Men det er sikkert Sylvi Listhaug og den blåblå regjeringens skyld…

– Vi vil ikke ha ledere som sår splid og sprer frykt. Vi vil ikke ha en politikk som rammer utsatte grupper for å gi mer til dem som har mest. Vi vil ikke akseptere at tillit erstattes av mistenksomhet. En slik utvikling vil føre til et kaldere og mer splittet samfunn, vræler en rekke politikere i Arbeiderpartiet som ønsker seg – sjokk over alle sjokk – Arbeiderpartiet i regjering.

Som om splid og mistenksomhet i visse spørsmål er noe Solberg-regjeringen liksom har skapt. Eller aller helst Sylvi Listhaug, som i de innvandringsliberales optikk er så hatefull og intolerant at de er fullstendig ute av stand til å holde sitt eget hat og intoleranse i sjakk.

Vi vet nemlig en hel del om den norske befolkningens holdninger til innvandring og integrering, for det har vært målt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) siden 2005. Disse rapportene har også et kapittel som spesifikt måler folks holdning til islam og uttrykk for samme. Om noen skulle trenge en påminnelse, så var det altså Arbeiderpartiet som ledet regjeringen i perioden 2005-2013.

Og i motsetning til hva den stadig mer hysteriske sekten Antilisthaugianerne forsøker å innbille oss, så har disse holdningene vært stabile hele veien: Rundt halvparten av befolkningen er, og har vært, negative til ytterligere innvandring. Når det kommer til islam, er holdningene gjennomgående negative: en majoritet er og har hele tiden vært, dypt skeptiske til islam og dens uttrykk. Som vi vil se, kom ikke disse holdningene over natten 11-12 september 2013, og slett ikke på timen da Sylvi Listhaug tiltrådte som innvandrings- og integreringsminister den 16. desember 2015.

Eller for å si det med IMDis egne ord (side 3):

La oss ta en nærmere kikk.

Integreringsbarometeret 2005:

• 47 prosent sier seg helt eller delvis enige i påstanden ”Vi bør ikke slippe inn flere innvandrere.
• 46 prosent mener at det er helt nødvendig at innvandrere tar til seg norsk skikk og bruk. 44 prosent mener det er viktig, men ikke helt nødvendig.
• Hele 58 prosent mener at islam er helt (22%) eller stort sett (33%) uforenelig med norske grunnverdier, mens bare 36 prosent mener det motsatte (helt forenelig: 3%, delvis forenelig: 36 %).
• 55 prosent sier det passer med deres oppfatning at man bør begrense muslimener innvandring til Norge. 47 prosent er mer mistenksomme til personer med muslimsk tro.
• 50 prosent er ganske eller meget negative til at det bygges moskèer i Norge, 56 prosent er ganske eller meget negative til at det bygges moskèer i eget nabolag. Bare 3 prosent er positive.
• Hele 80 prosent av befolkningen sier det enten passer dårlig eller ikke i det hele tatt med deres oppfatning at utøvelsen av islam bør gjøres lettere i Norge. 1 av 3 er helt mot å gjøre utøvelsen av Islam lettere generelt, mens nesten halve befolkningen er helt mot at vi bør støtte utdannelsen av imamer i Norge med det formål å gjøre utøvelsen av Islam lettere. Også i dette spørsmålet er det bare 3 prosent som stiller seg positive.

Integreringsbarometeret 2006:

• Hele 59 prosent av de spurte mener at innvandring fra muslimske land bør begrenses.
• 56 prosent mener at islam er helt eller stort sett uforenelig med norske grunnverdier.
• 54 prosent er mer mistenksomme til personer med muslimsk tro. 65 prosent sier seg helt eller delvis enig i at internasjonal terrorisme gjør dem skeptiske til innvandrere.
• Åtte av ti svarer negativt på spørsmålet om at muligheten for muslimers religionsutøvelse bør gjøres enklere (78%). Halvparten av de spurte er motstandere av at det bygges moskèer i Norge
• Undersøkelsen viser også at et klart flertall er motstandere av at muslimske kvinner bruker hjab. Dette kommer også til uttrykk i forbindelse med integrering på arbeidsplasser: Mer enn halvparten er negative til bruk av religiøse hodeplagg i en arbeidssituasjon. Syv av ti er negative til hijab på ID-kort. Nærmere seks av ti er negative til hijab i skolen, på offentlige ansatte og på arbeidsplasser. Fire av ti, stiller seg helt eller delvis negativ til bruk av hijab ”på gaten”.

Holdningene holdt seg stabile frem til 2012, da det forekom noen få endringer:

• 45 prosent er negative til å slippe flere innvandrere inn i Norge og mener at integreringen går dårlig. Det var en økning på 9 prosentpoeng fra 2005, men en nedgang fra 2010 hvor 53,7 prosent av de spurte mente at Norge ikke burde ta imot flere innvandrere.
• 36 prosent mener at innvandring utgjør en alvorlig trussel mot et felles norsk verdigrunnlag. Tilsvarende andel i 2010 var ti prosentpoeng høyere.
• Åtte av ti mener det eksisterer et sett med grunnleggende verdier som nordmenn har felles. Syv av ti mener at de norske verdiene og verdiene til innvandrere fra Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika står i sterk kontrast til hverandre.
• 41 prosent er skeptiske til personer med muslimsk tro. Tilsvarende andel i 2010 var 11 prosentpoeng høyere.
• 41 prosent er negative til bygging av moskeer i Norge, og fem av ti (48 prosent) at de er negative til bygging av moskeer i området der de bor. Tilsvarende andeler var ti og 11 prosent- poeng høyere i 2010.
• Synet på hijab i det offentlige rom har derimot blitt mer negativt. 52 og 61 prosent er meget eller ganske negative til at kvinner bruker hijab på areidsplassen eller som lærer på skolen. Hele 76 prosent er negative til bruk av hijab til politiuniform.
• Skepsisen til skoler med høy andel elever med innvandrerbakgrunn har økt (57 prosent), mens andelen som mener at det er skolens resultater, ikke andelen elever med innvandrerbakgrunn, som har betydning for valg av skole for egne barn, er redusert med 13 prosentpoeng.

