Kulturforening, det høres så uskyldig ut. Ifølge Ahmed Akkari i boken Min afsked med islamismen, er en sentral idé bak bruken av betegnelsen kulturforening, at man da kan søke offentlige midler til diverse aktiviteter, ikke minst knyttet til barn og unge. Man er en moské, men kalles altså kulturforening. I Oslo så vi nylig dette hos Islamsk kultursenter, altså moskeen Islamic Cultural Center, der senteret blant annet arrangerer bordtennisturnering for å nå ut til de unge. Hvorfor barna ikke heller spiller bordtennis i nærmiljøets fritids- og idrettsklubber, kan man jo tillate seg å spekulere i. Skal vi tro Akkari, handler det hele om å fange uformede sjeler nettopp for å forme dem i moskeens ideologi. Bordtennis er bare et påskudd for et langt mer omfattende tilbud: religiøs hjernevask, i henhold til Akkari.
Da jeg leste om Koldstad skoles initiativ, sjekket jeg hjemmesiden til Trondheim Mevlana Kulturforening, som skolens ledelse vil bygge respektens bånd til. Først skolens ledelse om hensikten med møtet:
– Vi kan velge å se på ulikhetene som et problem, men vi velger å se på det som en mulighet, sier By Rise.
Han ser på storforeldremøtet i moskeen som en sped begynnelse på å bli bedre kjent og respektere hverandre uavhengig av hvilken religion man tilhører.
(…)
Foreldremøtet i moskeen er ifølge By Rise del av en langsiktig plan om å dyrke fellesskapet.
– At alle drar i samme retning, er utrolig viktig. Vi har det samme målet for barna våre, understreker By Rise.
Nå er det slik at denne kulturforeningen selv forteller at de er en gruppe under det statlige tyrkiske Diyanets paraply. Vi omtalte deres overhode nylig, som kom med ramsalt kritikk av Østerrike, fordi Østerrike vil prøve å ta kontroll over hvilken islam som skal utvikles i landet. Derfor skal utlandet, som Saudi-Arabia og Tyrkia, ikke få sponse moskeer og bevegelser i Østerrike. Dette karakteriserte lederen for denne statlige tyrkiske institusjonen for religiøse anliggender, som “islamofobi”. Lederen Mehmet Görmez, mente Østerrike begikk “en stor feil” som ville reversere landets tradisjon for toleranse “100 år tilbake.
Han la til føgende:
«Countries cannot have their own version of Islam. Islam is universal and its sources are clear. Therefore, religion is not a matter of engineering. I would like to restate that efforts taken by state leaders to create a version of Islam that is particular to their own countries are futile.»
På hjemmesiden til kulturforeningen i Trondheim, finner jeg denne presentasjonen av moskeens ledelse.
Du merket deg vel også kvinnen nede i høyre hjørne, tegnet i hijab?
Tror man så at ledelsen i Trondheim tar avstand fra den tyrkiske lederens ord om at det finnes kun en versjon av islam? Og hvilken versjon av islam snakker vi om? Kanskje noen skulle spørre journalist Karina Lein i Byavisa om hun kunne undersøke saken nærmere?