Politikk

Guldahl felte Adressa tre ganger. Nå portrettert hos konkurrenten

Det er så vidt vi vet kun en person i Norge som har klart å felle en og samme avis tre ganger, dertil enstemmig, i Pressens Faglige Utvalg. Leder av Trondheim Øyelegesenter, Jan Guldahl, skapte rabalder da han ga beskjed om at ansatte ikke får bruke hijab under han som ”sjæf”. Etter dette har han brukt hundrevis av timer på å lese seg opp på islam og innvandring. - Man må gjøre ting skikkelig. Eller la vær, sier Jan Guldahl. Det være seg øyekirurgi eller innvandringsdebatt.

Jan Guldahl har skapt røre i Trondheim det siste året etter hijabutspillet. Det har gått slag i slag, og jammen klarte han ikke på nyåret å felle Adressa for tredje gang i PFU for brudd på god presseskikk. Dermed så Byavisa sitt snitt til å portrettere Guldahl

Vi møter ham på kontoret ved Trondheim Øyelegesenter i Ravnkloa. Rød genser. Prikkfrie tenner. Solbrun. Her på toppen av brygga har han innredet kontoret med dypbrune Chesterfield-møbler. Guldahl er blid og alvorlig på samme tid. Han snakker mye. På bordet ligger fire bøker.

Alle handler om islam og innvandring. Mange setninger har gul markeringstusj på seg. Noen er i tillegg markert med rødt.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

jan.guldahl

En muslimsk kvinne fortalte i fjor i samme avis at hun hadde søkt flere titalls jobber uten napp. Hun stod frem i hijab. Det var da Guldahl testet sine ansatte: kan vi tenke oss å ansette en kvinne i hijab? Enigheten tilsa et klart nei. Folk får ta skikken der de kommer, mente Guldahl, og da ble det bråk.

Guldahl startet Trondheim Øyelegesenter i 1989. Han er en av de mest erfarne øyekirurger i Skandinavia og har utført 20.000 laseroperasjoner for å bli kvitt briller og kontaktlinser. I 1990 var han med på å starte Norges første brillefriklinikk sammen med to andre øyeleger fra Trondheim.

For et par års tid siden ble han mer og mer opptatt av politikk. I en del år var han medlem av Arbeiderpartiet. En uke før valget i 2013 meldte han seg inn i FrP.

 – Ap står for mye bra, men det bar helt galt av sted når det gjaldt asyl- og innvandringspolitikken. Vi må ha bærekraftig arbeidsinnvandring, men velferdsinnvandrere i form av asylsøkerne har vi ikke behov for, mener Guldahl.

Da han i 2014 i Byavisa sa at han aldri ville ansatt en dame med hijab, kokte debatten. Folk var både uenig og enig. I en måling på byavisa.no var nærmere 80 prosent enige med Guldahl i at de ikke ville ansatt en dame med hijab.

Mener han seg uriktig behandlet, sier han fra. Tre ganger har han klaget Adresseavisen inn for Pressens faglige utvalg (PFU). De behandler klager fra folk som mener media har begått etiske overtramp. Alle de tre gangene han har klaget, har han fått enstemmig medhold i PFU blant annet på grunn av manglende beklagelse av feil i oppslag om at klinikken hans gikk med underskudd.

  – 3-0 til meg, sier Guldahl som ikke er imponert hvordan norske journalister forholder seg til Vær Varsom-plakaten.

Han har blant annet skrevet et åpent brev til Adresseavisens redaktør Arne Blix. Han har ikke fått noe svar.

– Jeg opplever det som ufortjent å bli dårlig behandlet av media, men mener det er på grunn av at jeg er kritisk til islam og at jeg har tonet FrP-flagget, sier Guldahl.

Han er sterkt kritisk til muslimsk innvandring og mener norske politikere er feige.

– De bortforklarer muslimsk terror gang på gang. Igjen hører vi fra politikerne «dette har ingenting med islam å gjøre..» Vi er i ferd med å bli en minoritet i vårt eget land. Politikerne slipper inn fremmedkulturelle i store mengder. Nå har 15 prosent av Norges befolkning ikke-vestlig bakgrunn (merknad: det er i overkant av 15 prosent innvandrere i Norge, der 8,7 prosent har ikke-vestlig bakgrunn per 1.januar 2015). I 2025 er det beregnet at over halvparten av de som bor i Oslo er av ikke-vestlig opprinnelse hvis innvandringen fortsetter som i dag (merknad: beregning viser at nordmenn blir i mindretall mot slutten av 2020-tallet, og at majoriteten av innvandrere i hovedstaden vil ha ikke-vestlig bakgrunn). At det mest brukte guttenavnet i Oslo i flere år har vært variasjoner av Muhammed, er forferdelig. En ufattelig tragedie for landet, sier Guldahl.

– Hvorfor det?

