Integrering og integreringspolitikk

Integrerings- og mangfoldsdirektoratets Integreringsbarometer viser at nordmenns holdninger til innvandring, integrering og islam har vært stabile siden 2005. Når innvandringsliberale politikere og aktivister fabler om at dagens holdninger til disse spørsmålene skyldes Sylvi Listhaug og Solberg-regjeringen, snakker de ganske enkelt mot bedre vitende.

NRK jakter på dritt om Sylvi Listhaug, og jammen får ikke statskanalen god uttelling. NRKs reporter spør en mann med somalisk bakgrunn i belastede svenske Rinkeby: "Men hva tenker du om henne? Hun er innvandrerkritisk." Svaret er dette: "Om hun er singel så har vi en somalisk mann i stallen til henne."

Sylvi Listhaugs tur til nabolandet har skapt et visst oppstyr, og en rekke svenske politikere fremstår som djupt såra og vonbråtne over at noen i det hele tatt våger å blande seg bort i landets like mislykkede som uansvarlige innvandrings- og integreringspolitikk. Som de fleste andre som følger den europeiske innvandringsdebatten, definerer Listhaug "svenske tilstander" som ukontrollert innvandring og feilslått integrering. Helt feil, mener den sosialdemokratiske statsministeren Stefan Löfven. Mon det? Löfven mener det er helt feil:

Og til dere som er på banen: Hut dere ut! - Slik kan kronikken i Aftenposten til tre engasjerte holmlianere oppsummeres. For de som påpeker problemene på Holmlia tilhører feil segment. "Venstresiden" etterlyses.

Dara Goldar, Daniel Brekke Andersen og Rune Røed Gauslå etterlyser en venstreside som våger å stille de vanskelige spørsmålene i forbindelse med innvandring og integrering.

Erkepopulisten Abid Raja (V) mener at Sylvi Listhaug drar til Rinkeby for å "skremme norske velgere med problemer vi ikke har." Vel, en gang i tiden hadde heller ikke Sverige disse problemene, men det har de fått det takket være en avsindig innvandringspolitikk som Rajas eget parti ønsker å kopiere.

Sylvi Listhaug skal en tur til Sverige for å sjekke ut "svenske tilstander". Det liker ikke seniorforsker ved Holocaustsenteret Cora Alexa Døving, som later til å ha tatt nok lærdom av senterets forskningsobjekt til å kjøre assosiasjonstrikset for alt det er verdt, ved å stappe legitime bekymringer ned i hatten og dra dem opp igjen som vaskeekte grums.

Danmark og Sverige har store og økende problemer med voldelige innvandrerbander, og vi ser tilløp til samme problemstilling her. I tillegg kommer økende radikalisering og terrorisme. Mye tyder på at fortellingen om et diskriminerende samfunn og påfølgende offerrolle - som organiserte antirasister, visse politikere og muslimske organisasjoner er ivrige pådrivere for - spiller en rolle for utviklingen. Kombinert med verdiene og mentaliteten som er fremherskende i de stadig flere parallellsamfunnene som etableres i Europa, er denne fortellingen praktisk talt livsfarlig.

Danmark og Sverige har store og økende problemer med voldelige innvandrerbander, og vi ser tilløp til samme problemstilling her. I tillegg kommer økende radikalisering og terrorisme. Mye tyder på at fortellingen om et diskriminerende samfunn og påfølgende offerrolle - som organiserte antirasister, visse politikere og muslimske organisasjoner er ivrige pådrivere for - spiller en rolle for utviklingen. Kombinert med verdiene og mentaliteten som er fremherskende i de stadig flere parallellsamfunnene som etableres i Europa, er denne fortellingen praktisk talt livsfarlig.

-Prøv dialogens linje. Jeg tror det funker, skjønner du. Ordene tilhører Venstres Abid Raja. Og de var myntet på Sylvi Listhaug, som han i NRK-studioet fortalte var et «hatobjekt» blant hijabbrukere. Raja spiller høyt på egen etnisk og religiøs bakgrunn. Fallet kan bli dypt. Mitt tips er at Listhaug har langt større støtte blant kvinner i hijab enn Raja har.

