Politikk

Nytt frihetsparti i Tyskland

Så skjedde det som i den senere tiden har ligget i kortet: Angela Merkel får en ny politisk utfordrer. Partiet Die Freiheit – Friheten – så dagens lys i Berlin 28.oktober. Det vil si at stiftelsesmøtet fant sted i “mørket”: av sikkerhetsmessige årsaker fikk de 50 fremmøtte beskjed om møtested like før åpningen, og hotellpersonalet visste ikke hvem og hvorfor de samlet seg der. Hvorfor? Fordi partiet vil kjempe mot islamisering av Europa og støtter Israel. Dette er en påminnelse om hvordan friheten i Europa har sakket bakut, mener den eneste utenforstående deltakeren på stiftelsesmøtet, Daniel Pipes.

Hege Storhaug, HRS

René Stadtkewitz, med østtysk bakgrunn, ble for en måned siden sparket ut av partiet CDU, Kristeligdemokratene, fordi han tok i mot Geert Wilders i Berlin. Dette var en god fødselshjelper til Tysklands svar på Wilders Frihetsparti, og ikke overraksende, er nettopp René Stadtkewitz Frihetens første partileder. Stadtkewitz forklarer selv dannelsen av det nye partiet med at “de etablerte partiene, dessverre, ikke er klare for å ta et klart standpunkt men I steden snur ryggen til folks bekymringer”. Partiprogrammet åpner med denne setningen: Vestelig siovilisasjon, I århundrer verdensledende, står overfor en eksistensiell krise”. Partiets slagord er: ”partiet for mer frihet og demokrati,” skriver Daniel Pipes.

Stadtkewitz explained the need for a new German party on the grounds that «The established parties, unfortunately, are not ready to take a clear stand but instead abandon the people to their concerns.» The program neither minces words nor thinks small. Its opening sentence declares that «Western civilization, for centuries a world leader, faces an existential crisis.»

The new party, whose slogan is «the party for more freedom and democracy,» speaks candidly about Islam, Islamism, Islamic law, and Islamization. Starting with the insight that «Islam is not just a religion but also a political ideology with its own legal system,» the party calls for scrutiny of imams, mosques, and Islamic schools, for a review of Islamic organizations to ensure their compliance with German laws, and condemns efforts to build a parallel legal structure based on the Shari’a. Its analysis forcefully concludes: «We oppose with all our force the Islamization of our country.»

Frihet definerer Israel som det eneste demokratiske landet i Midtøsten. Derfor har Israel eksistensberettigelse. Frihet er også motstander av tyrkisk EU-medlemskap. Av det 71 sider lange partiprogrammet, er kun to present viet Israel, Tyrkia og islamisering. Resten handler om folkelig fellesskap, , direkte demokrati, familie, utdannelse, arbeid, økonomi, energipolitikk, miljøet, helse og så videre. Likevel presenterer media partiet som ”anti-islam-parti”. Pipes vurderer at Frihet kan få stor betydning i Tyskland, et Tyskland som har gjort betydelige ideologiske byks i riktig retning de siste månendene.

Freiheit robustly supports Israel, calling it «the only democratic state in the Middle East. It therefore is the outpost of the Western world in the Arab theater. All democratic countries must show the highest interest in Israel’s living in free self-determination and security. We explicitly commit ourselves to Israel’s right to exist, which is not open for discussion.»

However clear these passages, as well as the rejection of Turkish accession to the European Union, they comprise only about 2 percent of the Basic Program, which applies traditional Western values and policies generally to German political life. Its topics include German peoplehood, direct democracy, the family, education, the workplace, economics, energy, the environment, health, and so on. Offering a wide platform makes good sense, fitting the anti-Islamization program into a full menu of policies.

Despite this, of course, press coverage of the founding emphasized Freiheit’s position vis-à-vis Islam, defining it as a narrowly «anti-Islam party

The establishment of Freiheit prompts two observations: First, while it fits into a pattern of emerging European parties that focus on Islam as central to their mission, it differs from the others in its broader outlook. Whereas Wilder’s PVV blames nearly every societal problem on Islam, Freiheit, in addition to opposing «with all our force the Islamization of our country,» has many other issues on its agenda.

Second, Germany is conspicuously behind most European countries with a large Muslim population in not having spawned a party that stands up against Islamization. That’s not for a lack of trying; previous attempts petered out. Late 2010 might be an auspicious moment to launch such a party, given the massive controversy in Germany over the Thilo Sarrazin book ruing the immigration of Muslims, followed by Chancellor Angela Merkel announcing that multiculturalism has «utterly failed.» A change in mood appears underway.

The Freiheit party has been conceived as a mainstream, earnest, and constructive effort to deal with an exceedingly complex and long-term problem. If it succeeds, it could change the politics in Europe’s most influential country.