Politikk

Saera Khan (Ap) er den eneste med innvandrerbakgrunn som er valgt inn på Stortinget. Nå kan hun etter all sannsynlighet vinke farvel til en videre politisk karriere. Da det ble avslørt at Khan hadde ekstremt høye telefonregninger, dekket av skattebetalerne, rotet hun seg bort i løgner og tilsløringer. I går kveld sprakk det. Sannheten er at Khan svært ofte har ringt spåkoner – og at disse har opplevd Khans pengebruk på dem som ansvarsløst. Noe er absolutt feil når spåkoner viser mer ansvar enn folkevalgte på Stortinget.

At media lever sitt eget liv begynner å bli velkjent. Men at journalister slår seg selv på brystet for at noen få politikere lytter til noen av deres politiske argumenter (analyser er jo heller sjeldne), det burde kanskje være en oppsiktsvekkende nyhet.

England har med justisdepartementets velsignelse, og i all stillhet, nylig fått fem offisielle shariadomstoler. I Danmarks gettoer har også sharia bredt om seg - uten velsignelse fra myndighetene. I Vollsmose blir hele 90 prosent av anmeldelser trukket tilbake. Mange av sakene løses av lokale imamer og maktmenn.

Eliten av meningsbærerne i Norge eier verken moral eller ryggrad. Den svakeste gruppen er uten tvil journalister, nettopp fordi en av denne gruppens hovedoppgaver er å dokumentere hendelser i samtiden og videreformidle informasjon. Journalistens eget ståsted, være seg politisk eller religiøst, bør i de fleste saker ikke være for fremtrendene fordi det kan så tvil om objektiviteten eller sannhetsgehalten i det som formidles. Men journalistene svikter totalt, tilsynelatende uten å forstå det selv eller enda verre: de tror ikke mottakerne forstår det. For i de saker der de nærmest burde vært avkrevd å tilkjennegi eget ståsted, så formidler de informasjonen som om den er nøytral. Omtaler av Amal Adens bok er et glitrende eksempel. Hadde hovedtyngden av norsk media kunne velge fritt, ville de tidd boka i hjel. Fordi den kan hjelpe FrP. Er dette greit å tilkjennegi?

Det britiske justisdepartementet har i stillhet – i alle fall så langt – innført parallelle religiøse rettssystemer i England. Det er særlig blant Englands om lag 2 millioner muslimer som har lobbet for å få anledning til å anvende sharia i såkalte sivilrettslige saker. En rekke aktører raser over at departementet har gitt seg selv for mye makt i dette, men justisdepartementets talsperson forsvarer både innføringen av religiøse rettssystemer - og sharia.

Det har i årevis vært kjent at innvandrere i Danmark flytter til Sverige i en periode, for slik å unngå de strenge danske reglene for familiegjenforening gjennom ekteskap. Noen flytter reelt, andre proforma. Etter Metock-dommen forventes det at tusenvis av ektepar igjen vil ha sin bostedsadresse i Danmark. At EUs regler skal styre innvandringen i de enkelte medlemsland opprører mange, mens andre finner det gledelig. En studie fra Tyskland bekrefter at EF-domstolen beveger seg for langt inn på landenes territorier.

Ikke før har beskyldningene om Siv Jensens (FrP) stigmatiserende uttaleleser om innvandrere haglet, før media gjør akkurat det samme. Men det er jo med motsatt fortegn, så da er ”metoden” antakelig tilgivelig. I dag bringer media spekulasjoner om de politiske partienes nominasjoner. De kan nemlig føre til at ingen innvandrere sikres plass på Stortinget. Og det til tross for at de utgjør 10 prosent av befolkningen. Man kan ironisk legge til: Hvem ”de”?

03.09.08 (oppdatert): Den stramme danske utlendingsloven er i krise. Krisen er forårsaket av EU. En dom i EF-domstolen overstyrer den danske utlendingsloven og fratar også Danmark retten til selv å bestemme sin innvandringspolitikk. Statsminister Fogh Rasmussen har tidligere avvist at det er noen krise, men nå avdekker et internt regjeringsnotat at konsekvensene av dommen er mye større enn regjeringen har villet innrømme. I alle fall offentlig.

Sosialistisk Folkepartis (SF) lokale ledere i Danmark aksepter at partiledelsen støtter 24-årsregelen og tilknytningskravet. I en rundspørring sier nesten tre av fire lokale partiledere at de aksepterer kompromissavtalen som SF har inngått med Socialdemokratiet.

Stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) har grublet over sommerens politiske debatt. Han har stilt seg selv det han kaller et fundamentalt spørsmål: Er oljerikdommen i ferd med å påtvinge Norge en politisk kultur som til slutt vil undergrave vår felles fremtid? Jaglands påstand er at vi kan ha så mye penger vi vil, men det hjelper ingenting hvis vi mangler politikere som greier å tenke helhetlig og langsiktig. Ifølge Jagland undergraves dette i et samspill mellom medier, meningsmålinger og opportunistiske politikere.

Et flertall av borgerne i Danmark sier klart nei til at landet skal bøye seg for EU i utlendingspolitikken. Danskene vil heller ikke at Danmark skal gi opp sitt rettslige forbehold overfor EU.

