Innvandring

To journalister i Weekendavisen har fulgt livet på innsiden av Mjølnerparken i København over en firemåneders periode. Her møtte de en afrikansk flyktning og kristen, som ble avkrevd å betale en islamsk skatt på 10 000 kroner hvis han ville bli boende, en muslimsk kvinne som ikke våger å forlate leiligheten grunnet trusler mot ektemannen fra andre beboere fordi hun ikke bruker slør, integreringsarbeidere som jobber mot integrering og som mener alle dansker er rasister, ambulansepersonell som får ranet alt av utstyr, inkludert hjertestarter, når de forlater ambulansebilen, beboere som har som fremste mål i livet å bli uføretrygdet, med mer.

En betydelig andel unge tyske muslimer avviser integrering, aksepterer vold og er preget av antisemittiske og antivestlige holdninger. Den omfattende undersøkelsen er bestilt av innenriksdepartementet, og Angela Merkels talsperson for innenrikspolitikk i det tyske parlamentet karakteriserer undersøkelsen som ”rystende”. Hver fjerde unge muslim i alderen 14 til 32 år som ikke er tysk statsborger defineres som ekstremister. Mens 48 prosent av muslimer generelt som ikke er statsborgere avviser hardnakket integrering.

“"Vi har til og med tillatt disse segregerte samfunnenes adferd som er i full motstrid til våre verdier… Vi mener at et genuint liberalt samfunn… tror på visse verdier og promoterer dem aktivt.”" Ordene tilhører David Cameron, knyttet til at den britiske regjeringen lanserer en ny integreringsstrategi for å styrke en felles britisk identitet. Det minner om hva den norske regjeringen, mer spesifikt Ap, for tiden sysler med.

Danmark er det landet i verden som i en årrekke har skåret i toppsjiktet på tillitsbarometeret. Tilliten til hverandre er dog på retur i kommuner med høy konsentrasjon av tospråklige, viser en ny undersøkelse.

Sverige har en somalisk befolkning på rundt 30 000 personer. Denne gruppens skal nå fordobles i løpet av to år, ved familieinnvandring av barn fra Somalia, forventer myndighetene. Ambassaden til Sverige i Addis Abeba skal påbygges, og flere saksbehandlere skal ansettes for å klare å ta av trykket som ventes. Bakgrunnen for masseinnvandringen av barn er en dom som gjør det enklere å få familiegjenforening.

Studier avdekker at muslimer er overrepresentert blant de innsatte i Europa. Forfeilet europeisk integreringsinnsats, muslimer som den nye underklasse og medias bidrag til marginalisering av muslimer, trekkes frem som forklaringsvariabler. Også EU er bekymret og krever endringer i medlemslandene. Imens er OIC opptatt med en workshop for og med vestlige medier, for å forhindre at kritikk av islam publisere. Det meningsløse er derimot muslimene med en slik holdning behandles som annenrangs borgere, hvor det verken kreves noe av dem eller de tillegges noe ansvar.

Utlendingsdirektoratet (UDI) langer ut med følgende bredside til Regjeringen: Den rødgrønne innvandringspolitikken er for streng. UDIs direktør, Ida Børresen, sier direktoratet vil ha oppmykningsvedtak som sikrer at flere barn får oppholdstillatelse i Norge. Samtidig går statsråd Audun Lysbakken (SV) ut og sier at han håper Ap snur hva gjelder opphold til asylbarn.

Historien om bydelen Vollsmose i Odense er historien om en bit av Danmark som ikke lengre er dansk. Det er historien om en hodeløs innvandringspolitikk etterfulgt av en mislykket integreringspolitikk, der man eksempelvis tror at sminke i form av millioninnsprøytninger til kulturtilbud, søppelrydding, gratis konserter og utflukter for bydelens unge, telefonvekking av skolebarn, med mye mer, skal snu trenden med utenforskap og dansker som ikke orker å bo lengre i Danmarks dyreste getto. Tross fakta på bordet, skal nå nye 40 millioner kroner sprøytes inn til samme tiltak.

De er født i Norge. De går i barnehage. De møter til skolestart med så dårlige norskkunnskaper at de må har spesialundervisning. Dette er virkeligheten for mange barn med innvandrerbakgrunn og vitner om nok et integreringspolitisk nederlag. Men vi må får all del ikke snakke høyt om årsakene til katastrofetallene.

