Avvisningen handlet om "prinsipper", for danskene har en "avslappet" holdning til slikt som terror. En knusende rapport ventes offentliggjort i nærmeste tid. Den kan også knuse dagens regjering.

Vi har sett mange norske toppolitikere i moskeer – et kjært sted for dem – og vi har sett dem i dialogmøter med talspersoner for moskeer og islamske bevegelser. Vi har sett dem feire muslimenes julaften, Id. Men har vi noen gang sett en Stoltenberg, en Bondevik, en Solberg, skulder ved skulder med en frafallen muslim? Et menneske som virkelig har tatt en risiko for brutale represalier ved sitt åpne personlige valg – i motsetning til de som velger å være i den ufrie folden? Jeg har aldri sett det. Har du?

En prest har presserende behov for å tømme seg i Dagbladet i dag. Han tar, mildt sagt, ikke en Gelius, da sistnevnte mener tiden er overmoden for å få løst islams dype problem med frihetsverdier. Nei, denne presten mener islamkritikk er populistisk, og det er farlig grunnet all ”antisemittisme og muslimhat”. Og ikke glem, islam er en verdensreligion, så hvordan våger Gelius å pirke i verdens mest destruktive makt i våre dager?

Østerrike har tatt grep for å sikre at landet får et islam som er kompatibelt med Østerrikes «karakter». Derfor forbys eksempelvis nå et land som Saudi-Arabia og Tyrkia å sponse islamske bevegelser i landet, som har opplevd en eksplosjon i radikalisering. I tillegg understrekes det at landets lover står over sharialover. Tyrkias regjering kaller dette «islamofobi», og fra øverste religiøse hold er beskjeden følgende: Ulike land kan ikke ha deres «egen versjon av islam. Islam er universell og dets kilder er tydelige». Dette er det Tyrkia Torbjørn Jagland så lenge har ivret for å få inn i EU, en drøm han ikke har gitt opp.

Hver tidende britiske muslim sier rett ut at de støtter terroristene i Paris. En av fire britiske muslimer er enige i følgende utsagn: ”Jeg har en viss sympati for motivene bak angrepene på Charlie Hebdo i Paris.” En av fire avviser dette utsagnet: ”Voldelige handlinger mot dem som publiserer bilder av profeten Muhammed kan aldri rettferdiggjøres.” Mens i Sverige "flyter" hyllest til terror på nettet fra "vanlige" jenter og gutter.