Politikk

Dagsavisen utenriksredaktør Erik Sagflaat levner i dag ikke FNs menneskerettsråd mye ære. Han kaller det rett ut FNs eget supperåd, og viser til at det i dag avslutter sin vårsesjon. Men han tror at det blir uten at Kinas overgrep i Tibet nevnes med et ord. Sagflaat skriver at rådet antakelig igjen bekrefter sin rolle som overgripernes konsekvente forsvarer.

FNs menneskerettighetsråd vedtok i går en resolusjon som uttrykker dyp bekymring for tendensen til å fornærme religioner, og oppfordrer verdens land til å vedta lover som beskytter religioner, særlig islam, mot krenkelser. Samtlige EU-land, samt Canada, stemte imot resolusjonen fordi de mente resolusjonsteksten var for ensidig i sitt fokus på islam. Men en blokk av islamske land sikret at resolusjonen ble vedtatt med 21 mot 10 stemmer.

EU skal danne en ny middelhavsunion sammen med land fra Nord-Afrika og Midtøsten. Målet er at EU skal inngå i et frihandelsområde sammen med alle land som grenser til Middelhavet. Dette ble EU-ledere enige om ved et toppmøte i Brussel nylig. Hva vil dette innebære? Og hvorfor drøftes ikke nettopp dette i den norske offentligheten?

- Har man lov til å skape panikk i et overfylt teater ved å rope at det brenner, når det faktisk ikke er tilfellet? Dette motspørsmålet stiller den britiske utenriksminister David Miliband til spørsmålet om hva han mener om republiseringen av Muhammedkarikaturene i Danmark og publisering av den islamkritiske kortfilmen til den nederlandske politikeren Geert Wilders. Utenriksminister Miliband mener de aktuelle tegningene og filmen utgjør det mest ekstreme i dialogen mellom Vesten og den muslimske verden. Han påpeker også at den britiske regjeringen bruker mye på tid på å avkrefte myten om sammenstøt mellom sivilisasjoner, som understreker at det er langt mer som forener enn som skiller folk på tvers av religiøse forskjeller. Miliband svarer også på hvordan britene ser på problematikk knyttet til Afghanistan, Pakistan og Iran.

En historisk utvikling finner sted i EU og medfører endringer som vil påvirke både demokratisk praksis og ytringsfrihet. Men utviklingens gang er trygt skjermet fra demokratiske prosesser. EU-grunnloven ble forkastet ved folkeavstemninger i Frankrike og Nederland i 2005. Nå er EU likevel i ferd med å innføre en såkalt ”reformtraktat” som i det store og hele tilsvarer den forkastede grunnloven – men uten å spørre folket, denne gangen. Bare ett EU-land kommer til å avholde folkeavstemning om Reformtraktaten, nemlig Irland. Hvorvidt et eventuelt ”nei” fra irenes side kommer til å respekteres i Europaparlamentet, er imidlertid usikkert.

Venstrefløyen og SF har i mange år håndtert spørsmålet om innvandrings- og integreringspolitikken feil, hevder SFs formann Villy Søvndal. Vi må innse at innvandrere kan bringe med seg problematisk kultur, sier han videre, og peker spesielt på muslimsk kultur. Slik blir det debatt av - også i Danmark. Og mens debatten ruller stiger SF til historiske høyder på meningsmålingene. Men høyresiden frykter ikke at de vil miste stemmene over til SF.

Den danske filosofen Kai Sørlander er ute med en ny bok. Selv uten å ha lest den tør HRS fastslå at bokens anliggende slår an mot en anspent nervestreng i vår tid: Sørlander krever rasjonaliteten gjeninnført i den hjemlige religionsdebatt.

I desember i fjor tok Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, kraftig avstand fra planene om å skape et euro-arabisk frihandelsområde. Noe som Frankrike har vært en pådriver for helt siden syttitallet, og som den franske presidenten Nicolas Sarkozy har profilert seg som en sterk tilhenger av. Merkel mente at hele ideen var ”meget farlig” og ”kan føre til en oppløsning av Europa i dets kjerneområde” og utløse ”eksplosive krefter”. Nå ser denne skepsis ut til å være fordampet som dugg for solen. Det som er viktig, hevder Merkel nå, er at den planlagte handelsunionen ikke bare innbefatter de sydlige europaland, men alle 27 EU-landene.

