Ufrivillige ekteskap

Arrangert ekteskap er en del av norsk kultur. Det må vi akseptere. Det sier en kvinne i hijab, sosionom og vokst opp i Norge. Ja, du som leser dette, har helt rett. Kvinners rettigheter er reversert i landet vårt. Den selvbevisste kvinnen i hijab er med på det.

Namsos har utvist et enormt lokalengasjement for at en familie som prøvde å lyge seg til opphold ikke skulle uttransporteres. Et av argumentene var at de syv jordanske søstrene i familien ville bli tvangsgiftet. Det ville de nok uansett, gitt foreldrenes kulturelle opphav, og nå er menneskehandelen, altså ekteskapene, i gang – for å få sendt døtrene til vesten. De to første skal til Danmark og Sverige, og Europas myndigheter har jo ingenting imot at totalt fremmede gifter seg med hverandre av helt andre hensikter enn kjærlighet. Bare spør Venstres Abid Raja.

Den britiske innenriksministeren Theresa May sier at hvis de konservative vinner valget i mai, vil den nye regjeringen bannlyse hatpredikanter, stenge ekstreme moskeer og undersøke om shariadomstolene i landet er kompatible med britiske verdier. Også ekstremisme i fengslene skal det slås ned på, og man vil man vil undersøke om politiets håndtering av æreskriminalitet, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er tilfredsstillende. Statsborgerskapsloven skal også endres: Søkeren må respektere britiske verdier for å oppnå britisk pass.

Brennpunktdokumentaren «Frivillig tvang» har vekket til livet mange onde minner hos kvinner som har lidd samme skjebne som dokumentarens «Fatima». En av dem er norskpakistanske Jeanette – faktisk den eneste norskpakistanske kvinnen i Norge som har stått åpent frem om sitt tvangsekteskap. Nå er hun blitt så opprørt at hun igjen har grepet til pennen.

Der IS vinner frem, underkaster de ”hellige” krigerne jenter og kvinner hele sharia-pakken, inkludert uniformen niqab. Kurdere som dominerer en provins nordøst i Syria, gir nå sitt motsvar gjennom en erklæring om kvinners rettigheter: lik rett til arv, arbeid og skilsmisse, minimumsalder for ekteskap på 18 år, bevegelsesfrihet på linje med menn, forbud mot flerkoneri, forbud mot vold mot kvinner og æresdrap.

De mest skingrende stemmene i Vesten kommer fra de såkalte progressive rekkene som mener at kritikk av islam er rasistisk, intolerant, sneversynt og fobisk. Urett, hevder de, ser man verden over, ikke bare blant muslimer eller i den islamske verden. Det som kan kritiseres handler om feil tolkning av islam. De hevder videre at islam respekterer kvinner. Det siste kunne ikke være mer feil, mener den tyrkiske journalisten Uzay Bulut.

Sentralt på Aftenpostens nettside i formiddag har denne lange tittelen tordnet mot leseren: ”Det er ikke faren min som gjør det vanskelig for meg å være en norskpakistaner i Norge. Det er du, Ulrik Imtiaz Rolfsen.” Avsenderen er elev på videregående skole, og som det tydelig fremkommer, er hun et offer for Rolfsens nye dokumentar om tvangsekteskap. Det er altså tydelig hvor empatien ligger.

Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen er opptatt av unge som lider under svøpen av holdninger og praksiser som hørte hjemme i en helt annen tid. Derfor laget han dokumentaren Frivillig tvang. Nå møter han massiv motstand fra kategorien vellykkede norskpakistanere. Hovedbudskapet er at filmen ikke er representativ. At alt går så meget bedre nå enn før, heter det. Ingen ser ut til å være opptatt av Fatima, mishandlet, giftet bort, voldtatt og frihetsberøvet. Traff Rolfsen norskpakistanere i skammens sår?

Brennpunkts dokumentar i går om ufrie ekteskapsvalg blant norskpakistanere, gjorde meg fortvilet og forbannet. Fortvilet på vegne av de hjelpeløse, manipulerte unge som styres bort fra Norges verdigrunnlag, som ikke ser en annen utgang enn å la seg bli giftet bort, og forbannet på vår politiske ledelse gjennom snart 50 års feilet ikke-vestlig innvandringspolitikk.

Rundt 20 000 menn på de britiske øyene antas å ha mer enn en hustru. Videre tror man at 70 og 75 prosent av ekteskapene blant muslimer ikke registreres hos britiske myndigheter. Flerkoneri er et økende fenomen, og myndighetene fremstår som hjelpeløse i møte med den islamske praksisen. En av mennene som har inngått flergifte heter Hasan Philips og er konvertitt med tre hustruer i niqab.

