Ytringsfrihet

Den velkjente barnesangens refreng lyder i hodet mitt mens jeg leser om somaliere – den innvandrergruppen som befinner seg kulturmessig og verdimessig lengst fra nordmenn.

Den ytyterliggående, kvinnehatende sekten Tablighi Jamaat, har I flere år jobbet for å reise en megamoské i London som skal romme nesten 10 000 bedende. Kritikerne har vært flere, blant andre en kvinnelig muslim. Så skjedde noe.

Det er nær sagt et drama som utspiller seg på de britiske øyene. Den avdekkede islamiseringen av skoler vekker bred debatt utenfor landets grenser, endog i den arabiske verden. Lederne bak islamiseringen er nå bannlyst på livstid fra offentlige skoler.

Danmark viser vei. København Byrett utstedet arrestordre in absentia i april knyttet til fire Syria-krigere. De fire jihadistene har lagt ut en sjokkerende video på Youtube, der de i tillegg til voldsomme utfall mot ikke-muslimer, ”kuffar”, som det heter i deres verden, skyter på opphengte bilder av Anders Fogh Rasmussen, Naser Khader, Kurt Westergaard, eks-islamisten Ahmed Akkari, Lars Hedegaard og den tidligere sikkerhetsagenten Morten Storm. Det er ikke lenger ”kun” en ideologisk krig Europa står overfor.

I tre måneder har politi og skolemyndigheter undersøkt påstander om at ekstremister har infiltrert britiske skoler. Konkret 21 skoler i Birmingham er satt under lupen. Til uken skal det komme flere rapporter om tilstandene, og minst seks skoler ligger an til å bli stengt. Trakassering av kvinnelige lærere, skoleledere som krever bønn og religiøse samlinger i skoletiden, kjønnssegregerte klasserom, religionsundervisning som først og fremst handler om islam, skal være blant funnene.

Danmark er som kjent både et yndig og et ganske frimodig land. Ytringsfriheten henger høyt i befolkningen, som har en mer sarkastisk, fargerik, og direkte tone i det offentlige ordskiftet. Men, det er stort men: den såkalte rasismeparagrafen. Nå har myndighetene igjen brukt betydelige krefter og ressurser for å prøve å få til en domfellelse. Etter tre og et halvt år måtte de trekke inn årene. Kanskje på tide å kvitte seg med ”krenkelsesparagrafen”?

Det er valgår i Sverige og svenske skoler tvinges til å la nynazister delta i skoledebatter, melder Aftenposten. Det vil ikke skje i Norge, sier Kunnskapsdepartementet. Men er en avvisning så smart?

En domsavsigelse i Sverige vitner (igjen) om et samfunn som går baklengs inn i fremtiden – mildt sagt. En politiker er dømt for hets mot folkegrupper etter at han kommenterte en artikkel på nettet. Hadde kommentaren medført ”fremsteg i omgangen mennesker imellom”, hadde den vist til relevant forskning, da hadde ikke kommentaren ført til domfellelse, heter det. Ja, da handler det om å peke på vold i islamsk kultur, som ifølge domsavsigelsen ”kan dypt krenke personlige oppfatninger, eksempelvis religionsspørsmål”.

I forrige uke ble det kjent at den ekstreme islamistiske gruppen Hizb ut-Tahrir (HuT) kuppet en dansk fotballklubb og strøk øl og røde pølser fra menyen i klubbens kafeteria. Det syntes en ordfører for det ledende partiet Socialdemokratene, var helt greit, for ”det er ikke opp til politikerne å bestemme om det skal serveres svinekjøtt eller ei”. Dette fikk en annen politiker til å se rødt, og vips så fikk ordførerens pipe en helt annen lyd.

Kunstneren Lars Vilks har levd med politibeskyttelse døgnet rundt i tre år nå. Flere ganger er han forsøkt drept. De tre tegningene som endret livet hans, er nå for første gang utstilt i Sverige. Utstillingen har fått den humoristiske tittelen ”Hets mot utsatt rundkjøringshundegruppe”.

Når demografien tipper i islams favør, popper islamistene frem og bruker det demokratiet de avskyr for å kuppe makten. Dette ser vi til stadighet i europeiske institusjoner, og nå sist i en fotballklubb i København, som nå styres av ekstreme Hizb ut-Tahrir. Da ble det selvsagt slutt på dansk tradisjon for øl og svinekjøtt i kafeteriaen, og så skal det bes i retning Mekka.

Norge og Europa står overfor en situasjon vi i moderne tid aldri har opplevd: unge mennesker som verver seg til hellig krig. Fra politisk hold famles det, parallelt med at flere og flere unge drar til Syria for å krige. Den norske regjeringen skal komme med en handlingsplan denne våren. I Frankrike har regjeringen nettopp lansert en tiltaksplan som omtales som ”kosmetisk” og som det hevdes vil ha ”null effekt” i forhold til å bekjempe terrorisme. Ut fra manglende realpolitisk handling innen andre tema knyttet til innvandringens konsekvenser, frykter jeg at vi kan oppleve noe av det samme i Norge.

