Kvinner og likestilling

UDI har avvist nesten 1 000 søknader pm innvandring gjennom ekteskap siste fem årene. De fleste avslagene er knyttet til personer med landbakgrunn fra Somalia, Marokko, Vietnam, Pakistan og Kosovo. Andelen proformaekteskap antas å være langt høyere enn dette

Noen nyheter går på repeat-knappen, som at mange unge i Norge presses inn i ekteskap. Siden 2008 er det bevilget over 70 millioner for å bekjempe uskikken og mange gjør en hederlig innsats, likevel synes vi å stå på stedet hvil. Men heller enn å lage flere kurs, er det på tide å skifte kurs. Her kan kulturminister Hadia Tajik bidra.

Inga Marte Thorkildsens direktorat, IMDi, har gitt Islam Net 100 000 kroner til temadag mot tvangsekteskap. Forutsetningen var at arrangementet ikke krever kjønnssegregering. Som vi sa: det bli kjønnssegregert, fordi Islam Nets tilhengere selv ordner det. Vi får nok rett, skal vi tro Fahad Qureshi. Dette kan likestillingsministeren leve med å sponse?

Kulturminister Hadia Tajik mener blant annet at det prinsipielt er like legitimt å arrangere ekteskap som å gifte seg av kjærlighet. Vi utfordret henne med konkrete spørsmål knyttet til verdisettet som ligger til grunn for arrangementene. Tajik velger ikke å svare på spørsmålene i sitt tilsvar i Stavanger Aftenblad. Slik forsterker hun inntrykket av at hun selv har skapt et troverdighetsproblem for seg selv og Ap.

At diskriminering, hat og rasisme blant ikke-vestlige er satt på dagsordenen, betyr for Antrasistisk senter at det nå skapes flere fordommer. Vel, fordommer er basert på mangel på kunnskap. Denne mangelen på at faktiske forhold har blitt lagt på bordet i den offentlige debatten om holdninger og verdier i ulike befolkningsgrupper i Norge, innhenter nå et bakstreversk ARS.

I Sverige er abortgrensen satt ved 18.uke, altså når fosteret er hele 4,5 måned gammelt. I Danmark er grensen 14.uke, i Norge 12.uke. Dette har ført til en abortturisme til nabolandet Sverige, som kun kan stanses ved at Skandinavia samkjører abortgrensen.

En Ap-politiker i Oslo og flere ikke-vestlige innvandrerforeldre har nylig etterlyst større kultursensitivitet i barnevernssaker. Altså: barnevernet griper for ofte inn og forstår ikke at deres normer og verdier er andre enn de norske. Barnevernsbarn svarer tilbake i dag: grip inn oftere og tidligere.

Kulturminister Hadia Tajik (Ap) sår ikke kun tvil om sitt eget verdikompass med utspillet om legitimiteten til arrangerte ekteskap. Tajik rokker ved troverdigheten til Aps uttalte verdigrunnlag. Dette er alvorlig, og burde føre til en intern oppvask og en offentlig oppklaring. Er det flere verdilik i skapet?

Hun er 14 år, og hun har skapt en liten verdenshistorie som kan bli langt større. Pakistanske Malala Yousafzai, som ble skutt av Taliban fordi hun kjemper for jenters rett til utdannelse, burde kunne være en god kandidat til neste års Nobels fredspris. Det tror jeg ville varmet særdeles mange hjerter både i Vesten og Østen.

Antirasistisk senter prøver febrilsk, og på en lite elegant måte, å feie kritikkverdige forhold under teppet: Utspillet til Abid Raja om å få negative holdninger og hat til andre grupper ”inn med morsmelken”, møtes med latterliggjøring, tåkeprat og desinformasjon.

Oslo går mot et norsk mindretall, der tre av fire innvandrere vil kunne ha ikke-vestlig bakgrunn. Hva skjer da eksempelvis med etikk og holdninger overfor barn? Vil et barn født på Toten ha en helt annen rettsbeskyttelse enn et barn født i Groruddalen? Svaret er antakelig et ja. I dag er over halvparten av barnevernssaker i Oslo knyttet til innvandrere. Innvandrerforeldre klager og direktøren for Barne-, familie- og ungdomsdirektoratet peker på behov for kultursensitivitet. Som betyr?

"Der pakistanske samfunnet er ekstremt rasistisk," uttalte Ulrik Imtiaz Rolfsen nylig. Han fikk ingen støtte fra sentrale norskpakistanske politikere. I et innlegg i Aftenposten i dag, skriver jeg om rasismen jeg har opplevd i Pakistan og blant norskpakistanere.

Det som foregår i Drammen Taxi er som en utenkelig farse. Nå trekker også verneombudet, hovedstillitsvalgt for de ansatte og varatillitsvalgt seg fra sine verv.

