Islam

Grøten man aldri får spist

Siste Debatten i NRK1 illustrerte med all ønskelig klarhet hvor forskjellige mentale verdener muslimer og ikke-muslimer befinner seg i.

Programleder Ingunn Solheim i Debatten http://tv.nrk.no/serie/debatten/NNFA51082814/28-08-2014 spurte Bushra Isaq om ikke islams kvinnesyn kunne være en mulig årsak til unge mannlige muslimers radikalisering, noe Isaq sa var en avsporing, uten å se at det var hun selv som sporet av debatten. Hvordan kan hun vite at Solheims spørsmål var en avsporing når hun ikke selv var villig til nærmere å undersøke den?

(Vitenskapelig) problemløsning handler om å stille opp en hypotese hvor man så gjør eksperimenter eller observasjoner for å se om hypotesen falsifiseres eller styrkes. Solheims spørsmål var nettopp en slik konkret hypotese: ved luke vekk alle vers og tekster i islam om undertrykkelse, diskriminering og forfølgelse av kvinner, kunne vi fått se om dette hadde noe å gjøre med formingen av unge menns sinn slik at de behandler kvinner bedre. Isaq sporer selv av debatten ved ikke å være villig til å stille opp testbare hypoteser.

I stedet for en debatt med dristige spørsmål og modige svar, fikk vi servert det sedvanlige pjattet om holdninger og dialog, men våger man ikke konfrontere holdningers mulige årsaker får man aldri svar på spørsmålet: kan islams kvinnesyn være en del av problemet? Det kan tenkes at islams kvinnesyn er en medvirkende årsak til at unge muslimer radikaliseres, men det får vi aldri vite fordi muslimer aldri våger å betvile eller stille spørsmål ved Koranen, fordi de straks ville anklages for å være frafalne (apostater). Årsaken til at muslimer aldri tør stille de grunnleggende spørsmålene er åpenbar: betviler man Koranen, betviler man at Allah visste hva han gjorde da han etter sigende dikterte Muhammed versene, og betviler man Muhammed, kritiserer man det ifølge muslimer «mest fullkomne mennesket.»

Bedre blir ikke debatten av at Mehtab Afsar behendig siterer kun deler av vers: «Den som dreper et menneske, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten», mens verset egentlig går: «Den som dreper et menneske—uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse—skal anses som hadde han drept hele menneskeheten» (koranen 5:35.). Afsar gjengir verset ukorrekt, vet han gjengir det ukorrekt og at ingen arresterer ham på det. Kjent er at de såkalte sverdversene, dvs. de sist åpenbarte, abrogerer, eller ugyldiggjør, 200 mer fredelige og tolerante vers, deriblant det ofte halvveis gjengitte verset om at det «ikke er noen tvang i religionen.» Nøkkelordet er «forbrytelse», og i det ligger at alt og alle som motarbeider islams posisjon, makt og innflytelse i samfunnet er forbrytere og derfor legitime mål. Ja, ifølge islam er bare ikke å være muslim en forbrytelse, men om dette tier både Afsar, Raja og Qureshi. Er det tilfeldig at samtlige utelater den avgjørende innskutte bisetningen?

All den tid ingen våger å stille muslimer de tøffe spørsmålene, vil vi om ikke lenge få en reprise på gårsdagens debatt hvor man går rundt en grøt man aldri kommer til.