Religiøse og politiske symboler

Tysk delstat forbyr burka

Den tyske delstaten Hessen har bestemt seg for å innføre et forbud mot burka og andre ansiktsdekkende plagg. Begrunnelsen er at offentlige ansatte er forpliktet til å opptre religiøst og politisk nøytralt. Men kvinnen som er utgangspunktet for forbudet, kan være økonomisk motivert. I så fall tjener kommunen på å sette foten ned, ellers så kan de ende opp med en "business" som i Sverige, anført av den nylig sparkede Diskrimineringsombudsmannen.

Rita Karlsen, HRS

Fremover vil det være forbudt for offentlig ansatte i den tyske delstaten Hessen å dekke til ansiktet når de er på jobb, melder Kristeligt Dagblad. Forbudet kommer som en direkte reaksjon på at en av de offentlige ansatte i byen Frankfurt, som for tiden er i svangerskapspermisjon, har erklært at når hun kommer tilbake i jobb vil det være i burka.

Delstatens innenriksminister, Boris Rhein, mener at offentlige ansatte er forpliktet til å opptre religiøst og politisk nøytralt:

– Derfor er det ikke akseptabelt å gå med burka. Tilslørte kvinner kan formidle et bilde som ikke er forenelig med utadvendte og frihetselskende verdier. Tvert imot kan burkaen oppfattes som et tegn på en holdning som er imot vestlige verdier, sier Rhein til den tyske avis Die Welt.

Ministeren får støtte for sitt forbud, både fra opposisjonspolitikere og en rekke politikere med innvandrerbakgrunn. For eksempel mener Mürvet Öztürk, fra De Grønne, at Frankfurt kommune er i sin rett til å forby at medarbeiderne går i burka.

– Denne aktuelle kvinnens tolkning av islam er uforståelig. Hun har et syn på religionen som ikke svarer til de holdninger som et flertall av muslimer i dette landet har, sier Öztürk.

Ifølge BBC har et medlem av Hessen muslimske råd hevdet at ”burka ikke er et religiøst krav og at hijab er tilstrekkelig.”

Det var planlagt at kvinnen skulle komme tilbake til sin arbeidsplass denne uken, men delstaten har gitt henne betenkningstid, forteller Markus Frank, som er personalsjef i Frankfurt kommune:

– Hun har fått et par dager til å tenke over situasjonen. Vi ønsker på denne måten å fjerne noe av det presset som situasjonen innebærer, sier Frank.

Den tyske avis Bild mener derimot at det kan være økonomisk motiverte grunner til at kvinnen har erklært at hun vil ikle seg burka. Ifølge avisen vil kvinnens advokat forsøke å få kommunen til å gi kvinnen en sluttpakke på rundt 300.000 kroner, hvis saken skulle ende med at hun får sparken. Men personalsjefen lar seg ikke skremme:

– Frankfurt kommune har en klar politikk på dette område: Våre medarbeidere skal vise sitt ansikt når de er i tjeneste for staten, for det skaper tillit hos borgerne. Det blir ikke snakk om å betale kvinnen noen form for ”fratredelsesum”, fastslår Frank.

Det er å håpe at kommunen ikke lar seg forføre til å betale kvinnen for å slippe mer bråk. Nettopp denne form for ”business” er blitt god butikk i et land som Sverige, anført av den nå sparkede Diskrimineringsombudsmannen (DO), Katri Linna. Fire år før hennes periode gikk ut, valgte den svenske regjeringen nylig å overføre henne til ”en tjänst inom Regeringskansliet.”
Det burde ikke overraske noen, all den tid hun har utnyttet sin ombudsrolle til å gjøre butikk av påstått diskriminering. Eksemplene er mange; for eksempel erstatning til kvinner som nektet å følge svømmehallers reglement, og hun gikk til erstatningssøksmål mot arbeidsformidlingen fordi de sanksjonerte mot en mann som nektet å håndhilse på kvinnelige saksbehandlere. Mange har reagert på den praksis som er blitt etablert hos DO, ikke minst knyttet til at multikulturalismen som politisk ideologi er blitt brukt til å prioritere grupperettigheter. Hennes siste sak var knyttet til et forsvar for bruk av niqab hos studenter, til tross for at det var brudd på ordensreglementet. DOs Linna forvridde forkjærlighet for muslimske særrettigheter fikk vi bevist etter hennes avgang. Da rykket Kitimbw Sabuni ut med følgende kraftsalve: Katri Linna offras på islamofobins altare:

Katri Linna har som diskrimineringsombudsman visat en genuin kunskap om vad rasism är för något och därför kunnat vara en tydlig röst mot strukturell diskriminering. Därför är det en stor förlust att hon nu tvingas bort från sitt uppdrag. Till Linnas bedrifter hör att hon trots de rådande antimuslimska stämningarna har valt att stå upp för religionsfriheten och tolka diskrimineringslagen sådan som den är i det uppmärksammade nikabärendet och innan dess genom att driva det så kallade handskakningsmålet.

Nu har Linna plockats bort från sin position med hjälp av ett drev som tagit sig uttryck på många olika sätt för att dölja den verkliga anledningen till indignationen som är att hon utmanat idén om ett antirasistiskt Sverige och upplevs «stå på muslimers sida».