Med de demografiske endringene som skjer raskt i Norge, og med de store ungdomskullene med opphav i æreskultur, er det ikke til å forundres over at antallet som søker hjelp mot arrangerte ekteskap øker. Den mest profesjonelle hjelpeinstansen, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse har fått 243 saker på bordet i første halvår, nesten et halvt hundre mer enn første halvår i fjor.

En kronikk publisert i Dagbladet for 18 år siden, forteller oss hvorfor den norske staten er på hælene overfor arrangerte ekteskap. Politikerne fikk beskjed fra forskerhold om ikke å være moralsk fordømmende, ei heller umyndiggjøre innvandrere. De skulle ”selv velge på hvilken måte de vil bli norske”. Dessuten finnes det ikke innvandrere: de finnes ”strengt tatt” ikke "andre steder enn i norskingenes hoder”.

Det må sies igjen: Integreringen går seg til med tiden. Så bare senk skuldrene. Eller var ikke trylleformularen til blant andre SSB ikke noe annet enn – ja, nettopp: en drøm fra Disneyland? Tvangsekteskap har vært på politikernes agenda i 22 år nå. Praksisen øker i omfang – tross over 100 millioner kroners innsats for å stanse overgrepene. Ikke underlig. Det handler om demografi, og det handler om selvvalgt utenforskap. Man avviser verdigrunnlaget i samfunnet som man har valgt å være statsborger av. Tvangsekteskap er i ferd med å bli et tapt tema for staten.

En ny lov kriminaliserer tvangsekteskap i England og Wales. Loven vil beskytte flere tusen unge hvert eneste år, sier britiske statsråder. Vel, i Norge har vi hatt en slik særlov i 19 år, og under en håndfull saker har nådd domstolen. Dette er nok mer symbolpolitikk enn realpolitikk.

Fosterforeldre i Norge vet ikke om de overlever. De lever et liv som minner om sikkerhetsagenter. Da handler det om foreldre som jakter på barnet sitt som de er villige til å drepe. Ta det innover deg.

Foreldre jakter på barna sine. Målet er å drepe. Foreldre tvinger jentene sine til sengs med eldre menn på andre kontinent. Det reageres ikke fra Stortingets talerstol. Det er blitt en normaltilstand. Velkommen til Norge 2014.

HRS sin nye rapport om ekteskapsinnvandring i sentrale ikke-vestlige grupper fikk spalteplass i Aftenposten i helga. Forskeren Anja Bredal omtaler nedgangen i andelen henteekteskap slik: ”Tilbudet i potensielle partnere som er bosatt i Norge er blitt større.” Ja, slik bekreftes vår nye form for menneskehandel. Det er snakk om et menneskemarked.

Man flykter til Norge, og man har knapt satt foten sin her før man gjør alt man kan for å tvinge sin egen datter til å inngå ekteskap med en fetter i landet man flyktet fra. Asylinstituttet minner om en farse?

En kvinne som var 13 år da hun ble gift i et afrikansk land får nå enkepensjon etter at mannen som er norsk statsborger døde. Trygderetten mener ekteskapet er gyldig, og ikke strider mot norsk rettsorden.

- De manipulerer barna. De lager et skille mellom oss og de andre. De vil opprettholde kulturen sin her. Slik forklarte filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen og en 23 år gammel slektning HRS sine nye ekteskapstall på Kveldsnytt i går. Og med "de" pekes det på foreldrene. Tallene viser at 96 prosent av norskpakistanske kvinner født i Norge gifter seg med pakistaner her eller som er hentet fra Pakistan, to prosent høyere enn mødrene deres.

-Forutgående regjeringer har sviktet Norges mest sårbare barn, barn av foreldre med opphav i islamsk æreskultur. Kan en ny barneminister vise oss et nytt menneskesyn, der etnisitet er irrelevant? Spørsmålet stilles Solveig Horne av Hege Storhaug i kronikk hos NRK Ytring.

18 imamer i ulike moskeer på de britiske øyene ble avslørt med skjult kamera: de var villige til å tvangsgifte mindreårige i en islamsk seremoni. Politiske aktivister sier at tusener av mindreårige giftes bort årlig i Storbritannia i slike seremonier, og at avsløringen kun er ”toppen av isfjellet”.

NRKs 5 milliarder tunge maskin kjørte debatter i både radio og fjernsyn i går om de blåblås forslag om å vurdere forbud mot søskenbarnekteskap. Debattnivået var faglig svakt grunnet faglig svake debattledere som også henter inn ”fagfolk” som knapt lever i gårsdagens verden. En fagkompetent statsråd i den påtroppende regjeringen ville hatt lett match.

Den blåblå regjeringen skal vurdere forbud mot søskenbarnekteskap. Debatten har vært opp en rekke ganger siden årtusenskiftet. Kan individets personlige frihet endelig bli satt i sentrum? Og kan vi få en faktuell debatt, og ikke intetsigende og tilslørende medieoppslag, slik statskanalen igjen presterte i dag morges?