Jeg har sagt det før, om ikke på rights.no, så i alle fall i alle andre tenkelige situasjoner: Norge trenger en ny avis. En avis som ikke propaganderer eget ståsted, en avis som ikke har en desk som forkaster alt de måtte være uenige i, en avis som ikke styres av en meningselite som turnerer i ulike media, både hva gjelder ansettelser og ”ekspertkommentarer”, med sine smale og forutinntatte analyser. En avis som ikke flyr etter kjendiser og politikeres privatliv. En avis som ikke henger ut de som tjener penger på noe avisen heller ville tjent penger på selv. For hva som egentlig skjer i Norge, utover at katter forsvinner og menn må låses ut av håndjern i eget utdrikkningslag, det er ikke godt å vite. Hvordan går det egentlig med nasjonen Norge? Medias formidling oppleves i alle fall ikke å harmonere med virkeligheten. Og hva som skjer ute i verden, ja det er helt umulig å skjønne – hvis man forholder seg til norsk media. Men mediafolket beskytter hverandre, i alle fall hvis ikke dødssymptomene blir for tydelige, slik som Dagbladets siste krampetrekninger nå synes å være. Da er det befriende å registrere at ukeavisa Dag og Tid slår til med stanghellismen.

Den ene internasjonale undersøkelsen etter den andre kårer danskene til verdens lykkeligste folk. Danskene! Hva er det som gjør dem så lykkelige da? De burde jo regelrett være ulykkelige, så mange problemer som de har. Diverse norske journalister og (særlig muslimske) skribenter har da også fortalt oss at Danmark er et rasistisk land som stenger grensene for innvandrere, dertil harselerer de med hverandre og håner islam. Siden de er så lykkelige, er de rett og slett dumme? Eller er det noe annet de har fått til – som Norge kanskje kan ta lærdom av?

Utviste mulla Krekar hevder at norske myndigheter holder han i indre eksil. Han saksøker nå Norge for å sjekke om han har fått alle de rettigheter han mener å ha krav på. Hvis Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg tar saken, er de dem som skal avgjøre om norske myndigheter utsetter Krekar for umenneskelig behandling.

I dag, 25 år etter at Danmark vedtok sin utlendingslov, innrømmer politikerne at de ikke skjønte konsekvensene av sitt eget vedtak. Et lite mindretall sier de var skeptiske til utkastet til utlendingsloven, men at de uansett ikke forutså hva som ville skje. En lignende spørrerunde i Norge ville antakelig fått samme resultat, både i dag og om nye 25 år.

Vi har alle hørt om såkalte ”gated community” – boligkomplekser som murer seg inne, og har egne vakter som skal ivareta sikkerheten til de innenfor ved å holde de andre utenfor. De har slike i Sør-Afrika, i Pakistan, i USA – og nå i Sverige.

Historien om Pakistans tidligere kontroversielle statsminister Benazir Bhutto lever videre, selv etter hennes død. I en ny bok hevder journalisten og forfatteren Shyam Bhatia at Bhutto under et statsbesøk til Nord-Korea i 1993 smuglet atomhemmeligheter med seg i frakkelomma og etterlot seg en koffert med datadisketter.

Radikale islamister styrket sin posisjon ved valget i Kuwait. Men heller ikke ved dette valget ble det plass til noen kvinner i parlamentet i det styrtrike oljelandet.

Lille SV ødela mulighetene for Jens Stoltenberg og Åslaug Haga til å legge frem en ny utlendingslov som ville ført til en mer forsvarlig innvandring, og som ville beskyttet titusener av barn og unge i Norge mot å bli brukt som levende visum. SV, moralens vokter og humanismens høyborg. SV burde ta en tur til Storbritannia og studere den mulitikulturelle fadesen. Men kanskje SV ikke er naive. Kanskje det er villet raseringspolitikk?

Asmaa Abdol-Hamids kandidatur til det danske Folketinget for Enhedslisten har ført til at partiet innleder sitt årsmøte med debatt om hvorvidt partiet er å betrakte som ikke-religiøst, religionskritisk eller et anti-religiøst parti.

Til neste år er det stortingsvalg i Norge, og vi er mange som undrer oss over hvordan det kommer til å gå med det rød-grønne prosjektet, og med Frp, H, Krf og Venstre i en nesten tilfeldig nevnt rekkefølge. Vi er spent på dette fordi vi ønsker en endret innvandrings- og integreringspolitikk, hvilket vi ikke fikk med den nye utlendingsloven. Hvilket vi ikke fikk med de såkalte nye tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som begge stort sett var mer av det samme. Vi opplever at regjeringen, taktfast med ledende media, tåkelegger politikken på dette området. Men velgerne vet bedre, og spørsmålet er hva de vil svare? Gjør de som i Danmark, og sender sosialdemokratiet inn i en dyp krise? I dag har Socialdemokraternes formann Helle Thorning-Schmidt stilt danskene overfor ni valg. Kommer vi til å se noen av dem i den norske valgkampen?

Den kinesiske menneskerettsaktivisten Hu Jia (34) ble i dag dømt til over tre års fengsel, etter å ha blitt funnet skyldig i såkalt undergravende virksomhet. Dommen mot Hu fordømmes av en rekke land, og aktualiserer debatten om boikott av OL-åpningen i Bejing til sommeren. – For sent, sier forsker.

Mandag inviterte Aftenposten til religionsdebatt i Litteraturhuset. Utgangspunktet for debatten var Muhammad Usman Ranas vinnerkronikk, ”Den sekulære ekstremismen”. Sara Azmeh Rasmussen, Lars Gule og Trond Giske satt i panelet, sammen med Usman Rana. Aftenpostens debattredaktør, Knut Olav Åmås, var ordstyrer. HRS TV filmet debatten.

Tyrkia går inn i vanskelig tider, der demokratiet og økonomien kan bli hardt rammet. I tillegg står frihet, likestilling, tale- og trykkefrihet i fare. Sekularismen er ryggraden i vårt demokrati, og det kan ikke eksistere noe bærekraftig demokrati i et muslimsk land uten sekularisme. Dette hevder den tyrkiske kommentatoren Yusuf Kanli. Regjeringspartiet AKP er nå satt under tiltale av grunnlovsdomstolen. Statsminister kan dermed miste jobben.