Flere meningsmålinger - og fakta på bakken - bekrefter at Europas, og Norges, tålmodighet med den politiske og kulturelle elitens innvandringspolitikk går mot slutten, og selv ikke den aller sløveste eller ideologisk drevne politiker kan ha unngått å få det med seg.

- Vi vet ikke all verden om årsakene, sier forskningssjef Anne Britt Djuve ved Fafo og medlem av Brochman-utvalget om at personer med norsk bakgrunn flytter ut fra bydeler med høy andel ikke-vestlige innvandrere. Hvis "vi" ikke vet det, så er det bare fordi "vi" ikke vil vite det. Nær sagt all forskning tyder på at vi har med grunnleggende menneskelige egenskaper å gjøre, og som ikke kan endres med holdingskampanjer, penger og politikeres luftige vyer. Av historien fremgår det klart hva som skjer med samfunn hvor den politiske ledelsens ideologi baserer seg på en mennesketype som ikke finnes.

Aftenposten melder at "Oslo blir en stadig mer delt by". Norske flytter ut fra bydeler med mange innvandrere. Det kan vi altså fastslå som en sannhet i 2017. Da HRS meldte om denne utviklingen i 2010 ved bruk av offentlig statistikk, ble det oppfattet som skremselspropaganda. Hvor langt er politikere villig til å strekke innvandrings-eksperimentet før de innser at de har tatt feil?

I det svenske fagbladet for Vårdförbundet forteller sykepleieren "Carina" om arbeidssituasjonen ved sykehuset i Malmö. Det er en nedslående beretning om tilstander som gir de ansatte - som regelmessig blir utskjelt på det groveste, truet og behandlet som et slags tjenerskap av kriminelle og deres pårørende - en vond klump i magen hver gang en pasient med skuddskader kommer inn. Velkommen til det nye Sverige.

Den vest-svenske byen Uddevalla kan noterer en historisk begivenhet: For første gang kaster ungdommer stein på brannpersonell, og også politi møtes av steinkastende unge. Lederen for branntjenesten karakteriserer situasjonen for jättetråkigt. Skal vi tolke den nye tilstanden til at utenforskapet og områder der politi og andre myndighetspersoner ikke har kontroll, brer om seg?

I artikkelen "Sverige er ikke Afghanistan" forteller forfatteren og læreren Zulmay Afzali om en morsom episode i en kassakø. Artikkelen har dog en alvorlig undertone og beskriver kulturkollisjonene som ofte oppstår mellom personer med æres- og klankulturell bakgrunn og "innfødte"/andre innvandrere. Kanskje er det på tide å sette søkelyset på hvor så mange gutter og unge menn med slik bakgrunn får aggresjonsnivået og den påfallende forakten for andre fra - helst før atferden de utviser fører til enda større mistro, segregering og spenning?

I likhet med Norge inkluderer danskene bare første og andre generasjon innvandrere i innvandrerbefolkningen, mens tredje generasjon regnes inn i den øvrige befolkningen. På bakgrunn av Danmarks Statistiks rapport om at tredje generasjon gjør det like dårlig i skolesystemet som andre, er det nå politisk flertall for å regne også tredje generasjon med i innvandrerbefolkningen.

Tall fra Danmarks Statistik (DST) viser at tredje generasjon ikke-vestlige innvandrere - som ikke regnes i innvandrerbefolkningen - klarer seg like dårlig i skolesystemet som andre generasjon. Tidligere riksstatistiker og sjef for DST Jan Plovsing mener det har sammenheng med kultur og påpeker at det er store forskjeller mellom de ikke-vestlige gruppene: mens tredje generasjon fra Vietnam, Kina, Thailand, Sri Lanka og Filippinene klarer seg godt, er det ikke tilfelle for etterkommere med bakgrunn fra Midtøsten. Forskningsdirektør for Det nasjonale forskningssenteret for velferd (SFI), Torben Tranæs, mener tallene slår bena under den alminnelige antagelsen og forventningen om at hver generasjon vil ta et skritt fremover slik at forskjellene mellom innvandrere og etniske dansker gradvis blir utvisket.

