Religiøse og politiske symboler

Et kraftig signal

Sløret er tilbake på egyptisks programledere i nasjonalfjernsynet. Sløret har vært bannlyst på programledere i rundt 20 år grunnet ”islamistiske tendenser”. Slørets tilbakekomst kan ses som et mørkt tegn i tiden: verden har aldri opplevd slørets fremmarsj uten at ufrihet og mangel på demokrati følger i dets kjølvann. Jeg har et par foto som jeg mener dokumenterer påstanden min.

Hege Storhaug, HRS

Jeg har aldri sett niqab på barn og ungdom i Islamabad før under mitt siste besøk i byen denne måneden. Noen vil sikkert protestere på at slørets fremmarsj i Pakistan kan knyttes til islamiseringen (talibaniseringen) som har skjedd i landet gjennom særlig de siste ti årene. Dem om det. De samme kan derimot umulig protestere på hva verken ører eller øyne kan benekte: den pågående islamiseringen av Pakistan.

Jeg er ikke i tvil: dess mer slør og dess strengere tildekningen blir, dess mer ufrihet generelt preger et land som Pakistan. Som Chahdortt Djavann sier det: islam kan overleve uten sløret, det kan ikke islamismen. Nettopp. For islamistene er sløret den viktigste ideologiske markøren i det offentlige rommet. Derfor har land som Egypt, Tunis og Tyrkia vært så på vakt mot sløret i offentlige institusjoner. Derfor er det et kraftig signal at Egypt nå gjeninnfører sløret på programledere i det nasjonale fjernsynet. Ingen smiler bredere enn Det muslimske brorskapet over denne verdiavgjørelsen. Det er således god grunn til å ta denne beslutningen som et dystert tegn på hvilken fremtid egypteren kan være på vei mot.

Jeg er ikke optimist.

Veiled Egyptian TV presenters are back on screens after years of exclusion in the official broadcast media following the end of ousted President Hosni Mubarak’s regime.The head of Egypt’s Radio and Television Union, Dr. Sami al-Sharif, and the newly appointed union supervisor army Gen. Tarek Mahdi, have ordered allowing the return of veiled presenters who were banned from on screen jobs for almost 20 years on the grounds that they have “Islamic tendencies.”

Veiled presenters should be equated to unveiled ones, presenter Lamiaa Fahmi Abdel-Hamid.

The regime set rigid stereotypes that rejected religion-related practices like praying, fasting, or abiding by the Islamic dress code.

”Trylleformularen” til Tariq Ramadan benyttes. Å åpne for sløret ses på som ”reform”. I vår terminologi er ikke dette en positiv reform/utvikling/fremskritt, men skritt tilbake mot rendyrket islam – the real thing.

More than 37 veiled TV presenters welcomed the decision and saw it as a positive step in a campaign to reform the media, which was previously oriented primarily for the protection of the Mubarak’s regime and the interest if its members. “Veiled presenters are no different from unveiled ones,” said veiled Egyptian presenter Lamiaa Fahmi Abdel-Hamid. “She has the ability to conduct interviews and communicate with the audience like her colleagues. It is the audience who should judge whether she’s good or not.”

Det snakkes videre om ytringsfrihet og menneskerettigheter. Dem om det. Bruk heller tanker og energi på disse to fotoene fra Pakistan. Det ene er tatt på en kunstskole i Karachi sent på 1960-tallet, presentert i boken Unveiling the Visible. Lives and works of Women Artist of Pakistan (Salima Hashmi, 2003), det andre bildet tok HRS på en kunstskole i Lahore i 2004.

Jeg trenger ikke forklare hvilket bilde som er fra Karachi og hvilket som er fra Lahore. Jeg kan bare minne om at på 60- og 70-tallet gikk kvinner i Pakistans største byer ofte vestlig kledd, også i knekorte skjørt – det samme gjaldt kvinnene i Kabul.

Den samme ideologiske utviklingen ville man kunne dokumentert ved å hente frem klassebilder fra Groruddalen i 1990 kontra i dag.

Noen tror (håper?) at vindene som blåser over Europa og den muslimske verden en dag vil snu – som ved et trylleslag – av seg selv. Ingen totalitær ideologi har så langt jeg kjenner til bukket under uten kamp.

I Islamabads gater er det nå frykten som rår, frykten for voldelige islamister. Derav kler kvinnene mer og mer på seg. Den samme utviklingen vil antakelig Egypts kvinner få føle på kroppen i tiden som kommer, noe som stiller ropene om frihet og demokrati under revolusjonsdagene i et spesielt lys.