Integrering og integreringspolitikk

Å påpeke plikter vi alle har i dette samfunnet - uten samtidig å påpeke at innvandrere står i en særstilling, i alle fall i en viss tid, hylle dialogen samt understreke at Norge fortsatt skal være humant, inkluderende og ta vel imot flyktninger og asylsøkere, både de med og uten rett til opphold - har vært oppskriften på å bli stemplet som en slags suspekt ekstremist. Men de samme som har drevet disse demoniseringskampanjene har nok forregnet seg en smule – for stadig flere ser at utviklingen krever en mer politisk enn moralsk tilnærming. Denne gangen er det professor Janne Haaland-Matlary som spikrer plikten i samfunnskontrakten og fastslår at det ikke er noen menneskerett å bli statsborger i noe land.

Å oppnå nytt statsborgerskap i Norge eller et annet land for den saks skyld, burde kreve at man signerer en forpliktende avtale med sin nye stat. Det ville gi den enkelte et klart signal om hva som forventes av deg som fullt ut likeverdig samfunnsborger, og en slik kontrakt ville også styrke den nasjonale identiteten: Dette er hva det er å være norsk. Enten er du inne, eller så er du ute. Frankrike leder an i denne retningen i Europa. Insisterer du på å tre på deg burka, ja, da kan du se langt etter statsborgerskap i republikken.

Når danske skoler velger å legge forholdene til rette for radikal islamtolkning, da har det gått over alle støvelskaft. Igjen ser vi et stygt utslag av misforstått toleranse for det mest intolerante. Ralf Pittelkow, politisk kommentator i Jyllands-Posten, er ikke imponert over den verdimessige svaksyntheten, som får presumptivt oppegående personer (skolepersonell) til å gå islamisters ærend.

Danmarks integreringsminister ønsker å skjerpe kravene for permanent opphold. Det er ikke lenger antall år i Danmark som skal være det mest utslagsgivende, men den enkeltes samfunnsdeltakelse. Statsråden vil også stramme inn på andre områder.

Over halvparten av de om lag 220 000 tyrkerne i Østerrike ønsker at sharia skal innføres i rettsvesenet. Tre av fire mener at å følge islams påbud er viktigere enn demokratiet. 45 prosent av unge tyrkere er ikke komfortabel med levesettet og verdiene i Østerrike

Aftenposten følger opp sin sak om moralpolitiet på Grønland i Oslo. Etter å ha snakket med en rekke personer i området, er konklusjonen at langt de fleste kjenner til flere av moralpolitiets medlemmer – men ingen er medlem selv. Nå ønsker flere å finne ut av hvem moralpolitiet egentlig er, og det bebudes forskning på området. I så fall kan det hende at man møter seg selv i døra.

I går på NRK møtte vi noen som må være blant de herligste mennesker på denne jord. Ashee og Zawar begikk det som er dødssynd i Pakistan, de ble forelsket og inngikk et kjærlighetsekteskap - mot familienes vilje. Kjærligheten førte dem på flukt, og etter to år endte denne flukten i Ål i Hallingdal, nå som en liten familie på tre medlemmer. Med nytt fremtidshåp ønsket de å bli en del av det norske samfunnet, noe de selv tok et smart grep om. Dette er hva integreringen virkelig handler om – ja, me smallas!

Det er rystende, samtidig som det ikke er overraskende. I Storbritannia melder myndighetene nå om tvangsekteskap av jenter helt ned i niårsalderen på britisk jord. Vi snakker ikke om ett tilfelle, men flere, som lever under beskyttelse fra myndighetene. Det meldes dog ikke om straffesaker overfor foreldre og ”ektemenn”. Situasjonen er med andre ord fullstendig uakseptabel og varsler om et skrikende behov for nye tider. Foten må settes så kraftig ned at det ikke levnes noen tvil om hva en slik grotesk forbrytelse svares med.

Medier skal være toneangivende, veivisere og en gi oss avgjørende peilepinner på hvilken retning samfunnet vårt beveger seg i. De ligger derimot opp mot ti år etter utviklingen. Dette må kunne konstateres etter dagens hovedoppslag i Aftenposten om at Grønland er blitt en muslimsk getto, der religiøs kontroll generelt, og kontroll av jenter og kvinner spesielt, er utbredt.

I Vollsmose i Danmark er politiet forundret over et nytt fenomen. Det handler om tenåringsjenter av somalisk opprinnelse som driver en intern kamp mot hverandre. Det økende problemet skader ikke bare jentene selv, det har også betydning for samfunnet.

Aggresjon, skyldfølelse, ”ære”, krenkelse, vold, tilgivelse. Å vise styrke eller svakhet. Evne til selverkjennelse og ydmykhet, kontra å innta offerrollen. De psykologiske reaksjonene og den sosiale aksepten eller mangel på aksept, er betydelig mellom vestlig kultur og muslimsk kultur. Denne erkjennelsen er avgjørende for å kunne ta de riktige pedagogiske, sosiale og integreringsmessige grepene, skriver psykolog og forfatter Nicolai Sennels.

Den nederlandske sosiologen og politikeren Paul Scheffer har mye på hjertet, på godt og vondt. I et intervju i Wekeendavisen fornekter han seg heller ikke: Etter karakterdrap på andre aktører i innvandrings- og integreringsdebatten, som ifølge han har sullet seg inn i tungsinn og motløshet, utnever han langt på vei seg selv som den som sprer håp og som vet hvor skoen trykker. Hans løsningsforslag kan derimot for mange være tung å svelge. Samtidig blir Scheffer karakterisert som en som befinner seg ”på midten” – hvilket i mine øyne åpner uante muligheter for politikken på området.