– Ikke-vestlig innvandring i stor skala skaper alltid store spenninger. Også her vil problemene øke til tross for vår sterke økonomi. De økonomiske tidene blir mørkere og arbeidsløsheten større. Vi etnisk norske er nå i ferd med å bli i mindretall i vårt eget land. Jeg som tilhører urbefolkningen i Norge liker ikke det.

Jo mer han leser, jo sikrere blir han på at han har rett i sine innvandrerkritiske meninger.

Hijab er kvinnediskriminering, fastslår Guldahl.

– Hodeplagget uttrykker at mennene skal kontrollere kvinnene, noe som er en fremmed tanke for oss i Vesten.

Han mener muslimsk ansiktstildekking som burka og niqab burde bli totalforbudt i Norge, og hijab først tillatt etter 18 års alder. Da tror han at de aller fleste muslimske jenter ville valgt bort hijaben.

– Utlendinger som kommer til Norge må tilpasse seg de skikkene vi har her. Hijab er den fremste markøren for politisk islam. At Norge tillater hijab i Forsvaret, er tragisk, sier Guldahl.

At han stakk hodet frem i hijabdebatten, anser han som noe av det mest fornuftige han har gjort i hele sitt liv.

– Arbeidsgivere skal selvsagt få bestemme hvordan deres ansatte skal fremtre.

Guldahl forteller at han lest boken min Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme, og at han følger med på rights.no og document.no.

– Det er få steder innvandringskritiske røster slipper til i mediene. Derfor er rights.no og document.no lyspunkter i det innvandringspolitiske mørket, mener Guldahl.

Lars Akerhaugs bok Norsk Jihad ligger også på bordet. Guldahl deler hans bekymring om ekstreme nordmenn som drar til Syria for å krige.

– Så kommer de tilbake til Vesten enda mer radikalisert. Da må politiets sikkerhetstjeneste bruke store ressurser på norske statsborgere, peker Guldahl på.

Han sier han ikke skjærer alle over en kam.

– Ikke alle muslimer er ytterliggående. Men når vestlige samfunn som Frankrike, England, Sverige og Danmark har fått store problemer med den muslimske innvandringen er det illusorisk å tro at det her i landet skal bli annerledes, sier Guldahl.

En tredje bok som ligger foran ham på kontoret er Per Sandbergs «Mot min vilje».

– Sandberg tør å sette søkelyset på at velferdsstaten i fremtiden ikke er bærekraftig som følge av innvandringen. Jeg er alvorlig bekymret for den økonomiske konsekvensen av velferdsinnvandringen for det norske samfunnet. Det er jo ikke de fattigste, de som trenger det mest som kommer. De er de med penger som har råd til å betale menneskesmuglerne. Hva er egentlig planen til politikerne? Hvor mange moskeer har vi råd til? Hvordan skal det gå med den norske kulturen?

Det multikulturelle tvilsomme prøveprosjektet ble gravlagt da tvillingtårnene raste sammen 11.09, mener Guldahl.

Han har også fulgt med hvordan Byavisa fra 2013 har forsøkt å få svar fra Trondheim kommune på hvor mange som ikke makter å komme seg ut i verken utdanning eller arbeid, og dermed havner på sosialstønad.

– Jeg ønsker et innvandrerregnskap for byen. Carl I Hagen krevde et slikt regnskap for Norge så tidlig som i 1995, peker Guldahl på.

Han er ikke interessert i at hans skattepenger skal gå til innvandrere som ikke integrerer seg i det norske samfunnet. At han blir kalt både rasist og svin på grunn av sine meninger, gjør ham ingenting.

– Jeg bryr meg ikke om det. At noen tør si hva man mener høyt, er viktig. Det er ytringsfrihet i dette landet. Rasismekortet er trukket så ofte at det ikke er så mye å bry seg om lenger. Om jeg blir stukket ned eller skutt på grunn av mine meninger, vil det komme mange flere etter meg som mener det samme. Noen må gå foran.

– Hvorfor tror du det blir så mye «styr» når du sier hva du mener?

– Journalister og redaktører i Norge lar ikke kritiske stemmer til innvandring slippe til. De er den største trussel mot ytringsfriheten i Norge. I Norge er det politisk bestemt at innvandring er bra. De som mener noe annet, forsøkes skremt til taushet. Jeg har flere ganger fått refusert innvandringskritiske innlegg i Adresseavisen og har også blitt utsatt for sjikane etter hijabsaken i Byavisa i fjor.

– Men hadde det ikke vært bedre for deg ikke å si noe høyt?

– Antakeligvis er det ikke helt ufarlig å gå ut med det jeg gjør, men til det er saken for viktig for meg til at jeg stopper. Jeg synes jo det er ufortjent å bli fremstilt som «ond». Men jeg vet at mange er enige med meg, men de tør ikke si noe. De er redde for å bli stigmatisert. Men fremover vil mange flere melde seg på vårt lag – det er jeg sikker på! Vår sak vil vinne til slutt!

Les hele intervjuet gratis i PDF hos Byavisa