Integrering og integreringspolitikk

De radikaliserte er som Osam bin Laden: kommer fra velstående familier

Den yndede talen fra islamapologeter og den politiske venstrefløyen har år ut og år inn vært stakkarsliggjøring av unge muslimer som velger den antidemokratiske veien. Vi som kan lese, har sett at dette ikke kan stemme. Terrorister og ekstremister har ofte – men ikke alltid – både utdannelse og en levestandard minimum på gjennomsnittet. Det så vi da identiteten til de bak 9/11 ble kjent, det samme da bombene smalt i London i 2005. Hva gjør man da med ”integreringsarbeidet”?

Velstående og godt utdannet. Dette er den overordnede konklusjonen i internasjonale studier av unge europeiske islamister. De velger bevisst å snu ryggen til samfunnet vårt, skriver Aftenposten

Det groteske drapet av soldaten Lee Rigby stod studenter ved University of Greenwich bak. En lege var arkitekten bak terrorangrepet mot flyplassen i Glasgow. Ved Høyskolen i Oslo og Akershus hjernevaskes unge i shariaens fortreffeligheter: http://www.memritv.org/clip/en/4027.htm Henrettelser og pisking.

Hassan Abdi Dhuhulow, som tok quiztest på gjester på kjøpesenteret i Nairobi før han og medsammensvorne drepte på bestialsk vis, var dog en sosial taper uten utdannelse. Så bildet er langt fra ensartet, men bildet gir en tydeligere retning nå, i motsetning til hva mediene tidligere har rapportert.

hege_banner_rights_special_778x150

Ifølge en forskningsrapport fra Queen Mary University of London og en studie fra det franske senteret CPDSI som arbeider for å forhindre radikalisering, er det flest unge med god utdannelse, og som kommer fra velstående familier, som blir radikalisert fremfor arbeidsledige og marginaliserte. Queen Mary-rapporten viser at det er større risiko for at unge fra familier med en inntekt på over 75 000 pund som blir radikalisert.

Ateister

Franske CPDSI har samlet informasjon om rundt 200 familier som har opplevd at deres sønner eller døtre er blitt radikaliserte. Tallene deres viser at:

*70 prosent av de unge kommer fra familier som er ateister.

*70 prosent av dem er fra middelklassen.

Nyansert bilde

– Disse studiene bidrar til å nyansere bildet av dem som blir radikalisert, sier terrorismeforsker Magnus Ranstorp, leder av EUs Radicalisation Awareness Network (RAN).

Ranstorp understreker at bildet av de radikaliserte er sammensatt. Kontekst og hva som skjer i verden har også betydning.

– Forskning på radikaliserte som støtter voldshandlinger, er svært interessant. Noen få av dem tar skrittet ut og blir voldelige.

Den franske sosiologen Farhad Khosrokhavar er ekspert på radikalisering. Han deler jihadist-rekruttene inn i to grupper: unge fra forstedene og unge fra middelklassen.

– Disse ressurssterke ungdommene som reiser til Syria, er et relativt nytt fenomen.

Uten idealer

Han tror at ungdommene fra velstående familier føler at de lever i et samfunn uten idealer.

– Islam svarer på deres ønske om idealer og gir dem en følelse av å være til nytte. Mange av dem er konvertitter og kommer fra familier uten tilknytning til Islam, sier han.

Til den danske avisen Information sier den italienske forskeren Lorenzo Vidino og den danske professoren Jytte Klausen som leder et forskningsprosjekt om jihadisme at bildet av den typiske terrorist som en frustrert ung innvandrer fra sosialt dårlige kår er alt for forenklet. Klausen sier at hennes forskning viser at de radikaliserte er godt utdannet, men velger et liv i utkanten av vestlige samfunn.

Kommunikasjonsdirektør i PST, Trond Hugubakken, mener de har god kontroll over de omtrent 70 personene som de vet har reist fra Norge til Syria.

– En overvekt av disse personene har lav utdanning og har en løs tilknytning til arbeidslivet. Dette er basert på fakta, ikke forskning.

Hugubakken gjør det likevel klart at ting endrer seg raskt, og at det bildet som PST ser i dag, fort kan endre seg.

Nettopp dette er en hovedgrunn til at HRS lenge har ment at organisasjoner som Islam Net ikke må gis legitimitet av offentlige institusjoner og medier, sistenevnte særlig aktuelt all den tilddette nettets leder, Fahad Qureshi, behandles som en demokratisksinnet islamekspert av både NRK og Aftenposten.

Dagens viktige artikkel hos samme Aftenposten kan kanskje endre denne policyen?

De nevnte studiene vitner om at integrering egentlig kun handler om et moment: det verdimessige. Og det er her islam kommer inn som det verdimessige hinderet. Kan politikeren ta til seg dette i det videre arbeidet?