Religiøse og politiske symboler

Krusifiksene ikke ulovlig

Det har vært knyttet stor spenning til hvordan den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) skulle konkludere i saken som handler om krusifikser på italienske skoler. I går falt dommen som sier at Italia kan fortsette med å ha krusifikser hengende i landets klasserom.

Rita Karlsen, HRS

En lov fra 1920-årene sier at det skal henge krusifikser på alle italienske skoler. En mor av finsk opprinnelse bosatt i Italia klaget en italiensk skole inn for menneskerettighetsdomstolen da de nektet å fjerne krusifikset som moren mente brøt med barnas trosfrihet. Myndighetene på sin side argumenterte med at krusifiksene i klasserommene ikke er et tegn på katolsk tro, men noe som representerer italienske tradisjoner.

Kvinnen fikk først EMDs kjennelse på at krusifiksene måtte fjernes, noe som skapte vrede hos en rekke aktører, både på religiøst og politisk grunnlag. Protestene fra italienske politikere og fra den romersk-katolske kirken i Italia førte til at dommen ble anket. Forfatter og filosof Kai Sørlander mente domstolen var på avveie, og utviste en politisk slagside.

Nå har en høyere instans (storkammeret) i EU-domstolen satt dommen til side. Dermed har EMD nå gjort helomvending og kommet til at offentlige krusifikser ikke er et brudd mot menneskerettighetene. I går ble det klart at femten dommere stemte for at det må være lov å ha slike religiøse symboler på en skole og at det ikke kan kalles indoktrinering å ha et slikt symbol hengende på en offentlig bygning. To dommere stemte for forbud. Ved forrige dom var det enstemmig for et forbud.

I den endelige kjennelsen heter det at selv om krusifiksene i all hovedsak er et religiøst symbol, så finner ikke domstolen det bevist at slike symboler i klasserom påvirker elevene. Det er over 25 år siden katolisismen sluttet å være statsreligion i Italia – men krusifiksene i klasserommene har altså blitt hengende, og der blir de. I alle fall inntil videre.