Religiøse og politiske symboler

Det har vært knyttet stor spenning til hvordan den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) skulle konkludere i saken som handler om krusifikser på italienske skoler. I går falt dommen som sier at Italia kan fortsette med å ha krusifikser hengende i landets klasserom.

I dag skal Fremskrittspartiets forslag om forbud mot hijab i barneskolen diskuteres på Stortinget. At hijab på barn er en uting er de fleste politikerne enige om, men vi mangler fortsatt politikere med mot nok til å sette foten ned for uønskede praksiser i Norge. Så vi kan nok se langt etter noe støtte for et slikt forbud i dag, men om 10 år derimot…

For noen dager siden fikk HRS et tips om at forsiden på Vegdirektoratets håndbok om ”Universell utforming av veger og gater” var prydet av et forsidebilde som etter all sannsynlighet skulle illustrere Norges ”mangfold”. Vi innrømmer at vi slett ikke var sikker på om bildet var reelt eller om det var manipulert. For vi hadde store problemer med å forstå hva en niqabkvinne hadde på bildet å gjøre. Nå viser det seg at det faktisk var reelt, men at Statens vegvesen har tatt til vettet. Bildet er fjernet.

Er det greit at såkalt religiøse hensyn overstyrer det som er etablert som allmenn praksis og respektfull god hygiene? ”Utfordringen” knytter seg til offentlige svømmebassengbrukere som både dusjer og er i bassenget påkledd. Driftsledere hevder at renseanleggene er så gode at denne form for påkledning ikke er et hygienisk problem, men andre brukere reagerer med å vende offentlige basseng ryggen.

Den tyske delstaten Hessen har bestemt seg for å innføre et forbud mot burka og andre ansiktsdekkende plagg. Begrunnelsen er at offentlige ansatte er forpliktet til å opptre religiøst og politisk nøytralt. Men kvinnen som er utgangspunktet for forbudet, kan være økonomisk motivert. I så fall tjener kommunen på å sette foten ned, ellers så kan de ende opp med en "business" som i Sverige, anført av den nylig sparkede Diskrimineringsombudsmannen.

I dag var det åpen høring på Stortinget vedrørende forslaget om forbud mot religiøse og/eller politiske symboler i domstolene. HRS argumenterte med at et forbud er unødvendig. Vi støtter derfor ikke et slikt forslag, men vi støtter hensikten med forslaget. HRS mener at Stortingets intensjon aldri har vært å åpne opp slike symboler i domstolene, og derfor bør Stortinget be regjeringen om å presisere overfor Domstoladministrasjonen at kappeforskriften ikke tillater religiøse og/eller politiske symboler i domstolene – i tråd med Stortingets intensjon. HRS tror heller ikke at Domstoladministrasjonen ønsker å åpne opp for slike symboler, ikke minst fordi de argumenterer med å ”løse det” ved holdningsarbeid.

Folket sa ifra. Politikere sa ifra: Politiet skal være politisk og religiøs nøytralt i møte med publikum. Det handler om noe så selvfølgelig som trygghet og tillit, tillit til at man behandles først og fremst som et menneske underlagt et felles sett regler, normer og lovverk. Domstoladministrasjonens vedtak fra i fjor om å åpne for at dommere kan bruke religiøse og politiske symboler knyttet til dommerkappen, vitner om et organ som lever i sin egen boble, der åpenbare prinsipp stettes til side. Saken omgir seg med en illesmakende eim av et politisert og tanketomt domstolsorgan. HRS skal delta på høring om vedtaket 1.februar.

I dag legger FrP frem et forslag i Stortinget om å forby hijab i den offentlige barneskolen. Men forslaget lider av så mange svakheter at det bare kan se langt etter noe støtte i Stortinget. Dessverre.

Religiøse særkrav er et voksende problem på franske sykehus. Ikke minst handler det om at leger og sykepleiere må bruke mye av sin tid på muslimske menn som forlanger av deres kone skal behandles av en kvinnelig lege eller muslimer og ortodokse jøder som kun vil motta blod fra sine trosfeller. Utviklingen kalles totalt uakseptabel, men ikke alle vet hva de skal gjøre med det.

Jeg vet knapt om noen som overrasker meg mer enn Diskrimineringsombudsmannen (DO) i Sverige. Og jeg kan love deg at det ikke er positive overraskelser, for makan til maktmisbruk og manglende faglighet skal man forhåpentligvis lete lenge etter. I dag slår DO til med å bestemme at forbud mot niqab i skolen strider mot diskrimineringsloven. Du bare må lese begrunnelsen...

En kan si hva en vil, men det begynner å bli mer enn tydelig at hijaben skaper betydelig debatt, eller rettere sagt bråk. Dog er det vel kanskje vi som ikke er overvettig glad i dette symbolet som skal ha skylden? I Norge er det forbudt med hijab til politiuniformen, mens det enda ikke er avgjort om det skal være tillatt på dommerstanden. I Danmark er det forbudt med hijab på dommere, mens Norge og Danmark har til felles at hijab er tillatt på helsepersonell. I Norge har det ikke vært noen debatt om hvordan pasienter, og eventuelt ansatte, reagerer på hijabkledd helsepersonell, mens denne debatten akkurat nå raser i Danmark.