Igjen ser vi at utviklingen i en norsk storby som Oslo går mot veldige konflikter. Biler er brent denne helgen, både i gater og garasjeanlegg. Vi er dog fortalt at Norge er et fantastisk unntak: Vi er så flinke på integrering! Det var en gang en demograf, som fremdeles er i fullt vigør, som i 1999 advarte: Når betydelige mengder folk flytter fra ett sted til et annet, så flytter kultur og religion med dem. Han hadde så rett, og til ansvar for dagens tragiske utvikling står flere tiårs regjeringer, særlig Ap-styrte.

Det danske undervisningsministeriet har gjennomført en omfattende undersøkelse over to år og konklusjonen er nedslående: Barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn blir ikke bedre i dansk om de får morsmålsundervisning. Danskkunnskapene forbedres heller ikke av flere dansktimer eller av generell språkstøtte i undervisningen. - Vi må konstatere at morsmålsundervisning er en blindvei rent pedagogisk. Det virker ikke, sier undervisningsminister Merete Riisager.

En kvinne fra Dyrenes beskyttelse ble tilkalt bydelen Vollsmose i Odense. En katt var skadet. Opplevelsen som ventet henne krevde krisepsykiatri. Hun ble dratt ut av bilen av en gruppe menn. De rev henne i håret, skrek henne truende opp i ansiktet, truet med å drepe henne, tok bilnøkkelen, sparket bilen flere ganger og knuste en baklykt. Politiet sier nå at folk som trenger hjelp til dyrene sine i området, selv bør ta dyret til veterinær. Samme politi tror beboere kan ha oppfattet kvinne som en myndighetsperson. Derfor angrep de henne på sitt territorium.

VG satte fokus på fattigdom blant barn ved å fokusere på en enslig syrisk mor med fire små barn. De bor i en leilighet der det ikke er plass til en prinsesseseng. Den syriske kvinnen, forsørget helt og holdent av det offentlige, ønsket seg således ny leilighet. VG unnlot å stille et eneste kritisk spørsmål. Vi sjekket saken nærmere, og hva fant vi? Jo, alle barna er født utenfor ekteskap, og barnefaren er kriminell og voldelig.

I fjor ble en 14-årig jente voldtatt av to gutter. Alle tre er elever ved samme skole i Sverige. Skolen holder hendelsen hemmelig, der elever og foreldre blir kjent med saken via mediene. Den ene gutten blir dømt for voldtekt mot barn: 100 timer samfunnsstraff og samtaler med sosialarbeider. Sistnevnte fordi gutten åpenbart har problemer med å skille rett fra galt. Men guttene får fortsette på skolen og rektor forsvarer det med at alle er ofre i saken fordi de er barn. Det ender med at rektor må gå og overgriperne blir tatt ut av skolen. Nå har Expressen snakket med en av overgripernes mor. Det er en samtale som langt på vei viser hvorfor integrering er et håpløst prosjekt.

Lederen av det tyske politiforbundet, Rainer Wendt, er en upopulær mann i de politisk korrekte salongene. Han har nemlig knapt filter på når han uttaler seg om innvandringens konsekvenser og Angela Merkels asylpolitikk. I en nylig tale sa han rett ut dette: "Jeg vet ikke engang hvordan folk har fått ideen om at integrering kan fungere. Den kan ikke fungere, og jeg kan sågar fortelle Dem hvorfor: Fordi vi her i Tyskland ettertrykkelig har bevist at vi ikke er i stand til å få den til å lykkes." Deretter kom han med eksempler fra den virkelige verden som bør skremme vettet av våre politikere.