At Yousuf Gilani vil ha innvandrerregnskap etter Frp-modell, er ingen nyhet. Men at han nå har forlatt Arbeiderpartiet og skriver bok om partiets innvandringspolitikk, er derimot en større nyhet. Selv sier Gilani om boken: - Den kommer til å smelle.

”Det er helt avgjørende for det norske samfunnet at lovgivningen og domstolsapparatet er felles for alle innbyggerne”, skriver Bjørgulv Braanen i en lederartikkel i Klassekampen i dag. Braanen tar skarp avstand fra erkebiskopen av Canterbury sitt initiativ til delvis innføring av sharialovgivning – et initiativ som er blitt tatt opp og videreført av sjiamuslimen Trond Ali Linstad her i Norge. ”Hvis denne formen for multikulturell separatisme vinner fram, vil borgerne ikke lenger ha de samme rettigheter og plikter. De vil ikke være like for loven”, konkluderer han.

Det fins ekte og uekte innvandrere i Norge, skal man tro Aftenposten. Hva skiller den ene fra den andre?

Vesten er masochistisk, hevder Pascal Bruckner i sin bok Botferdighetens tyranni, et generaloppgjør med deler av det intellektuelle og politiske Europa. Med tittelen mener han å diagnostisere en verdensdel som bøyer seg bakover for å imøtekomme kritikk, ja, gjerne komme den i forkjøpet, et Europa som ber om unnskyldning for det meste, som stadig leter etter nye punkter det kan kritiseres for, for deretter å pine seg selv nådeløst også med dette nye.

Bråket rundt barne- og likestillingsminister Manuela Ramin Osmundsen fortsetter, der noe av det mest interessante var gårsdagens forsvarstale fra statsminister Jens Stoltenberg. At han gav sin fulle tillit til egen statsråd var ikke uventet, men argumentasjonen om at Osmundsen er den første statsråden med innvandrerbakgrunn og en som sikrer mangfoldet, var derimot mer overraskende. Hvilket mangfold er det hun sikrer?

Politikerne i en østerriksk delstat har vedtatt en lov som i praksis innebærer forbud mot bygging av moskeer og minareter. Det konservative folkepartiet ÖVPs gruppe gikk sammen med det høyreradikale Forbundet for Østerrikes Framtid BZÖs folk i delstatsforsamlingen i Kärnten, sør i Østerrike, om å sikre flertall for loven. Kärnten er en veiviser for Europa, sier Jörg Haider.

Bjørgulv Braanen (bildet) skriver i dag i Klassekampens fokus-spalte om hvordan venstresiden skal kunne overvinne utfordringen fra høyrepopulismen. Løsningen, slik vi forstår Braanens forslag, ligger, på den ene side, i å ta de sosiale problemene som følger av innvandringen på alvor, men, på den annen side, i ikke å omtale disse som kulturproblemer, men som rene sosiale og politiske problemer. – Beklager Braanen, men dette vil neppe være nok.

Vårt Lands lederskribent prøver, som vanlig, å deeskalere konfliktstoff og å roe gemyttene: Erkebiskopen av Canterbury sitt forslag om delvis innføring av sharia i Storbritannia var visst ikke så ille som mange vil ha det til.

Det blir stadig flere intellektuelle ”islamofober” rundt forbi. Dette viser seg blant annet derigjennom at det slippes stadig flere seriøse bøker og artikler som advarer mot islamiseringen av Europa, skrevet av fremtredende intellektuelle. Fire bøker som utmerker seg innenfor denne trenden er Bat Ye’ors ”Eurabia”, Walter Laqueurs ”The Last Days of Europe”, Mark Steyns ”America Alone” og Bruce Bawers ”While Europe Slept”. I går ble alle disse fire bøkene anmeldt til slakt i Sveriges største avis, Dagens Nyheter; en antatt seriøs publikasjon. Men ved nærmere ettersyn viser det seg at DNs egen kulturjournalist som anmeldte disse bøkene, Andreas Malm (bildet), er skribent og aktivist i en anarkistisk, venstrerevolusjonær bevegelse, og at han åpent støtter islamistorganisasjonen Hizbollah.

