Politikk

Utenriksminister Jonas Gahr Støre fylte 50 år i går. Gahr Støre er en av de personene med mest makt i Norge – og den politikeren som er mest populær hos folket. Men det var ikke hyllesten av en av Norges mest vellykkede menn som vakte oppsikt på hans 50-årsdag i går, men ”nyheten” om at Gahr Støre har invitert kronprinsparet til sin private feiring. Det heter samrøre, politisering av kongehuset, maktspill, mangel på dømmekraft. Ikke minst ytrer mediafolk seg. Maktmennesket Gahr Støre skal settes på plass. For det er for så vidt lite man kan gjøre med Gahr Støres suksess, hans talegaver og hans upåklagelige fremtreden, men ett sted går grensen: Han kan jammen ikke ha hvilke venner han vil. Det får være måte på.

President Obamas støtte til bygging av en moské på Ground Zero vitner om mangel på medfølelse med de etterlatte etter 9/11. Presidenten fremstår dessuten som en populist. I det ene øyeblikket er han for moskebyggingen, og overkjører folkets vilje, i det neste øyeblikket vakler han. Obama fremstår som en ”usammenhengende” president, skriver Ibn Warraq for rights.no.

Europa eldes ikke med verdighet. Over et halvt århundre etter at de første stegene ble tatt for å danne EU, er Europa først og fremst et omfattende marked uten en fastspikret politisk eller militær enhet. I tillegg er Europas betydning internasjonalt svekket. Henry Kissingers spøk om at Europa ikke har et telefonnummer, er mer relevant enn noensinne. Hva skjedde? Dette spør den franske filosofen og forfatteren Pascal Bruckner.

Høyresiden fosser frem, noe som selvsagt ikke går upåaktet hen blant moraliserende sosialister, som eksempelvis ikke nøler med å stille opp i demonstrasjoner der Hizbollahs flagg vaier ved scenen. Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland har sine klare tanker om den frihetsinnskrenkende venstresidens forsøk gjennom rundt 40 år på meningsmonopol - nå endog i de sosiale medier.

Strammere regler for foreldrepermisjon og flere enkle, lavlønnede jobber skal øke sjansene for at innvandrere kommer raskere på arbeidsmarkedet og dermed integreres i samfunnet. Forslaget er å finne i den svenske integrerings- og likestillingsministeren Nyamko Sabunis (FP) bok ”Det nya Sverige” som kommer ut i dag. Forslagene møtes med liten forståelse.

Mikael Jalving skriver på en dokumentarbok om Sverige, et Sverige han mener best kan beskrives som fordomsfullt og besatt av rasister. Sverige er blitt de ekstremes land: "Fra mine egne rejser i Sverige i forbindelse med min kommende bog om Sverige i dag mærker jeg, hvordan Sverige fra engang at have været et kulturelt og socialt sammenhængende land med et forholdsvist homogent folk, i løbet af den seneste generation har forvandlet sig til et ekstremernes land. Og at ekstremerne kommer op til overfladen med et tempo som aldrig før, så alle kan sidde ved Øresund og følge med fra første parket.”

Alle snakker om han. Mange har en mening om han, men hvor mange kjenner han egentlig? Den tidligere trotskisten, Lars Hedegaard, som nylig ble tiltalt for rasisme, publiserer denne høsten første bind av sine memoarer, ”Verden var så rød, mor. Erindringer 1942 – 1980”.

”Så lenge skuta kan gå, så lenge hjerte kan sl兔 Verselinjene fremført av legenden Erik Bye, falt på plass etter Aftenpostens oppslag om at norskpakistanske barn av søskenbarn har 11 ganger høyere risiko for å utvikle fremadskridende hjernesykdommer enn norsk barn. Hvor er den offentlige selvransakingen blant norskpakistanske talspersoner? Hvor er de ansvarlige politikerne? Hvor lenge skal denne tragedien inngifte medfører få lov til å fortsette? Lignende spørsmål stiller Hege Storhaug i Aftenposten i dag.

Det svenske valget er nært forestående. Den 19.september skal det hele avgjøres. Vil det bli den sittende blokken, alliansen, som går av med seieren eller vil utfordrerblokken, de rødgrønne, ta siste stikk? Det er opp til det svenske folket. Eller vent litt, det er visstnok mer opp til media. For hvor er det blitt av Feministiskt initiativ (FI), Piratpartiet (PP) og Sverigedemokraterna (SD)? Fotograf og kunstner Elisabeth Ohlson Wallin krever at mediedekning blir reell. "Jag som medborgare i ett demokratiskt land vill veta på riktigt vad jag har för olika alternativ att rösta på.”

Sverige er blitt kjent som et land der virkeligheten skal fortrenges til fordel for et politisk konstruert innvandrings- og integreringsprosjekt. Samtidig vil prosjekter uten røtter i virkeligheten aldri kunne bli annet et luftslott, til tross for at landets medier bidrar så godt de kan. Men om politikere og andre beslutningstakere ikke møter virkeligheten, så gjør politiet det. Nettstedet Politiskt Inkorrekt bringer en politibetjents personlige beretning.

Norge er ikke et flerkulturelt samfunn. Ja takk til statsborgertest. Sier Høyres Torbjørn Røe Isaksen. Er Røe Isaksen ute med en prøveklut eller er Høyre i bevegelse?

En gjennomgang av endrede stemmesedler fra fjorårets stortingsvalg avdekker at personer med utenlandske navn strykes fra listene. Dette viser at innvandrerpolitikere aldri får ta hele kaka, men må ta til takke med smulene, sier Arbeiderpartiets Khalid Mahmood. Vi-de-tenkningen lever altså i beste velgående.

