Integrering og integreringspolitikk

Den vennlige og humoristiske danske Dronning Margrethe leverer egentlig noen selvfølgeligheter om forventninger til nye borgere: at de skal følge denne læresetningen: ”When in Rome, do as the Romans do”. Men for den danske politiske korrekte eliten, var hennes ord om nye borgeres tilpasning til det ”gamle” danske samfunnet et regelrett sjokk. For meg var det mest oppsiktsvekkende at hun kun pekte på en gruppe som ”utfordrende”: de som bekjenner seg til islams verdier. Det var modig av Dronningen, mener jeg. Dronningen har overveldende støtte i folket for sitt utspill.

Namsos har utvist et enormt lokalengasjement for at en familie som prøvde å lyge seg til opphold ikke skulle uttransporteres. Et av argumentene var at de syv jordanske søstrene i familien ville bli tvangsgiftet. Det ville de nok uansett, gitt foreldrenes kulturelle opphav, og nå er menneskehandelen, altså ekteskapene, i gang – for å få sendt døtrene til vesten. De to første skal til Danmark og Sverige, og Europas myndigheter har jo ingenting imot at totalt fremmede gifter seg med hverandre av helt andre hensikter enn kjærlighet. Bare spør Venstres Abid Raja.

Det er ikke én pil som peker i riktig retning i vårt naboland knyttet til innvandringens konsekvenser. En dose realisme tilsier at noe svært dramatisk må skje før man vil se en politisk helomvending. Men til og med et slikt scenario kan vise seg ikke å kunne bote på de skadene det svenske samfunnet er påført gjennom en vanvittig og hodeløs politikk siste tiårene.

Mannen bak denne tittelen, er faktisk svensk, tidligere sjefsredaktør i Svenska Dagbladet og grunnlegger av Dagens Industri, også vararepresentant til Riksdagen for Miljøpartiet de grøna. Bert Torekull sier at ”innvandringen og integreringen begynner å likne en fiasko”. Han peker på det åpenbare: at statsfinansene er på vei mot stupet, samtidig som det graves moralske grøfter i folket. Torekull vil ha en ”unntakstilstand i flyktningspørsmålet”, samme mann som tidligere var fortaler og pådriver for de åpne grensenes politikk.

Den britiske innenriksministeren Theresa May sier at hvis de konservative vinner valget i mai, vil den nye regjeringen bannlyse hatpredikanter, stenge ekstreme moskeer og undersøke om shariadomstolene i landet er kompatible med britiske verdier. Også ekstremisme i fengslene skal det slås ned på, og man vil man vil undersøke om politiets håndtering av æreskriminalitet, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er tilfredsstillende. Statsborgerskapsloven skal også endres: Søkeren må respektere britiske verdier for å oppnå britisk pass.

Mer islam. Det er løsningen på muslimenes lidelser i Storbritannia. Mindre ytringsfrihet gjennom ny lovgivning. Det er plaster på alle sårene ved å leve i et vitenskapsbasert samfunn. Et ”muslimsk manifest” er presentert for parlamentet, og det hele er en offerberetning av en annen verden der aktiv deltakelse i det britiske samfunnet er et ikke-tema.

Seks britiskfødte medisinstudenter og tre nyutdannede leger, reiste i forrige uke fra Khartoum i Sudan til Den islamske staten. Hvorfor studerte de i Sudan? Ifølge familiene deres ble de sendt til Sudan «for å oppleve en mer islamsk kultur og for ikke å glemme røttene sine». Det var dette med integrering – hva betyr det?

Den muslimske borgermesteren i Rotterdam vil gjerne stille smertefulle spørsmål til sine muslimske medborgere. Som «hvorfor de ikke i større grad takker de europeiske samfunnene for å ta dem til seg. […] ‘Jeg vil ha dem frigjort, jeg vil ha dem sterke, og jeg vil at de skal presentere seg som en…

I går presenterte Aftenposten en undersøkelse hvor det fremkom at over halvparten av de spurte mener at innvandring i hovedsak er et gode for Norge. Resultatet ble gjengitt i de fleste medier som en gladmelding - da i motsetning til undersøkelser som kommer til motsatt resultatet. På sosiale medier ble derimot resultatet møtt med skepsis. HRS vil forfølge denne mistroen – og søker i den sammenheng ditt bidrag.

Terrorangrepene i Paris og København i år kan varsle avslutningen på jøders liv på det europeiske kontinentet siste 2 000 årene. Dette skyldes kontinentets uansvarlige politiske ledelse, som har ført en ukontrollert og planløs innvandringspolitikk kombinert med flertallets manglende evne til ærlig å adressere islamsk antisemittisme.

Det fleretniske og -religiøse samfunnet bringer med seg en ny utfordring. Hvordan skal vi forholde oss til de ulike nasjonale og religiøse helligdagene? Ikke minst vil utfordringen gjøre seg gjeldende i skolen.

Naturligvis har muslimer et spesielt ansvar for å ta avstand fra islamisme, sier Asle Toje. Vi ønsker han således velkommen til den usedvanlige vanlige merkelappdebatten om islam.