I diskusjonen om synlige religiøse uttrykk er ett de mest benyttede argumentene at vi har religionsfrihet. Men hva skjer om en er i en posisjon der en, ut fra eget religiøst eller ikke-religiøst ståsted, ønsker å fravelge og bli pådyttet en annens trosretning? Debatten går i Danmark etter at sunnhetsministeren, Bertel Haarder, ga grønt lys for at pasienter kan ”avvise personale med hijab” i betydning at det er fritt sykehusvalg.

Arbeiderpartiets integreringsutvalg skal fremme forslag om hvordan de mener integreringen best kan ivaretas i Norge for fremtiden. Utvalget er bredt sammensatt, hvilket utgjør den fare at tiltakene kan ende opp som kompromissforslag. Slike forslag er som regel alt for ullent til å være treffsikre. En av utfordringene utvalget baler med, er om burka og niqab skal anerkjennes som klesplagg i Norge eller om slik tildekking rett og slett skal forbys. Utvalget fordeler seg over hele linja.

Forfatteren Mario Vargas Llosa, som mottok Nobelprisen i litteratur i år, har siden sin romadebut i 1963 vært en av det søramerikanske kontintets viktigste stemmer. Siden han tapte presidentvalget i Peru i 1990, slått av det som siden viste seg å være en korrupt og egenrådig Alberto Fujimori, har Vargas Llosa bodd mesteparten av tiden i Frankrike og Spania. Og nettopp i Spania har Vargas Llosa latt seg forferde over hvordan myndighetene fratar muslimske jentebarn sin frihet. Stridens kjerne er selvsagt hvordan småjentene må dekke seg til.

Frankrikes konstitusjonelle råd har godkjent forbudet mot heldekkende plagg som burka og nikab som tidligere i år ble vedtatt i den franske nasjonalforsamlingen.

Den kvinnelige eiendomsmegler Ghazala Khan (31) ble sparket fra Go Go Real Estate kontor i Leeds fordi hun nektet å dekke til håret på jobb. Kvinnen oppfatter seg selv som en ikke-praktiserende muslim.

Trusselnivået er hevet i Frankrike etter at franske myndigheter har mottatt opplysninger om at en kvinne kan ha planlagt et selvmordsangrep på metroen i Paris. Avsenderen skal være al-Qaida, og begrunnelsen er det franske forbudet mot burka.

Da er det antakelig ingen vei tilbake: Frankrike sier et absolutt nei til burka i det offentlige rommet. Men én motstemme i senatet ble forbudet vedtatt i dag. Politikerne har en overveldende støtte i folket: åtte ut av 10 franskmenn vil ha forbudet. Forbudet innebærer bøter for kvinner og kurs i de franske verdiene, menns menn som tvinger kvinner inn i burka eller niqab kan bøtelegges med over 100 000 kroner.

I dag ble det kjent at Likestillings- og diskrimineringsnemnda i en enstemmig uttalelse hevder at forbud mot religiøse effekter til politiuniformen er i strid med diskriminerings- og likestillingsloven. Det kan Nemnda gjerne mene, men det er en ikke-bindende uttalelse. Verre er det at Nemndas argumentasjon må kunne betraktes som å koke suppe på spiker.

Kan man under dekke av religionsfrihet nær sagt gjøre hva som helst, som å skjule identiteten sin i det offentlige rommet? Nei, sier Frankrike, og peker på hensynet til den offntlige orden, nedfelt i menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9, punkt 2. Burka strider nemlig mot en helt fundamental forutsetning for å leve sammen i et samfunn; at man kan se hverandres ansikt. I Danmark klarte imidlertid embedsverket å tåkelegg debatten da forslag om liknende forbud ble reist. Dette har Karen Jespersen, leder av integrasjonskomiteen i Folketinget, grepet fatt i. Jespersen vil ha en ny runde i Folketinget om ansiktstidekning basert på fornuft, prinsippfast politikk og progressiv tolkning av juss.

I juli ble det kjent at NRK ville slutte å kringkaste fedrelandssalmen på søndags morgen. NRK mente at tiden hadde gått fra fedrelandssalmen. Det NRK derimot ikke hadde regnet med var at protestene ville bli massive. Nå har NRK snudd.

De siste to ukene har politiet i Drammen rykket ut to ganger på grunn av nabokrangel. Familiene krangler om hvorvidt deres døtre skal bruke hijab eller ikke. Ved forrige tumult mellom familiene ble et av barna skadet. Begge familiene ønsker seg ny kommunal bolig eller at den andre flytter.

Opposisjonen i Spania har ønsket et forbud mot ansiktstildekking i det offentlige rom, etter mal fra Frankrike. I gårsdagens votering i det spanske parlamentet falt opposisjonens forslag med 21 stemmer. Men regjeringen åpner likevel for forbud i offentlige bygninger.

Storbritannia vil ikke følge i Frankrikes fotspor med forbud mot ansiktstildekking i det offentlige rom. Ifølge innvandringsministeren kan en ikke regulere hvordan folk kler seg. Uttalelsene kommer kort tid etter at det muslimske rådets leder har lovprist Storbritannias toleranse og advart mot restriksjoner av muslimske uttrykk.