I mai bekreftet den nye utgaven av undersøkelsen Pisa Etnisk – som ser spesielt på hvordan innvandrere og etterkommere klarer seg i skolen – det markante gapet mellom skoleresultatene til etnisk danske elever og innvandrere og andre generasjon med ikke-vestlig bakgrunn sin fremkom i 2000. Til tross for danske myndigheters store satsing på å styrke innvandrer- og etterkommeres kunnskaper, var det liten eller ingen endring å spore. I 2012 viste tall fra København kommune at annenhver gutt med innvandrerbakgrunn forlot folkeskolen som funksjonell analfabet. Fremdeles går mange ut av grunnskolen med så dårlige kunnskaper at de ikke kan klare en ungdomsutdannelse.
Samtlige undersøkelser viser imidlertid at det er store interne forskjeller blant elever med ikke-vestlig bakgrunn etter hvilken kulturkrets de kommer fra. Elever med bakgrunn fra Vietnam eller Filippinene klarer seg bedre enn etnisk danske barn, mens etterkommere av tyrkiske og libanesiske innvandrere klarer seg dårligst. Særlig det siste bekymrer utdannelsesforskere de er blant de største innvandrergruppene i Danmark.
– Når barn i tyrkiske og libanesiske familier klarer seg så dårlig, er det et tegn på at det er noen store grupper blant etterkommerne som er i ferd med å bli marginalisert. Hvis de ikke har noen kunnskaper, så de kan klare en ungdomsutdannelse, risikerer de at de ikke får fotfeste på arbeidsmarkedet, og det er presist samme problem som deres foreldre har hatt, sa forskningssjef Andreas Rasch-Christensen i 2014.
Et politisk flertall går derfor inn nå for å skaffe flere tall og prognoser hvor tredje generasjon ikke regnes inn i den øvrige danske befolkningen. Årsaken er de store problemene som fremkommer i Dansk Statistiks (DST) særlige rapport om hvordan tredje generasjon innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn gjør det på skolen, melder Jyllands-Posten. Rapporten viser at tredje generasjon klarer seg like dårlig som andre generasjon i det danske skolesystemet, til tross for at de selv og minst en av foreldrene er født og oppvokst i Danmark.
Dersom denne generasjonen ikke blir kartlagt, risikerer man å grovt undervurdere omfanget av fremtidige integrasjonsproblemer, mener Dansk Folkeparti (DF) og får støtte fra regjeringspartiene Venstre, De konservative og Liberal Alliance, samt Sosialdemokratene.
DF peker også på den generelle mangelen på kulturell integrasjon i storsamfunnet blant visse innvandrergrupper: De gifter seg innenfor egne rekker og henter ofte ektefeller fra foreldrenes eller besteforeldenes opprinnelsesland. Slik starter integreringsprosessen på scratch i hver generasjon. Barn født og oppvokst i Danmark – og i Norge, for den saks skyld – begynner på skolen uten å ha språklige ferdigheter nok til at de greier å følge med på vanlig undervisning:
Den seneste almindelige prognose fra Danmarks Statistik viser, at der i 2050 vil være godt 57.000 ikkevestlige indvandrere og efterkommere i skolealderen, svarende til 9 pct. af børnene.
»Men dertil kommer de mange tusinde fra tredje generation, som vi snyder os selv ved at kalde for danskere. Så længe de bliver gift inden for egne rækker og ikke bliver kulturelt integrerede, skal børn af efterkommere og for den sags skyld også senere deres børn tælle med,« siger Martin Henriksen, DF’s integrationsordfører.
Professor ved universitetet i Århus Niels Egelund, som er ansvarlig for Pisa-undersøkelsene, mener at det er på tide å erkjenne at den manglende fremgangen i stor grad er å finne i hjemmene: – Man må erkjenne at problemet i høy grad ligger utenfor skolen. Det er et massivt integrasjonsproblem, hvor noen foreldre gir den dårlige integreringen videre til sine barn, sa han.
DF har tidigere vært alene om å ville ha slike prognoser, men når det nå er fastslått at problemene videreføres i skolesystemet av tredje generasjon, stiller det saken i et annet lys, mener de tre regjeringspartiene og Sosialdemokratene.
Forskningsdirektør for Det nasjonale forskningssenteret for velferd (SFI), Torben Tranæs, mener DSTs rapport slår bena under den alminnelige antagelsen og forventningen om at hver generasjon vil ta et skritt fremover slik at forskjellene mellom innvandrere og etniske dansker gradvis vil utviskes. – Det skjer tydeligvis ikke, sier han til Jyllands-Posten og kaller det hele «nedslående».
Han har ikke tatt stilling til om de offisielle kategoriene bør endres, men ser både faglige og saklige begrunnelser for å lage supplerende befolkningsfremskrivinger hvor tredje generasjon telles med i innvandrerbefolkningen:
– Det kunne sagtens være relevant for skoler og kommuner å vite hvor mange elever man i fremtiden får fra disse gruppene, som typisk har språklige problemer og derfor må ha en annen pedagogisk innsats enn boklig svake, danske elever, sier Tranæs til Jyllands-Posten.
Nylig publiserte det danske undervisningsministeriet resultatene av en omfattende undersøkelse som har gått over to år og konklusjonen er klar: Barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn blir ikke bedre i dansk om de får morsmålsundervisning. Danskkunnskapene forbedres heller ikke av flere dansktimer eller av generell språkstøtte i undervisningen. – Vi må konstatere at morsmålsundervisning er en blindvei rent pedagogisk. Det virker ikke, sa undervisningsminister Merete Riisager. I dagligtale kalles innvandrerelever ofte «tospråklige», men i realiteten er de ikke det: – Utfordringen er at noen av elevene ikke er tospråklige, selv om vi kaller dem det. De møter opp i skolen med så dårlige grunnferdigheter at de nærmest er dobbelt halvspråklige. Det handler i stor grad om elever som er dårlig forberedt til skolelivet, fortsatte hun og påpekte at det bare er foreldrene som kan lære barna godt nok dansk innen skolestart og at de derfor må være en del av løsningen.
– Det er et omfattende problem, som er ekstremt vanskelig å løse, for det handler ikke bare om språk, men at barna skal ha en kognitiv parathet som gjør dem i stand til å kunne gå på skole. Det er ikke noe skolen kan løse og barnehagene kan heller ikke [løse dette] alene. Det jeg umiddelbart kan peke på, er at foreldrene er nødt til å spille en mye større rolle. De skal sikre den grunnleggende stimuleringen, så barna har den nødvendige læringsparathet og et virksomt språk før skolestart, forklarer Riisager.
– Hovedkonklusjonen er at vi i Danmark stadig leter etter gode metoder som kan hjelpe denne gruppen barn, som helt klart klarer seg dårligere i utdanningssystemet enn barn med dansk bakgrunn. Forsøkene med morsmålsundervisning, ekstra timer og språkstøtte har ikke vist noen effekt på innvandrerelevenes kunnskaper i dansk, sier professor Simon Calmar Andersen fra Institutt for statskunnskap på Aarhus Universitet. Andersen ledet forskergruppen bak analysene.
Professor Niels Egelund konstaterer at lite eller ingenting har endret seg i disse innvandrergruppene i årene som har gått fra den første PISA Etnisk-undersøkelsen i 2000: – Det er trist at alt som allerede er iverksatt med utdannelse av språkveiledere, opprettelse av språksentre og kurs i interkulturell pedagogikk enda ikke har fått noen effekt, sier han.