Det skjer Europa over. Islams syn på kvinner og seksualitet har seget inn i akademiske kretser. Siste ut er Syddanske universitet med kjønnsdelte innganger og klar beskjed om at kvinner ikke kan stille spørsmål før mennene har gjort seg ferdig. Det merkelige er at det ikke reageres med avsky, slik vi ville reagert spontant hvis det var en annen form for apartheid vi vitnet.

En antatt gjerningsmann er arrestert i Tyrkia for attentatet på historikeren, forfatteren og journalisten Lars Hedegaard i februar i fjor. Spekulasjoner fra onde tunger om at Hedegaard selv skulle ha fingert attentatet, faller således i grus. Når vil det offisielle Danmark og Europa forstå hvilken helt Hedegaard er?

Fundamentalister står bak systematisk islamistisk ideologisering av offentlige britiske skoler. Ikke-muslimske lærere presses fra stillingene gjennom trakassering, jenteelever presses inn i hijab, seksualundervisning forbys, og jenter og gutter jenter segregeres i klasserommene. Vi snakker ikke om en håndfull skoler, men antakelige tusener av skoler, sier en kritiker. Frykt for å bli stemplet som rasist eller islamofob har stoppet myndighetene fra å gripe inn, mener han, som selv er muslim. Kanskje et apropos for vår regjering?

Vi er blitt mer og mer vant med at Europa ikke klarer å stå opp for verdiene som har skapt det som har vært et fritt, åpent og velstående kontinent i verdenssammenheng. Nå rammes vestens fyrtårn av samme ideologiske bakterie. Ytringsfrihetshelten Ayaan Hirsi Ali dolkes ideologisk i ryggen av akademia i USA.

Faren for islamisering og shariadomstoler er ikke nært forestående, ”men den kommer snikende”, sier eksislamisten Ahmed Akkari relatert til islamdominerte miljø i Danmark. Og i kulissene jobber Det muslimske brorskapet for implementering av sharia – på sikt, noe få politikere syns å forstå.

Hege Storhaug har latt seg irritere over hvordan Christian Tybring-Gjedde (FrP) blir behandlet i offentligheten. Etter et innslag i NRK Salongen om overnevnte sendte Storhaug en e-post til dem. De inviterte henne straks. I dag får du resultatet.

Han var en av de mest sentrale figurene under verdenskrisen i 2006, da blant andre danske og norske utenriksstasjoner ble stukket i brann og mennesker ble drept grunnet noen streker på papir. Eksislamisten Ahmed Akkari har skrevet bok om sine erfaringer fra Muhammedkrisen og omvendelsen fra ekstremisme. Hans beretninger vitner om at de av oss som har uttrykt skepsis til islamske talspersoners motiv og det genuine/troverdige i deres uttalelser, hadde rett.

Den franske kommentatoren og forfatteren Caroline Fourest mener ekstreme muslimer har utløst en parallell ekstremisme på politiske fløyer. Feministen Fourest er særlig kjent for å ha avkledd islamisten Tariq Ramadan i boken ”Frére Tariq”. Fourest har nylig vært en tur i Danmark.

”Vi må ikke romantisere det multikulturelle samfunnet.” ”All historisk erfaring viser at uensartede samfunn skaper mange konflikter.” Advarselen kommer fra professor i demografi Poul Christian Matthiessen.

Han var først på banen i Danmark med et kvalifisert varsku om innvandringens konsekvenser. Demografen Poul Christian Matthiessen ble ikke tatt på alvor av politikere flest på 90-tallet. Dette snudde seg få år senere da Danmark som første land la kraftig om på innvandringspolitikken. Nå er 80-åringen på banen igjen: ”Vi må ikke romantisere det multikulturelle samfunnet,” advarer han. Og fortsetter: All historisk erfaring viser at uensartede samfunn skaper mange konflikter.”

Dommen i Oslo tingsrett i februar som frifant hatefulle ytringer og oppfordring til drap påvirker oss alle. Det handler om retten til å ytre denne legningen uten å frykte hat, trusler eller vold. Det handler om å kunne tale Mekka midt i mot, uten frykt for at den kritiske fornuften møtes med drapstrusler som frikjennes av norsk domstol fordi det var en ”hellig ytring”. Det handler om det norske demokratiet i tiden som ligger foran oss fortsatt skal fortjene betegnelsen demokrati, skriver Lily Bandehy, verdikonsulent i Human Rights Service, i kronikk i VG i dag.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, har en kronikk i Dagbladet i dag som i mine øyne bevitner hvorfor media ikke lærer. Eller som en viss kar i Hakkebakkeskogen uttrykte seg: «Nei, sa Mikkel, det er tvert i mot. Det er Morten Skogmus som har lusket etter…