Sosiologen Paul Scheffer satt innvandringen på dagsorden i Nederland for ti år siden med boken ”Det multikulturelle drama”. Hans advarsler om utfordringene som innvandringen medfører, skapte ramaskrik i hans eget parti Arbeiderpartiet. Slik er det ikke lenger. Scheffer er på ny bokaktuell, denne gangen med en kraftig påminnelse til Europas sosialdemokratiske part: ”Sosialdemokrater bør spørre om en velferdsstat som forvandler samfunnets mest risikovillige borgere til de mest passive - jeg tenker på innvandrerne - virkelig er progressiv og hjelper de svakeste? (…). Det er i for høy grad kommet til å handle om rettigheter uten at det spørres om borgerne ikke bør bidra før de kan gjøre seg fortjent til goder fra velferdsstaten, sier Scheffer.

De har bodd i Danmark i opp til 24 år, men kan ikke mer dansk enn at de gjør seg fortstått på butikken og har liten eller ingen kontakt med dansker. En ny undersøkelse avdekker at kvinner som kom på ekteskap til Danmark fra Tyrkia hadde ønsker og intensjoner om å delta aktivt i samfunnet. Det satte deres dansk-tyrkiske familie en effektiv stopper for. De måtte leve opp til den tyrkiske kvinnerollen i Danmark, og slik sett er deres liv blitt i samfunnets grenseland – noe som også har gått ut over barna.

En ny rapport fra Study Business and Society (SNS) i Sverige hevder at politisk styring av innvandreres bosetting fører til mindre integrering på arbeidsmarkedet. De slår et slag for segregering, og hevder at ”nærhet til landsmenn i innvandrertette områder kan være positiv.”

Hvis muslimske kvinner får seksuell frihet og muslimer generelt omsluttes av frihet, er islam nøytralisert og parkert som en maktfaktor. Uten menneskelige rettigheter generelt, utvikler man svært svake samfunn, både menneskelig, produksjonsmessig og økonomisk. Europa er midt i en kulturkamp som kommer til å vokse i styrke. Nå gjelder det å stå fast ved moder Europas frihetsverdier. Dette skriver forfatter og psykolog Nicolai Sennels i sin siste blogg hos Jyllands-Posten.

I en rekke europeiske land har det utviklet seg såkalte ”no-og-zones”, altså områder som er dominerte av muslimer og der myndighetene har mistet makt og kontroll. Eksempelvis er det offisielle tallet på slike soner i Frankrike på hele 751 områder, og 8 prosent av befolkningen lever i slike soner. Hva vil fremtiden bringe hvis denne utviklingen fortsetter? Spørsmålet stiller forfatter og psykolog Nicolai Sennels seg, og han er langt fra optimistisk. Han mener at det innen få år vil etableres regelerette Gaza-striper rundt i Europa.

Han isbader, lovpriser at vin sjeldent står på menyen i islamdominerte land (for da hadde prisen gått i været), han hatet koranskolen som liten gutt i Iran, og i dag frykter han den skjulte islamismen mer enn den synlige terrorismen. Professor i islamisme ved Aarhus Universitet, Mehdi Mozaffari, mener Vestens demokrati gir islamismen vind i seilene.

At USA er et multikulturelt innvandringsland, er en seiglivet myte. USA er tvert om et slags nybygger- eller bosettingsland med en nasjonal kjernekultur. Dette hevder den danske forskeren Kasper Støvring, som for tiden arbeider med en bok om nasjonal sammenhengskraft.

Integrering er ikke noe som skjer på språkskoler, utdannelsessteder og arbeidsmarkedet. Integrering er noe som skjer oppi hodet. Språkkunnskaper, utdannelse og arbeid er midlene – ikke målet – i integreringen. Men virker midlene slik? Dette spør Nicolai Sennels på dagens blogg hos Jyllands-Posten.

Hele 36 prosent av områder med kommunale boliger i Danmark har en så skjev befolkningssammensetning at de kan utvikle seg til gettoer innen få år. Problemet med gettoer er ikke lenger bare et storbyfenomen. Det har spredd seg til de fleste provinsbyene, viser en ny analyse. Gettoene består av marginaliserte dansker som lever av trygd, og ikke-vestlige innvandrere. Hvis det ikke tas radikale politisk grep, vil vi se et nytt Danmarkskart innen fem år, advarer ekspert.

København har så store problemer med 25 familier med kriminelle ungdommer i bydelen Tingbjerg, at familiene nå tilbys flytting. I tillegg skal kommunene sammen med politi og boligselskap iverksette en rekke andre tiltak i bydelen som er hardt rammet av kriminalitet.

Det er rett og slett en tragedie at vi i Vesten har innført begrepet ”ære” knyttet til overgrep, enten det handler om æresdrap eller såkalte æresrelaterte overgrep generelt. Det er en tragedie i den forstand at begrepet tilslører både motiv, holdninger og tankesett. For i Vesten er det å ha ære entydig positivt. Ære hos oss er eksempelvis knyttet til gode medmenneskelige gjerninger, heltedåd og kunstneriske bragder. Mens ”deres ære” handler om trusler, for slik å skape frykt, og derav å oppnå makt. I tillegg trives denne æreskodeksen kun i kollektivistiske kulturer. Derfor burde et ”æresdrap” kalles hva det faktisk er: En familiehenrettelse eller et trusseldrap.

”Får man sosiale problemer av å være fattig, eller blir man fattig av å lage sosiale problemer?” Hva er høna, og hva er egget?, spør Nicolai Sennels i sin fjerde kommentarartikkel om integreringsmyter.