Integreringsbarometeret 2014:

• 49 prosent sier seg helt eller delvis enig i at vi ikke bør slippe inn flere innvandrere i Norge. Andelen som sier seg helt uenig har sunket fra 16 til 11 prosent.
• 41 prosent mener at integreringen går ganske eller meget dårlig. Nesten ni av ti mener at integreringsproblemer skyldes i noen eller stor grad mangelfull innsats fra innvandrerne selv.
• 55 prosent slutter seg helt eller delvis til påstanden om at «det vil være vanskelig for meg å bo i et område der flertallet har innvandrerbakgrunn.»
• 56 prosent svarer at det «passer helt» eller «ganske godt» at de ikke ville valgt en skole der et ertall av elevene har innvandrerbakgrunn til sine barn.
• 42 prosent oppgir at de er helt eller delvis enig i at innvandring er en trussel mot den norske velferdsstaten, mens 53 prosent mener innvandrere flest bidrar til å opprettholde den norske velferdsstaten.
• 48 prosent oppgir at de er skeptiske til muslimer.
• Hijab er stadig like upopulært, særlig til politiuniform. 75 prosent er ganske eller meget negative til dette. 34 prosent er negative til at muslimer bruker hijab på gaten. Nytt av året er at IMDi spør om det heldekkende plagget niqab. Hele 86 prosent er ganske eller meget negative til dette. Bare 3 prosent er positive.

Norge står for øvrig ikke i noen særstilling. I februar publiserte The Royal Institute of International Affairs, avdeling Chatham House, en omfattende undersøkelse av europeeres holdninger til muslimsk innvandring. Undersøkelsen omfattet 10.000 respondenter i ti ulike land (Belgia, Frankrike, Hellas, Italia, Polen, Spania, Storbritannia, Tyskland, Ungarn og Østerrike) og viste at nærmere 56 prosent av Europas befolkning ønsker full stans av muslimsk innvandring. Kun 20 prosent er positive til fortsatt innvandring fra muslimske land.

Det er bare litt færre enn det var i Norge under regjeringen Stoltenberg i 2006, så hvis Listhaug og regjeringen er ansvarlige for å «så splid og spre frykt», «erstatte tillit med mistenksomhet» og gi oss et «kaldere og mer splittet samfunn», så stiller de i så fall på lik linje med den Arbeiderpartiregjeringen våre oppropsvenner så gjerne vil ha tilbake.

Holdningene til islam er også tilbake på Arbeiderpartiet anno 2006-nivå: I juni publiserte det anerkjente analyseinstituttet YouGov en måling foretatt i åtte forskjellige land, deriblant Norge. Et stort mindretall – 35 prosent – mener at vår nasjonale identitet er truet. 59 prosent mener at det foreligger en fundamental konflikt mellom islam og det øvrige samfunnet.Små 13 prosent mener at islam generelt er kompatibel med det norske samfunnets verdier.

Det er på tide at det innvandringsliberale segmentet tar inn over seg at innvandring og islam i seg selv er områder hvor det hersker svært stor splid – det eneste som kan måle seg i splittelsespotensiale er vel spørsmålet om EU – og at det har gjort det i mange, mange år allerede. Den økende polariseringen vi ser er ikke et resultat av noens retorikk; den er og blir et utslag av en reell politisk interessekonflikt og av at suksessive regjeringer har ført, og innvandringsliberale aktivister og medier har drevet kampanjevirksomhet for, en politikk halvparten eller flertallet av befolkningen er sterkt imot. Slikt blir det selvfølgelig polarisering av; man skal være villet blind og døv for å tro noe annet.

Og den kommer ikke til å forsvinne selv om de innvandringsliberale skulle hoste opp budskap med blomster, glitter og sukker på – og det er de som kjent ikke gode til, de vasser til knærne i den grisete retorikken de ynder å tillegge alle andre – for konlikten er altfor fundamental til det.

Fortsetter den innvandringsliberale eliten å behandle denne helt reelle, økende politiske konflikten på så overfladisk, nedlatende og skingrende vis som de hittil har gjort, vil polariseringen bare øke. Det kan få noen uforutsigbare konsekvenser, hvilket man jo skulle tro at europeiske eliter og medier hadde skjønt per nå, ettersom de fremdeles får åndenød av Brexit, Donald Trump og «høyrepopulismens» fremgang. Men er det noe vi burde ha lært av historien, så er det at selv den mest begavede demagog må ha et grunnlag å arbeide utfra. Det spørs om ikke fremtidens historieskrivere vil undre seg over at nåtidens innvandringsliberale så det som sin oppgave å berede grunnen for nettopp det.