Sylvi Listhaug har fortjenstfullt gjort det samme som HRS har gjort i en årrekke: Pekt på hvordan den organiserte kvinnebevegelsen konsekvent har snudd ryggen til jenter og kvinner med særlig muslimsk bakgrunn, som utsettes for tusen år gamle barbariske tradisjoner. I Ukeslutt i går stilte Listhaug til debatt med Minotenks Linda Noor. Sistnevnte opptrådte så uærbødig og ufaktuelt at man nærmest blir målløs over at NRK finner debattanten interessant, mens Listhaug, som hadde en svært god sak, ikke gjorde det hun kunne ha gjort: Servert Noor fakta om egen politikk, faktisk den partipolitikken som best hadde løftet denne gruppens menneskerettigheter.

Ved skoler i Skien har muslimske foreldre – uvisst hvor mange – gitt melding om at deres døtre (men ikke sønner) ikke kan ha svømmeopplæring sammen med gutter (enten de er muslimske eller ikke), eller ha mannlig lærer i faget. Foreldrene krever i stedet opplæring i egne jentegrupper og med…

I vår nye tid er kampen for Europas ånd igjen blitt en kamp på liv og død. Men først og fremst pågår kampen i dag mellom de anstendige og oss uanstendige. De anstendige som ikke er villige til å ofre et eneste privilegium, mot dem som mener at vi ikke har råd til å snakke rundt grøten, til å bli med på narredansen rundt Muhammed og islam. I sistnevnte kategori stiller danske Trykkefrihedsselskapet (TFS), som neste helg feirer 10-årsjubileum. Mot alle vindmøllene også i det noe barskere debattklimaet i Danmark, har TFS så langt vunnet slagene. Hvem som vinner kampen, avgjøres antakelig innen få år.

Å summere opp februar måned på de britiske øyene hva gjelder multikulturalisme, integrering og islam, er nærmest en rystende opplevelse. Blant annet sier en muslimsk kvinnelig advokat at britene må slutte å dyrke ytringsfriheten og kaller britene for kafir. Så mye for den utdannelsen. Et stygt knivangrep på en sikh ble først av media omtalt som rasemotivert. Så viste det seg at mannen var konvertitt, og på jakt etter nettopp kafir.

Vi har sett mange norske toppolitikere i moskeer – et kjært sted for dem – og vi har sett dem i dialogmøter med talspersoner for moskeer og islamske bevegelser. Vi har sett dem feire muslimenes julaften, Id. Men har vi noen gang sett en Stoltenberg, en Bondevik, en Solberg, skulder ved skulder med en frafallen muslim? Et menneske som virkelig har tatt en risiko for brutale represalier ved sitt åpne personlige valg – i motsetning til de som velger å være i den ufrie folden? Jeg har aldri sett det. Har du?

Når noen gjør noe i islams navn – har det så noe med islam å gjøre? Ja, det har noe med islam å gjøre, men det har vel så mye med bakgrunnen til personen å gjøre. Islam kan nemlig tolkes på mange forskjellige måter. Alt vi har opplevd, den oppdragelsen…

De islamistiske drapene i Paris og København har fått store deler av den kulturelle eliten til å reprodusere de siste 30 års flosker og således fått dem til å avsløre seg selv som politiske analfabeter, skriver politisk kommentator Erik Holstein i nettavisen Altinget. Holstein er journalist og forfatter og har…

Hver tidende britiske muslim sier rett ut at de støtter terroristene i Paris. En av fire britiske muslimer er enige i følgende utsagn: ”Jeg har en viss sympati for motivene bak angrepene på Charlie Hebdo i Paris.” En av fire avviser dette utsagnet: ”Voldelige handlinger mot dem som publiserer bilder av profeten Muhammed kan aldri rettferdiggjøres.” Mens i Sverige "flyter" hyllest til terror på nettet fra "vanlige" jenter og gutter.

To av HRS sine forslag for å begrense islamsk ekstremisme, er nå vedtatt i Østerrike. Forbud mot utenlandsk finansiering av muslimske organisasjoner (les Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait, Iran, De forente emiratene), og påbud om å predikere på tysk.

Vi lever i en dramatisk skjebnetid. I løpet av fem til ti år kan Europas fremtid være beseglet grunnet særlig kaoset i Midtøsten og en innvandring uten verdimessig bærekraft. Vi trenger nå politiske ledere som tar ansvar og samler seg uten partipolitiske faner og skaper en bærekraftig politikk for Norges fremtid.

Svenskene har satset millionbeløp for å rekruttere innvandrere til arbeidslivet. Man har kjørt et prosjekt der man har ansatt innvandrere som såkalte ”etableringspiloter”. Så ser det ut til å at de gode intensjonene torpederes i klanmentalitet, korrupsjon og endog rekruttering til terror-”arbeid”.

Den yndede talen fra islamapologeter og den politiske venstrefløyen har år ut og år inn vært stakkarsliggjøring av unge muslimer som velger den antidemokratiske veien. Vi som kan lese, har sett at dette ikke kan stemme. Terrorister og ekstremister har ofte – men ikke alltid – både utdannelse og en levestandard minimum på gjennomsnittet. Det så vi da identiteten til de bak 9/11 ble kjent, det samme da bombene smalt i London i 2005. Hva gjør man da med ”integreringsarbeidet”?