Signalene om helt nye perspektiv på innvandring og integrering har vært overtydelige fra statsminister David Cameron ved flere anledninger, og det hele startet med et oppgjør med den multikulturelle ideologien. Vi har nok likevel vært mange som har lurt på om ord ville følges av realpolitiske grep. Denne uken ser det ut til at vi få svaret. Svar som ligger an til å bli de mest dramatiske skjerpelser i nyere tids europeisk innvandringshistorie.

Dispatches viser er dokumentar fra innsiden av britiskpakistanske familier der inngifte er tradisjonen, og bildene er både hjerteskjærende og særdeles tankevekkende. Dokumentaren knuser enhver påstand om at integreringen går seg til med tiden. Pakistanerne har vært i Storbritannia siden 1950-tallet. 55 prosent gifter seg med søskenbarn. I Bradford er andelen 75 prosent. Rundt 700 britiskpakistanske barn fødes årlig med ”alvorlige skader”, som er en betydelig belastning for helsevesenet, og problemene vokser. Vi møter blant annet en mor med tre syke barn. Hun mener det skyldes medisin barna fikk av britiske leger da de var syke som spedbarn. Eller: det er Guds vilje. Tradisjonen fortsetter i generasjon etter generasjon, og omtales i varme ordlag, utenom blant de unge, som sier det som det er: tvangsekteskap og incestuøst. Dette er den pakistanske landsbygda, flyttet til de britiske øyene. (Illustrasjonsbilde av Karita Bekkemellem, fordi hun ville gripe fatt i problemet som statsråd og stoppe praksisen.)

I 2008 innførte den Labour-styrte britiske regjeringen ekstra stønader til menn med flere koner. Slik anerkjente man flerkoneri, og en mann med fire koner kunne motta årlig rundt 100 000 kroner i ekstra inntektsstønader. I tillegg fikk polygame familier økt boligstøtte grunnet høy andel familiemedlemmer. De fire departementene bak beslutningen anså dette som ”det beste alternativet”. Nå settes imidlertid foten ned: et kriminelt forhold med syv års strafferamme skal ikke kunne være økonomisk lønnsomt.

Følelsen av tilhørighet til det svenske samfunnet. Språk og arbeid. Nei til enklaver. Debatt om det ubehagelige. Et sosialt lim. Skape en felles fremtid. Statsborgerskapsseremoni. Ikke bare rettigheter, men også plikter. Signalene til nye innvandrere skal være krystallklare: ”vi vil at du skal bli en del av Sverige,” sier integreringsminister Erik Ullenhag som i går la frem en ny utredning om nettopp integrering.

09.01.12: Nyttårsaften fant politiet tunge våpen som maskinpistol og håndgranat i en ungdomsklubb i Tingbjerg i Danmark. Hendelsen utløste politisk bestyrtelse. Men var det noen grunn til å bli sjokkert? Nei, sier Karen Jespersen, folketingsmedlem for Venstre. Hendelsen inngår i et mønster som handler om å frata myndigheten makten i områder som skal omdannes til no-go-zones.

Tonen i fransk samfunnsdebatt skjerpes stadig før landet i 2012 går til valg av ny president – eller gjenvalg av Nicolas Sarkozy. Det er mange stridsspørsmål. Innvandring, religion, økonomi og forholdet til verden rundt er blant de skarpeste. Og i mange spørsmål er det tydelig skille mellom elitens holdninger og grasrotas syn. En ting er sikkert: Det er ikke lett for en fransk president å kjøre i så urent farvann som landet har kommet inn i, uten å støte på flytende miner og undervannskjær.

Jeg tenkte at jeg kanskje hadde fordommer. At jeg hadde dannet meg et inntrykk av Londons East End gjennom hysteriske blogger og unyanserte aviskommentarer med mer. Kanskje jeg knapt møter en eneste kvinne med niqab, tenkte jeg der jeg satt på undergrunnen på vei til Whitechapel i bydelen Tower Hamlet. SE BILLEDSERIE.