Den britiske regjeringen har avslått den omstridte predikanten Yusuf al-Qaradawis søknad om visum for innreise til Storbritannia. Fra før av er al-Qaradawi nektet adgang til USA. Det er antatt at al-Qaradawi har søkt om visum til de britiske øyer av medisinske årsaker, men søknaden er avslått på bakgrunn av artikkel 41 i FNs charter, som er relatert til trusler mot landets fred og sikkerhet.

Bouchra Ismaili (bildet) er byrådsmedlem for Arbeiderpartiet i Rotterdam, Nederland. Nylig kom hun ut i hardt vær for en e-post hun sendte til en mann som klaget organisasjonen Hizb Ut Tahir inn for byrådsmyndighetene. I e-posten skryter Ismaili av at muslimene kommer til å overta Nederland, og oppfordret mannen til å konvertere til islam. Hun kalte også mannen for en ”skitten idiot”. Men Rotterdam arbeiderparti fant det ikke nødvendig å ekskludere henne. Siden har det kommet frem at Ismaili også har signert en underskriftskampanje fra den anti-demokratiske islamorganisasjonen Hizb Ut Tahir – og løyet om det etterpå. Men Ismaili sitter fortsatt i byrådet.

Det er sjelden stille rundt Ap-politiker Yosuf Gilani i Drammen lenge av gangen. Han forlot Høyre til fordel for Ap, da førstnevnte luftet tanken om innvandrerregnskap. Han sikret seg plass i høstens kommunestyrevalg ved kumuleringer, og ble beskyldt for valgjuks. Nå hisser han på seg en rekke aktører, ikke minst andre innvandrerpolitikere, ved å ta til ordet for nettopp innvandrerregnskap.

UDI-pressekonferanse om mangfoldssamfunnet: Flere arbeidsinnvandrere, flere familieinnvandrere og flere asylsøkere – Norge blir mer og mer et flerkulturelt samfunn. UDI-direktør Ida Børresen presenterer statistikk for 2007 på en pressekonferanse tirsdag 22. januar. Pressenkonferansen begynner kl. 10:00 og sendes direkte over nettet.

De nordiske landene ligger på topp på FNs indeks over menneskelig utvikling. For å videreføre et konstruktivt samfunnssystem, vil de nordiske landene gjøre klokt i å holde fast på sin egen kultur heller enn å sette sin lit til en udugelig multikulturalisme. Omkostningene ved multikulturalisme – i form av splid, klassesammenstøt og dalende tillit – vil sannsynligvis være enorme i det lange løp. Ikke alle kulturer er like eller like godt egnet til å fremme menneskelige fremskritt. Dette hevder den profilerte samfunnsviteren Lawrence E. Harrison.

Det nye årets første arbeidsdager brakte to dystre meldinger fra Tyskland. Meldinger som forteller om et land som, på tross av å ha fått fart på industrien igjen, rystes av en sosial krise av skremmende proporsjoner. Det handler om demografi og kriminalitet.

Nyhetsbrev fra Den danske forening: Terrorhandlinger, knivstikking og skyting har medført bred politisk tilslutning til øket overvåkning av borgerne og utvidede fullmakter til politiet. Det finnes imidlertid mindre drastiske midler som kan sikre tryggheten i Danmark. Stort sett er alle de nevnte voldshandlinger blitt begått av folk med annen etnisk bakgrunn enn dansk. Det gjør det nærliggende å overveie det rimelige i at nevnte personer skal få oppholde seg i Danmark. I det følgende gjennomgås gjeldende regler for hjemsendelse.