Ola Borten Moe (Sp) har tillatt seg å påpeke at hvis vi ikke er trygge på vår egen kultur, historikk og våre verdier blir vi også utrygge i møte med andre, som er en svakhet for et velfungerende flerkulturelt samfunn. Men lederen i Unge Venstre, Anne Solsvik, forstår ikke hva Borten Moe snakker om. Hun hører kun Borten Moes kritikk av radikal islam, som forsøkes anerkjent som ”fremmedfrykt”.

Knut Arild Hareide (KrF) viser i dag at han ikke er særlig bevisst i innvandrings- og integreringsdebatten. Han argumenterer for å bytte ut et for så vidt ikke-eksisterende begrep, andregenerasjons innvandrer, med begrepet førstegenerasjon nordmenn. For det vil ifølge Hareide være mer betegnede idet disse er født og oppvokst i Norge.

Sverigedemokraterne (SD) blir ikke invitert av Sveriges Television (SVT) til å delta i den store valgdebatten som skal avslutte valgkampen, og ei heller til partilederutspørringen. SVTs begrunnelse er at SD har gått opp og ned på valgmålingene og de har heller ikke har hatt noen sentral rolle i den rikspolitiske debatten.

Den uetiske opptredenen til statsråd Audun Lysbakken, staben i departementet hans og fra IMDis side, må nær sagt være historisk og reflekterer ubalansen som har etablert seg i det såkalt flerkulturelle Norge: man diskrimineres fordi man er etnisk vestlig. Dette for å beskytte "de andre". Lysbakken og co har brukt særdeles skitne midler for å holde sannheten om angrepet på HRS i fjor sommer unna offentligheten, fordi sannheten renvasker oss. Dertil rapporterer nå Lysbakken HRS generelt, og Bruce Bawer og Hege Storhaug spesielt, inn for FNs komité mot diskriminering og rasisme. ”Forbrytelsen” minner om sovjettiden, da opposisjonelle ble stemplet som sinnsyke. Vi defineres som ”islamofobe”. Slik medvirker Lysbakken og hans stab til å berede grunnen for hatkriminalitet mot oss, som Bawer og Storhaug skrev i hovedinnlegget i Aftenposten i går.

Det begynner å bli umulig å hisse seg opp over hyklerne og løgnerne i Organization of the Islamic Conference. I FNs menneskerettighetsråd går de over alle grenser når de nå forlanger at FN skal ta fatt i den visstnok uutholdelige diskrimineringen og rasismen som muslimer utsettes for i vesten. Når Pakistans delegat vil instruere FNs spesialrapportør for religiøs frihet til særlig ”å skape og promotere en respektfull og tolerant atmosfære for religiøst og kulturelt mangfold”, ”særlig i vestlige samfunn”, har respekten for OIC nådd et nytt historisk bunnivå.

Unge Høyres landsmøte i helgen fattet to meget løfterike vedtak: ungdommen vil ha bort rasismeparagrafen, og de vil ha obligatoriske underlivsundersøkelser av alle jentebarn.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet kan være et forvarsel om hvilke tider den norske skuta seiler inn i. Det vil si en ny samfunnsmessig istid. Uten å nevne et eneste ord om de grove udokumenterte påstandene om HRS, utbetales driftsmidlene rundt fire måneder forsinket. Den autoritære stilen minner om land man helst ikke vil assosieres med. Sannhet er plassert i baksetet. Man har tatt i bruk alle metoder for å skjerme ”forbryteren” og tilsøle ”offeret”.

Ny versjon: Defineringen av HRS som islamofob i ny rapport bestilt av Audun Lysbakke og ført i pennen av Antirasistisk senter (ARS), kan leses her. Rapporten er et innspill til FNs komité mot diskriminering og rasisme, skrev rights i går. Avslutningen av kapitlet, der det mer enn antydes at HRS bør frateas statsstøtte, var falt ut. Dette er korrigert nå og markert med uthevet skrift.

Reaksjonene lar ikke vente på seg hva gjelder statsråd Audun Lysbakken (SV) og hans departements behandling av HRS. En svært presis observasjon er gjort av Nina Hjerpset-Østlie i document.no: Hun mener at "ropet om hjelp fra FN til å få skaffet HRS av veien" beskriver Antirasistisk senter og inkluderingsminister Audun Lysbakkens hjelpeløshet. Deres rop er "et monument over egen tilkortkommenhet"”.

Nå har vi “slåss” mot forvaltningen i over ett år, men i dag kom tilsagnsbrevet. Det er vel bare å si at det var på tide. Så er det vel bare å mobilisere til neste angrep.

Skyggerapporten om rasisme og diskriminering i Norge som er bestilt av Audun Lysbakken, levner liten tvil: rapportskriverne, der mange av dem er på samme budsjettpost som HRS, definerer HRS som islamofobe, og mener at ”myndighetene må seriøst vurdere om HRS bidrar til integrering i lys av offentlige midler som gis av Regjeringen”. Rapporten skal Audun Lysbakken oversende FN, som skal vurdere Norges innsats mot rasisme og diskriminering neste år. Prosessen mot HRS ruller med andre ord tungt videre. Mon tro om noen sentrale aktører snart begynner å føle et visst gnag i samvittigheten?

Kjære statsminister Jens Stoltenberg. Vi har henvendt oss til deg før i sakens anledning, men velger å gjøre det igjen. HRS betviler sterkt at du vet hva som foregår i det ”frie” organisasjons-Norge, og hvilke metoder som dine betrodde medarbeidere og underliggende etater tar i bruk. Skulle du mot alle odds likevel være kjent med dette, håper vi at du kan ta deg tid til å forklare oss hvordan fremgangsmåten skal forsvares.