Antallet personer som søker asyl i Frankrike har eksplodert de siste årene. Ny rekord forventes i år da det anslås at rundt 60 000 personer vil søke asyl, det til tross for at knapt en av fire får innvilget søknaden. I vesten er det kun USA som mottar flere asylsøknader årlig enn Frankrike. Frankrike står således for 20 prosent av samtlige asylsøknader i Europa. Asylstrømmen bekymrer ledende politikere, også i antall euro. Statens årlige utgifter anslås til over en halv milliard euro. Men enda mer bekymringsfullt: det sies at det bor over en halv million papirløse i Frankrike som koster staten 4,6 milliarder euro i året. Innvandring kan bli et heftig tema under neste års nasjonalvalg.

Sosialantropolog Britta Mogensen, som selv i mange år har jobbet med voldsutsatte innvandrerkvinner, er en av dem som har latt seg kraftig provosere av Eivind Trædals kronikk om søppelmennesker. Mogensen fastslår at for å bli anerkjent som ”god og anstendig” skal man gi blaffen i kvinnene og heller forsvare, tolerere, akseptere og møte mørkemennene og de barske damene med sosial og kulturell forståelse.

Det finnes personer som i ramme alvor mener at innvandringen er en politisk plan for å filleriste sammenhengskraften i Europa. Altså ren og skjær ondskap utklekket særlig av politikere på venstresiden. En splitt og hersk-mentalitet. Dette synet mener HRS er riv ruskende galt. Politikere generelt har derimot ikke forstått de voldsomme kulturelle og verdimessige utfordringene innvandringen kom til å føre med seg. Se det er dog en annen skål. En av Danmarks mest kjente islam- og innvandringskritikere, Lars Hedegaard, står for førstenevnte syn. Hans mangeårige medarbeider, HRS-skribenten Helle Merete Brix, tar et oppgjør med Hedegaards ståsted.

Et pilotprosjekt i Telemark for somaliske jenter og kvinner avdekker at det fortsatt er en lang vei å gå i forhold til integrering. Prosjektet ble praktisert som et svømmekurs, men hadde i realiteten et langt mer omfattende formål, da med fokus på helse og forebygging av kjønnslemlestelse. Men deltakerne tilkjennegir krav som det kan stilles spørsmål ved. De vil ikke være sammen med andre enn kvinner fra sin egen klan, vil ikke dusje naken og heller ikke med ikke-muslimer.

Da det ble kjent at Bjerke videregående skole i Oslo delte inn elevklasser etter elevenes opprinnelse, kom de moraliserende pekefingrene raskt i været. Kun en ensom svale talte moralens voktere midt imot. Men så ble det stille.

Knapt ett ord sammenfatter bedre hva som er innvandringens største utfordring. For å ta en Martin Kolberg: sammenhengskraft, sammenhengskraft, sammenhengskraft. En sterk nasjon, er en nasjon med nettopp en sterk sammenhengskraft som skaper et bredt folkelig fellesskap. Et slikt fellesskap vil ikke bare ha et sett felles verdier man hegner om. Fellesskapet vil også være økonomisk avgjørende: en befolkning med sterk sammenhengskraft vil støtte oppunder velferdsstaten. At Ap nå nedsetter arbeidsgrupper som blant annet skal meisle ut en ny politikk å gå til valg på i 2013, der en av gruppene har fått arbeidstittelen ”sammenhengskraft”, er en HRS-innertier. Og satsningen er en kopi av det danske fokuset forrige tiår.

Det var en befrielse å høre Adil Khan i Dagsrevyen i går kveld. Ærlig og rett på sak. Uten å nevne navn, talte han således kritikere av TV-serien ”Taxi” midt i mot. Det mest tankevekkende med Khans uttalelser, var at han – som fremstår som så velintegrert og flott på alle måter – fortalte om krysspresset han levde med i en ”liberal familie” som barn og ung, som igjen førte til løgnhelvetet: en sentral kjerne i æreskulturen.

Med NRKs spenningsserie ”Taxi” har regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen klart å skape debatt om pakistaneres integreringsgrad i Norge. Ikke uventet får Rolfsen kritikk for å fremme et unyansert bilde, men det er kanskje fraværet av pakistanere som støtter opp under det bakteppet som Rolfsen tegner som burde overraske.