Eksterne skribenter

Har det noe med Islam å gjøre?

Når noen gjør noe i islams navn – har det så noe med islam å gjøre? Ja, det har noe med islam å gjøre, men det har vel så mye med bakgrunnen til personen å gjøre. Islam kan nemlig tolkes på mange forskjellige måter. Alt vi har opplevd, den oppdragelsen…

Når noen gjør noe i islams navn – har det så noe med islam å gjøre?

Ja, det har noe med islam å gjøre, men det har vel så mye med bakgrunnen til personen å gjøre. Islam kan nemlig tolkes på mange forskjellige måter. Alt vi har opplevd, den oppdragelsen vi har fått og de relasjonene vi har inngått i, gir oss en ryggsekk av erfaringer som vi bruker når vi tolker – enten det er omverdenen eller religiøse skrifter. En som har blitt oppdratt i en patriarkalsk, hierarkisk kultur der aggresjon er ønskelig, vil kunne være enig i en tolkning som fremmer kvinneundertrykking, aggresjon og vold. Annet er ikke å vente.

Vestlige kvinner som konverterer til Islam, vil igjen kunne si at islam er fred og ikke på noen måte kvinneundertrykkende. Siden de selv har vokst opp i en kultur som legger vekt på likestilling, fokuserer de på de vers som styrker kvinnens posisjon.

hege_banner_rights_special_778x150

Den islamske kurven

Den svenske islamforskeren Jan Hjärpe har utviklet begrepet «den islamske kurven». Hjärpe forklarer hvordan en «kurv» blir fylt av religionen. Dette er en kurv og ikke en tett bøtte, siden mye kan forsvinne og nye ting kan komme inn. Han mener at en del av innholdet i kurven alltid finnes der latent. Det er ikke alltid man har bruk for hele pakken. Man henter fram det som er relevant for den situasjonen man befinner seg i.  De religiøse begrunnelsene ville igjen forsterke praksis og denne praksisen ville virke bestemmende for hva man tok ut av kurven.

Mange oppfatter Islam som en aggressiv religion, mens andre igjen mener at Islam kan er en fredens religion. Det kommer an på hva man tar ut av «kurven» og hvordan man tolker dette.

Flere muslimer tar likeverd, godhet og fred ut av kurven. De er det heldigvis mange av. Andre igjen plukker ut noe helt annet og formidler gjerne dette videre.

Sharia

Hva så med sharia? Går det an å tolke dette bort?  Professor i religionsvitenskap og muslim Anne Sofie Roald skriver om dette i boken «Er muslimske kvinner undertrykt?» (s 37):

I stedet for å være et fiks ferdig regelverk, finnes det stort rom for tolkninger innenfor rammen av sharialoven. […] Denne fleksibiliteten gjenspeiles av betydningen av ordet ’sharia’ – ’veien til vannhullet’, det vil si menneskets vei til Gud, som er livets kilde. Det finnes flere veier til samme vannhull. […] Kjønnsrolleforskeren Zia Mir-Hosseini mener at sharialoven aldri har vært ment å skulle være annet enn leveregler for den enkelte troende muslimen.

Gamle tankemønstre

Midt-Østen og Nord-Afrika er preget av at hierarkiske og patriarkalske strukturer gjennomsyrer samfunnet. Samtidig er det få som har lang utdanning. Tolkningen av Islam blir deretter.

Etter at mange fra denne regionen flyttet til Europa, tentes et håp om en nytolkning av Islam – da mer i pakt med vestlige verdier. Det virker som om det er en lang vei å gå. Det at mange muslimer tar avstand fra våre vestlige verdier og lever i subkulturer, er nok en viktig grunn til at det ser ut til å gå motsatt vei.

Gamle tankemønstre reproduseres og forsterkes. Oppdragelsesmetodene er utviklet i et helt annet samfunnsystem og fungerer dårlig i Norge. Dermed bli barn skadelidende. Som en pakistansk mor sa:

Pakistanske barn lærer av seg selv ved å se på andre hva som gjøres, men her i Norge må vi som foreldre lære å fortelle og forklare barna. Vi må lære barna alt. Men i Pakistan så ser og registrerer barna ting, og lærer på den måten av seg selv. Foreldrene trenger ikke å lære barna ting i Pakistan.

Når foreldrene ikke er klar over at passiv læring ikke fungerer i Norge, lærer barna verken sitt eget språk eller norsk skikkelig. Begrepsapparatet de utvikler er ikke egnet til avansert og abstrakt tenkning.

I et patriarkalsk samfunn uten fungerende ordensmakt, er det meningsfullt å oppdra guttene til å være aggressive og mistroiske. Siden det er viktig at familien holder sammen mot ytre fiender, må barna oppdras til lydighet. For stor selvstendighet kan true samholdet. Med en slik oppdragelse er barna dårlig forberedt for deltakelse i vårt høyteknologiske, demokratiske samfunn.

Det er vanskelig å endre holdninger, for ikke å snakke om hvor vanskelig det er å forkaste sine gamle verdier. Oppdragelsen forblir derfor ofte autoritær og barna oppmuntres ikke til selvstendig tenkning.  Kontakten med egne følelser blir dårlig, og med en ytrestyrt oppdragelse har man en tendens til å legge skylden på andre. Man går da inn i en offerrolle og biter lettere på konspirasjonsteorier.

For ordens skyld vil jeg vil igjen minne om at dette ikke gjelder alle innvandrere fra kollektivistisk orienterte samfunn, men nok til at vi må ta tak i dette.

Løsning

Barna bør få en oppvekst som forbereder dem på et liv i Norge. Mange foreldre har ikke forutsetninger for å klare dette, og barnehagen blir da et godt supplement. Utfordringen er at barnehage og skole vektlegger verdier som foreldre kan være uenige i. Barn som blir for selvstendige, tenker kritisk og vil ta egne valg, vil kunne møte sanksjoner hjemme. Men det er maktpåleggende at nye generasjoner blir i stand til tenke selvstendig og dermed kunne ta et oppgjør med en tolkning av Islam som går på tvers av våre grunnleggende verdier. Det kan bli en hard kamp om sinnene!