Knapt noe er mer skattet av journalister enn å avdekke kritikkverdige samfunnsforhold – medias viktigste selvpålagte rolle. Man kan også trygt hevde at media knapt har villet ta i rasistiske holdninger innad i norskpakistanske miljø. Etter kronikken til Abid Raja i går i Aftenposten om hatet han vokste opp med mot indere, jøder, amerikaner og homofile, er avisen selv ute i dag med brannslukningsapparat og fullt verneutstyr. Raja generaliserer grovt, mener kommentator Inger Anne Olsen.

I flere år har HRS forfektet at det har blitt mer og mer rasisme i Norge – grunnet den økende ikke-vestlige befolkningen, eksemplifisert ved innvandringen fra Pakistan, der likeverd glimrer brutalt med sitt fravær, og der man anser at jo lysere i huden, dess vakrere er man. Og kvinner som gråter når de føder et barn som er mørkere i huden enn gjennomsnittet. Så hadde vi rett, viss vi skal tro Ulrik Imtiaz Rolfsen, og han tror vi på.

Den høyt skattede tegneseriefiguren Tintin, ble utvist fra Kulturhuset i Stockholm. Dette skjedde etter at den kunstneriske ledelsen definerte Tintin som rasistisk. Personalet har fått instruks om å lete etter annet material i biblioteket som kan defineres som rasistisk eller homofobisk.

Det tradisjonsrike selskapet Drammen Taxi, etablert i 1914, står nå i en dramatisk situasjon. I løpet av ett drøyt år har 12 heltidsansatte sluttet, av ”ulike årsaker” som det heter, og tidligere styreleder i Drammen Taxi mener det er snakk om en religiøs maktkamp som består av personutrenskning etter rene mafiametoder. Trusler, også om drap, har ført til at flere tidligere ansatte i dag har voldsalarm. Selskapet er anmeldt til politiet av Arbeidstilsynet og HRS har i dag oppfordret Likestillings- og diskrimineringsombudet til å gå inn i saken.

De er barn i skoleuniform. Og de er hustruer. Bare i en bydel i London skal minst 30 mindreårige jenter helt ned i niårsalderen ha blitt giftet bort i fjor. Det yngste eksempelt i Storbritannia omhandler ei jente på fem år. Familiene vil sikre seg at jomfrudommen tas av en mann de har pekt ut, typisk en venn av familien eller et familiemedlem. I tillegg handler det om penger: ”ektemennene” bidrar økonomisk til jentas familie. Myndighetene la forholdene til rette for at overgrepene brer om seg da shariadomstoler ble legalisert, og i dag benekter samme myndigheter at resultatet er parallelkle rettssystem. Organisasjonen One Law for All ber nå om støtte nasjonalt og internasjonalt for å sette kroken på dørene til islamistenes domstoler.

Fire personer er fengslet i Australia for å ha kjønnslemlestet to søstre på seks og syv år. Den ene er en religiøs lærd, den andre er en pensjonert sykepleier, mens de to siste er foreldrene til jentene. Den lærde, såkalt sjeik, mistenkes også for å ha bedt lokalsamfunnet om å lyge om hvor utbredt overgrepet er.

Når nu det er en dokumenteret kendsgerning, at der er en stærk overrepræsentation af overgreb mod kvinder begået af ikke-vestlige mænd, hvorfor så ikke udvise rettidig omhu og bremse denne svært beklagelige udvikling, medens tid er, spør Rachel Adelberg Johansen.

Som i Norge tar nå ungdomspartiet til Venstre i Danmark til orde for å tillate flerkoneri. Man er da tolerant?

Offentlige tall viser nesten en dobling på et år av barnehustruer i Iran under 10 år. Man ser også en betydelig økning i antallet ekteskapsinngåelser der jentene er under 15 år. Eksperter advarer mot at ekteskapene fører til mentale lidelser, selvmord og at jentene kan ende i prostitusjon ettersom mange av ekteskapene ender i skilsmisse.

Et gambisk ektepar i begynnelsen av 30-årene, er anholdt i Sverige for kjønnslemlestelse av sin 3-årige datter. Overgrepet antas å ha skjedd i Gambia eller i Sverige tidlig denne våren.

Alle husker vi talen til David Cameron i Munchen i fjor der han tok et radikalt oppgjør med den forfeilede multikulturelle doktrinen. Oppgjøret skapte forventinger om realpolitiske grep. Glem det. Nå skal Storbritannia gjøre det enda mer økonomisk lukrativt for menn som ekter både to, tre, fire og enda flere hustruer. Knapt til å tro, men en realitet som kan leses ut av den nye velferdsreformen.