Hege Storhaug, HRS
Grete Brochmann ledet an med hovedinnlegg i går, Brochmann som ledet det regjeringsutnevnte utvalget om velferdsstaten i lys av migrasjon, og som la frem sine vurderinger tidligere i år. Tidligere statsråd for Ap, Gudmund Hernes, nå i forskningsverden, fulgte opp sammen med Unni Wikan og jeg. Ingen ytterpunkter altså som deltok, noe som la forholdene til rette for at panelet ville holde den gode tonen. Stemningen oss imellom var sjenerøs og hyggelig fra første møte med debattleder, Håvard B Øvregård (Kulturutvalget ved Universitetet), i forkant av debatten. Hva som kunne komme fra salen etter innledningsrunden fra panelet (rundt 250 personer), var i utgangspunktet umulig å forutsi. Blant studenter ved UIO er min erfaring at mange har sterke sympatier godt ute på venstresiden, og således er nær sagt i opposisjon til ethvert kritisk blikk på innvandringens konsekvenser generelt, og islam spesielt. Så ikke i går, som jeg tolker til panelets saklighet, og at vi behandlet hverandre med respekt og høflighet, debattleder likeså, noe som smittet over på publikum. Det var dessuten ingen som hadde behov for å dra inn perspektiv knyttet til islam, som nesten alltid utløser sterke følelser hos en del.
Alt i alt fikk publikum servert problemstillinger om utfordringer knyttet til innvandring og økonomi lagt frem i en ”ufarlig” innpakning, som forhåpentligvis ga en del en utvidet horisont på dette omfattende feltet. Min ”lærdom” er at i tiden som kommer skal man vokte seg for å gå i debatter med personer som vil slå politisk mynt på 22/7, altså typisk folk på ytre venstre flanke, som ofte også har en hang til å kjøre personsjikane i front. Det bringer ingenting positivt med seg. Tvert om. Det vi trenger nå i tiden fremover for at landets stemning forhåpentligvis vil balansere seg, er nettopp saklighet, høflighet, anstendighet, respekt, ispedd en lettere stemning etter uker i sorg og fortvilelse.
Sorgen er dog ikke over. I Halden skal nok en ungdom begraves i dag, fire uker etter at hun ble drept på Utøya. Elisabeth Trønnes-Lie ble bare 16 år. Hun skulle begynt på videregående skole i disse dager. Familien har ventet med begravelsen fordi Elisabeths søster, Cathrine på 17 år, også ble skutt, men overlevde, og nå er hjemme igjen etter sykehusopphold. Dette er den siste begravelsen etter massakren på Utøya.
På den nasjonale sørgedagen førstkommende søndag håper jeg hele Norges land preges av flagg på halv stang. Det vil ytterligere hele nasjonens sår.